1858: Josef Radetzky døde i Milano. Komponisten Johann Strauss d.e. gjorde navnet hans udødelig med «Radetzkymarsj», et bestillingsverk skrevet i 1848 som en hyllest til den østerrikske feltmarskalken. Josef Radetzky vervet seg til den østerrikske hæren som 19-åring i 1785. Han ble utnevnt til feltmarskalk i 1836 og regnes som Østerrikes fremste hærfører i første halvdel av 1800-tallet. Radetzky var fortsatt i tjeneste da han døde av lungebetennelse, 91 år gammel. Han hadde da 72 år bak seg i det militære. I løpet av denne tiden hadde han tjent under fem keisere og deltatt i 17 felttog. Marsjen som bærer hans navn, er som regel finalenummeret under Wienerfilharmonikernes årlige nyttårskonserter i Wien.
1885: Forfatteren, naturforskeren og forstmannen Peter Christen Asbjørnsen døde i Kristiania, 73 år gammel. Asbjørnsen er mest kjent for samlingene med norske folkeeventyr som han utga sammen med Jørgen Moe i 1840-årene. Under eget navn ga han også ut gjenfortellinger av huldreeventyr og folkesagn. Fra omkring 1850 så Asbjørnsen seg ferdig med eventyrene inntil videre og ga seg i kast med studier av naturvitenskap og nasjonaløkonomi. Hans skrifter fra denne perioden omfatter titler som «Om Myrdyrkning» (1856) og «Torv og Torvdrift» (1858). I 1864 ga han ut kokeboka «Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog» under pseudonymet Clemens Bonifacius.
1953: Samuel Becketts teaterstykke «Mens vi venter på Godot» hadde urpremiere i Paris. Den demonstrativt handlingsfattige historien dreier seg om to landstrykere, Vladimir og Estragon, og deres ørkesløse venting på en mystisk tredjeperson (Godot) som aldri kommer. Forfatteren selv nektet konsekvent å gi noen forklaring på hvordan det merkelige stykket skulle forstås, og så seg grundig lei på de mange tolkningsforlagene som ble lansert av kritikere og litteraturvitere. «Hvorfor folk må vanskeliggjøre noe som er så enkelt, kan jeg ikke begripe,» uttalte han i 1955. Kritikeren Vivian Mercier i avisen The Irish Times oppsummerte stykket som «a play in which nothing happens – twice.» «Mens vi venter på Godot» regnes som et av de sentrale verkene i etterkrigstidens absurde teater.
(©NTB)
