1841: John Tyler avla ed som USAs 10. president. Tyler hadde vært visepresident under William Henry Harrison, og da Harrison døde av lungebetennelse etter bare 31 dager i Det hvite hus, ble Tyler den første visepresidenten som rykket opp til president. Den nybakte presidenten var slaveeier og aristokrat fra Virginia. Han knesatte raskt prinsippet om at en forfremmet visepresident skulle ha uinnskrenkede presidentfullmakter, noe som av historikere er blitt betegnet som hans viktigste politiske arv. For øvrig huskes Tylers presidentperiode kanskje først og fremst for innlemmelsen av den uavhengige staten Texas i Amerikas forente stater. Da hans kone Letitia døde i 1842, ble John Tyler den første amerikanske presidenten som ble enkemann mens han satt i embetet.
1893: Historiens lengste boksekamp ble utkjempet i The Olympics Club i New Orleans. Kampen sto mellom Andy Bowen, regjerende sørstatsmester i lettvekt, og utfordreren Jack Burke. Bokserne var motivert av en pengepremie på 2500 dollar til vinneren, en klekkelig sum etter datidens pengeverdi. Kampen trakk så til de grader ut at mange tilskuere sovnet i setene sine. Begge bokserne ble slått i kanvasen flere ganger, men klarte hver gang å kreke seg opp igjen. Omkring runde 45 hadde begge brukne hender. Siste slag ble registrert i runde 104, deretter sirklet bokserne for det meste rundt hverandre. Etter 110 runder (hver på tre minutter) blåste dommeren av og erklærte kampen for uavgjort. Bataljen hadde da vart i sju timer og 19 minutter. Det fortelles at Jack Burke hadde brukket hver eneste knokkel i hendene og holdt sengen i seks uker etter kampen.
1896: Film ble første gang vist offentlig i Norge på Circus Varieté i Kristiania. Visningen var også den første i Skandinavia. Kveldens arrangører var de tyske kinopionerene Max og Emil Skladanowsky, som forbløffet publikum ved å vise ni korte filmopptak på et medbrakt lerret. Circus var et forsamlings- og forlystelseslokale som ble brukt til en rekke ulike formål. Den første permanente kinoen i Norge, Kinematograf-Theateret, åpnet i Kristiania i 1904. I årene som fulgte, åpnet kinematografer i en rekke norske byer. I 1913 vedtok opprettet Stortinget kinoloven og opprettet Statens filmkontroll, som skulle godkjenne alle filmer før de ble vist offentlig. Retningslinjene for organet var nedfelt i kinolovens § 8, der det het at «de sakkyndige må ikke godkjenne billeder, hvis forevisning de mener vilde stride mot lov eller krenke ærbarhet eller virke forrående eller moralsk nedbrytende.»
(©NTB)
