1771: Kong Adolf Fredrik av Sverige døde av forspisning på Stockholms slott. Kongen skal først ha satt til livs et klekkelig aftensmåltid bestående av kjøtt, surkål, neper, hummer, kaviar og varmrøykt sild. I anledning fastelavnshøytiden ble kongen så servert en dessert av hetvägg, en slags forløper for moderne fastelavnsboller. Ifølge overleveringene skal han denne kvelden ha fortært ikke mindre enn fjorten slike boller, skylt ned med hans foretrukne akkompagnement av champagne, før han utåndet i en stol. Ettertiden har diskutert om det virkelig var bollene som ble kongens bane, eller et udiagnostisert slag. Adolf Fredrik karakteriseres av historikere som en svak regent, men huskes også som en kjærlig familiefar og gjestfri vert. Valgspråket hans var «salus publica salus mea» – statens velferd er min velferd.
1947: En av de største meteorittene som har truffet jordkloden i nyere tid slo ned i Sikhote-Alin-fjellene øst i Russland. Klokken var omkring halv elleve om formiddagen da øyevitner så en ildkule på himmelen som lyste så sterkt at den overstrålte sola. I neste øyeblikk lød et drønn som kunne høres på 30 mils avstand. Det antas at jernmeteoritten hadde en vekt på mellom 70 og 100 tonn da den traff bakken, og fragmenter av den ble funnet så dypt som seks meter ned i jorda. Forskere har anslått at kloden én gang hvert hundreår rammes av et himmellegeme som er stort nok til å utslette en millionby. Derimot regner det årlig flere titusener av ørsmå meteoritter over planeten. Nedslagene fører uhyre sjelden til personskader – et unntak forekom i Alabama i 1954, da en kvinne ble truffet av en meteoritt i sin egen stue mens hun lå og sov middag. Kvinnen kom fra opplevelsen med et gigantisk blåmerke.
1974: Forfatteren Aleksandr Solsjenitsyn ble utvist fra Sovjetunionen. Fire år tidligere hadde Solsjenitsyn fått Nobelprisen i litteratur «för den etiska kraft varmed han fullföljt den ryska litteraturens omistliga traditioner». Sentralt i Svenska Akademiens begrunnelse sto romanen «En dag i Ivan Denisovitsj’ liv» fra 1962, der den forhenværende straffangen Solsjenitsyn skildret hverdagen til politiske fanger i de sovjetiske Gulag-leirene. I 1973 tok han igjen for seg det sovjetiske fangeleirsystemet i «Gulag-arkipelet». Boka ble for sterk kost for landets kommunistregime, som svarte med å frata forfatteren hans sovjetiske statsborgerskap. Solsjenitsyn levde senere i eksil i Vest-Tyskland og USA. Han vendte hjem til Moskva etter Sovjetunionens sammenbrudd, og ble boende der til sin død i 2008.
(©NTB)
