I Norge er det mange som skal redde verdens miljø. Selvsagt er det viktig å redusere alt som påvirker miljøet negativt, men her i landet er det nok mange som har tatt en vel stor dose med Møllers tran. Vi skal bli verdensmestre også på miljøområdet er omkvedet. Det betyr overgang til alt som har med fornybar energi å gjøre koste hva det koste vil.  Problemet er at det vi sparer i lille Norge nærmest er en mikroskopisk andel av all den forurensning vi ser i verden i dag. Et annet spørsmål er om vi sparer noe som helst.

Forny vannkraftanleggene – det bidrar

For min del har jeg alltid vært opptatt av vannkraft. Utbyggingen av vannkraften har vært en velsignelse for Norge. Og vannkraften er fornybar. Ved å modernisere mange av de gamle vannkraftanleggene vi har, kan vi øke produksjonen betydelig – og det kan vi gjøre uten å ødelegge en eneste naturperle. Men dette har det vært stor motstand mot.  Ja, fornyer vi vannkraftanleggene kan økt strømproduksjon fra vannkraft totalt utkonkurrere nye vindkraftanlegg.

Jeg forstår ikke motstandere av vannkraft som nå applauderer at det bygges vindkraftturbiner på alle fjell. Heldigvis begynner vanlige folk å våkne. De ser at den nære naturen rundt dem blir ødelagt – og det for all fremtid. Men disse problemene blir bagatellisert av de som elsker vindmøller.

Elektrisk fremdrift skal redde verden

Nå er politikken at alt som drives med bensin, diesel og annen styggedom skal erstattes med elektriske motorer. Politikerne har innført fantastiske fordeler for dem som kjører el-bil. Men politikerne gir seg ikke der. Nå skal også busser, lastebiler og ikke minst ferjer bli elektriske. Problemet er at dette blir veldig dyrt. Og nå kommer medaljens bakside frem. Denne overgang til «el» er så kostbart at nå må alle billettpriser økes samtidig som tilbudet reduseres. Ute i distriktene blir selvsagt alle prispåslag for et redusert tilbud katastrofalt. Men hva betyr det? Politikerne toer sine hender for de har jo bidratt til å redde kloden. Og «menigheten» jubler.

Politikere er vanligvis opptatt av kost/nytte, men på dette området synes dette å være helt glemt.

Resirkulering skal også redde verden

Norge er også verdensmestre i resirkulering. Folk bli pålagt å sortere søppelet sitt i ulike fraksjoner. Myndighetene kjører store «opplysningsaksjon» samtidig som de vet at mye av denne resirkuleringen er en stor bløff. Det meste av søppelet blir kjørt i den samme kverna eller i den samme forbrenningsovn okke som. Ja, ofte blir søppelet kjørt over lange strekninger for så å bli «behandlet».

Men også her er det bygget opp en stor menighet. Helt fra barnsben av blir man hjernevasket til å tenke søppel.

Selvsagt skal man ta vare på søppelet. Men i stedet for å bruke milliarder av kroner på å rydde opp i søppelberget kunne man kanskje brukt større ressurser på å hindre at alle de farlige stoffene kommer ut i naturen. Man kunne kanskje stilt krav til produsenter av all verdens emballasje slik at man allerede i første ledd kunne ha minimert problemene som vi nå ser ute i naturen.

Selvsagt er mye blitt bedre

Mye er selvsagt blitt bedre på alle områder når det gjelder energiforbruk, forurensning og søppelhåndtering. Før var det vanlig – i alle fall langs kysten – å kaste alt søppel på sjøen. Da var det liksom borte for alltid. Heldigvis var det ikke så mye plast i søppelet den gangen. Nå har vi tatt ansvar – og søppelet blir samlet inn. Men det kunne ha blir gjort langt rimeligere enn det vi ser i dag. Kanskje vi skal slutte med å lure oss selv?