I alle partier vokser de frem – de fremmelige broilerne som kan alt og som dermed kan svare på alt. De er eksperter på det meste. Konkurransen er stor om å komme med i Dagsnytt 18. Det er den store drømmen for mange. For disse broilerne er ingen spørsmål for store – de kan alt uansett. Ja, de er kunnskapsrike, men de forstår likevel ikke alt.

Men en ting skal de ha. De har evnen til å stikke seg frem. De har lært seg hva nettverk betyr – og de har selvsagt lært seg maktspillet. De har lært seg hvordan de kan klatre opp gjennom parti og organisasjoner som de «infiltrerer». Deres drøm er en gang å bli fremtidens ledere. Noen vil helt sikkert bli det for de har kampvilje og energi så det holder.

Hva med respekten?

Jeg var også opptatt av politikk i min ungdom, men jeg tror at jeg hadde mer respekt for hva eldre politikere sto for enn hva dagens skråsikre broilere har. Ja, for skråsikre og selvbevisste er de sannelig.

Høy moral

Det som skremmer meg, er at dette er unge mennesker med en veldig høy moral. De har brukt Metoo og alt annet for det det er verdt i sin kamp for posisjoner. Selvsagt var det på høy tid å rydde opp i både ulike partier og i mange organisasjoner hvor det til tider har vært en veldig frynset moral. Men i motsetning til hva som skjer i det vanlige rettsvesenet, er det innført egne regler for å dømme i dette miljøet. Mange «overgripere» er dømt til den evige fortapelse selv om de ikke er dømt av noen offentlig rett.

Jeg legger ellers merke til at mange av de unge broilerne lett blir krenket. De kan bli krenket av det minste.

Livet er ikke bare en dans på roser

Jeg kjenner mange av dem som har vært store ledere i Norge i løpet av de siste 50 årene.  For mange av dem har livet ikke bare vært en dans på roser. Men gjennom motgang og kamp er de også brynet til å ta på seg viktige lederverv. De har ikke fått alt gratis. Gjennom livet har de opparbeidet seg en erfaring. De aller fleste har også et yrkesliv bak seg.

Pass på hvem som sitter ved roret

Problemet med dagens unge broilere er at de aldri har hatt en «skikkelig» jobb. De er enten halvstuderte eller helstuderte «røvere». Men de har aldri hatt en vanlig jobb. De har gått rett fra studier og inn i partier og organisasjoner. Og derfra har de startet jakten på posisjoner. Jeg kan ikke forstå at disse menneskene får den helhetlige erfaringen som kreves for å være en god leder.

Det er viktig at partiene ser hva det kan føre til om broilerne får styringen for tidlig. Arbeiderpartiet har sannelig fått merke konsekvensene av at folk som aldri har hatt enn vanlig jobb, nå sitter med innflytelse. I Arbeiderpartiet sentralt er det broilere og akademikere som har overtatt roret. De har mistet evnen til å snakke med dem som så langt har vært grunnfjellet i det partiet. Det kan bli skjebnesvangert. Etter mitt syn er dette også farlig for demokratiet. Makten flyttes over til byråkrati og foretak som står utenfor folkevalgt kontroll.