Annonse
Annonse
Olav Rommetveit, leder for Zephyr som står bak vindkraftutbyggingen på Haramsfjellet, forsøker å legitimere sin virksomhet med påstander om at vi skal «nå klimamålene i 2030» og «være en ledende produsent av fornybar energi». Illustrasjon: Christina Fjeldavli
Olav Rommetveit, leder for Zephyr som står bak vindkraftutbyggingen på Haramsfjellet, forsøker å legitimere sin virksomhet med påstander om at vi skal «nå klimamålene i 2030» og «være en ledende produsent av fornybar energi». Illustrasjon: Christina Fjeldavli

I Khaled Hosseinis roman Drageløperen (2008) møter vi Amir som blir født i Kabul på 1960-tallet. Den velstående faren, Baba, forklarer for sønnen at det kun finnes én forbrytelse, og det er tyveri. Drap er tyveri av liv. Løgn er tyveri av sannhet.  

Jørgen Åkre, styremedlem i Nei til vindkraftverk på Haramsøy, beskriver den pågående vindkraftutbyggingen på Haramsfjellet som «et ran av urørt natur», altså et grovt tyveri. På Haramsfjellet er det registrert 47 rødlistede fuglearter. Fjellet er også levestedet til et høyt antall arter uten rødlistestatus. Både rødlistede og ikke-rødlistede arter blir nå frastjålet sine leveområder. Folk på Haramsøya blir frastjålet nærnaturen sin, roen og stillheten. Også mye av boligverdien stjeles fra dem.

– Det beste for klimaet er å spare naturen

«Hvis du bare fokuserer på å løse klimautfordringene, risikerer du å ødelegge naturen», hevder Signe Nybø, som er forskningssjef ved avdeling for terrestrisk naturmangfold ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Ifølge NINAs omfattende oppsummeringsrapport «Karbonlagring i norske økosystemer», er syv milliarder tonn karbon lagret i norsk natur, noe som tilsvarer 500 ganger så mye CO2-ekvivalenter som Norge slipper ut av klimagasser hvert år. NINA har derfor konkludert med at det beste vi kan gjøre for klimaet er å spare naturen.

Tyveri av sannheten

Olav Rommetveit, leder for Zephyr som står bak vindkraftutbyggingen på Haramsfjellet, forsøker å legitimere sin virksomhet med påstander om at vi skal «nå klimamålene i 2030» og «være en ledende produsent av fornybar energi» (Firdaposten, 30. januar 2020). Rommetveit unnlater å forklare hvordan industrialisering av Haramsfjellet i praksis skal kunne bidra til å dempe global oppvarming. Ifølge NINA er bevaring av natur vårt viktigste klimatiltak. Skal vi stole på oppdatert forskning om karbonlagring i norske økosystemer, har Rommetveit fremsatt uriktige påstander i sitt innlegg i Firdaposten 30. januar 2020. Hvis det virkelig lagres enorme mengder karbon i naturen, som NINA hevder, kan det umulig være klimavennlig å endevende myra, slik Stangeland gjør på Haramsfjellet, på oppdrag fra Zephyr. Uansett om Rommetveit tror på det selv eller ikke, må det regnes som et tyveri av sannheten å kalle vindkraftutbyggingen på Haramsøya for et klimatiltak.

Tyveri av ungdommers engasjement

Løgnen om at ofring av natur skal kunne hindre global oppvarming har muliggjort enda en forbrytelse; nemlig tyveriet av ungdommers engasjement. Idealistiske ungdommer har trodd på vindindustriens kommersielle klimanarrativ. Den ene etter den andre har latt seg fange, som fluer i et edderkoppnett. Det er vondt å innse at man har blitt frastjålet sannheten. Kanskje vil man i det lengste unnlate å innrømme det, både for seg selv og andre? Kan dette være en av grunnene til at Natur og ungdom ennå ikke har tatt et oppgjør med organisasjonens mildt sagt uheldige uttalelser i vindkraftsaken? 

«Natur og Ungdom krever at det blir bygd ut norsk vindkraft som produserer til sammen 20 TWh innen 2020», lyder det freidig på organisasjonens nettside i et innlegg datert 27. februar 2012, signert daværende sentralstyremedlem Stine Østnor. Av hensyn til andre arter «mener NU at vindparker som planlegges i områder med mange [min utheving] rødelista arter ikke burde bygges ut». Hvor mange rødlistede arter som må befinne seg i et område før NU vil kreve vern, blir det imidlertid ikke opplyst om.

Skryter av grønne sertifikater

I et innlegg datert 13. mars 2012 skryter NU av de grønne sertifikatene, en ordning organisasjonen bidro til å presse igjennom. Under overskriften «Grønt lys!» informeres det om at «de første vindmøllene finansiert med støtte av grønne sertifikater er oppe i drift og snurrer så det suser i Time kommune i Rogaland». Hvor mange rødlistede, og ikke-rødlistede, arter som mistet leveområdene sine da vindkraft ble bygget ut i Time kommune, ser ikke ut til å oppta NU i dette innlegget, som er ført i pennen av Kasper Sandal. «Kraftsituasjonen i Norge er helt fantastisk. Vi har aldri hatt noe å klage over, og vi kommer sannsynligvis ikke til å få det heller», spår han.

Natur og ungdom: Klimaet trenger vindkraften

Gaute Eiterjord var leder for Natur og ungdom fra 2018-2020. 23. mai 2019 stilte han opp til et slags intervju på nettsiden til vindkraftutbyggeren Norsk Vind. «Klimaet trenger vindkraften», hevder Eiterjord i intervjuet. Han trekker frem utbyggingen av Høg-Jæren som et eksempel på et «akseptabelt prosjekt». Også Naturvernforbundet har vært positive til vindindustrien, men utbygging på Høg-Jæren advarte de mot allerede i 2003, i en uttalelse til Norges vassdrags- og energidirektorat datert 30. august. Under overskriften «Største naturinngrep på Jæren siden istiden» skriver Naturvernforbundet følgende:
«Søknaden fra Jæren Energi AS om å bygge inntil 40 vindmøller på Høg-Jæren, må avvises krever Naturvernforbundet i en uttalelse til NVE. Vindmøllene representerer det største enkelte naturinngrepet på Jæren siden istiden. Mølleparken vil [gi] betydelige svært negative inngrep i et verneverdig natur- og kulturlandskap med store kvartærgeologiske, botaniske og ornitologiske verdier.» Dette var altså «et akseptabelt prosjekt», ifølge NUs leder i 2019.

Therese Hugstmyr Woie overtok som leder for Natur og ungdom i januar 2020. I et innlegg på NUs nettside datert 18.10.2020, gjengir hun organisasjonens innspill til det reviderte konsesjonssystemet for vindkraft på land. Innlegget viser at NU fortsatt ser på vindkraftutbygging som et klimatiltak. Woie skriver: «Når vi godtar inngrep fra vindkraft i dag, så må det være fordi det føres en svært ambisiøs klimapolitikk som krever fornybar energi forholdsvis raskt.» Det å bygge ut vindindustri kan altså være et ledd i «en svært ambisiøs klimapolitikk», ifølge NUs doxa (virkelighetsoppfatning). Påstanden rimer dårlig med NINAs rapport «Karbonlagring i norske økosystemer», hvor det konkluderes med at det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred. Av en eller annen grunn unnlater NU å ta denne forskningen innover seg. Organisasjonen tviholder på en ikke-dokumentert forestilling om at vindkraftutbygging kan bremse global oppvarming, og at utbygging bør skje også før man har satt inn andre mulige tiltak, som energiøkonomisering, effektivisering av allerede eksisterende vannkraftanlegg og forskning på geotermisk energi.

Natur og ungdom: «Friluftsliv, estetikk og støy» skal tillegges liten vekt.

NU foreslår i sitt innspill til revidert konsesjonssystem for vindkraft på land «et hierarki for hensynene», hvor  «konsekvensene for utrydningstruede arter og naturtyper, samisk næringsutøvelse og nærhet til nett må veies lang tyngre enn friluftsliv, estetikk og støy». At Natur og ungdom vil skåne utrydningstruede arter og naturtyper, og i tillegg beskytte samisk reindrift, er selvfølgelig svært positivt. Det virker imidlertid svært lite gjennomtenkt når organisasjonen anbefaler at «friluftsliv, estetikk og støy» skal tillegges liten vekt.

Friluftsliv og vindkraft

«Hvis vi skal bevare friluftslivet slik vi kjenner det, er det viktig at de som vokser opp i dag også har et forhold til allemannsretten. Den er en viktig forutsetning for at naturen skal fortsette å være tilgjengelig for alle», sier Siri Meland, fungerende generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Mener virkelig NU at allemannsretten skal vike og at vindindustrien skal få lov til å beslaglegge folks nærnatur? Mener NU at arter som lever i områder hvor det bedrives friluftsliv ikke har livets rett? Hvordan kan en organisasjon som har «Natur» i navnet ivre for en svært arealkrevende industri som fordrer massiv nedbygging av natur?

Estetikk og vindkraft

Estetikk er, ifølge Store norske leksikon, «tradisjonelt det område av filosofien som undersøker grunnlaget og lovene for det skjønne i kunsten og naturen. Begrepet brukes også om de oppfatninger og metoder som gjør seg gjeldende hos en kunstner eller håndverker i arbeid, eller når man bedømmer sanseinntrykk fra kunst, natur, ting, omgivelser, atmosfære, og så videre i forhold til skjønnhet. Estetikk i vid forstand reflekterer over vår sanselige måte å være i verden på.» Hvor tung er den estetiske kompetansen i NU? Har organisasjonens leder faglig grunnlag for å vurdere betydningen av estetikk?

Støy og vindkraft

Det tredje som blir foreslått nedprioritert er hensynet til støy. Kjenner NU til de ulike sammenhengene mellom hørbar støy, infralyd og diverse helseplager? Har NU kunnskap om hvordan støy og infralyd påvirker insekter, fugler, dyr og mennesker? Når NU skriver at de vil foreslå at hensynet til «friluftsliv, estetikk og støy» nedprioriteres, blir det lite gjennomtenkte også synlig i det språklige, for strengt tatt er det vel ikke «støy», men stillhet NU vil nedprioritere?

Har sannheten blitt stjålet for mange ganger ?

Olav Rommetveit i Zephyr lever av vindkraftutbygging. Han tjener penger på det. Jeg gjetter at Natur og ungdoms medlemmer i høyere grad er drevet av idealisme. Nå i 2020 er naturødeleggelsene synlige for alle som kan se. Dette er fakta som kan måles presist og dokumenteres fotografisk. Likevel velger Natur og ungdom å tviholde på sitt utdaterte standpunkt.

NUs leder gaper over mye når hun i én og samme setning vil nedprioritere både «friluftsliv, estetikk og støy». Er det i praksis et ran som foreslås her, et grovt tyveri fra planter, insekter, fugler og ville dyr? Mener virkelig NU at vi kan forsvare å stjele naturen fra våre etterkommere?

Det finnes bare én forbrytelse, og det er tyveri, ifølge Baba i Hosseinis Drageløperen. Har sannheten blitt stjålet fra de idealistiske ungdommene for mange ganger?

Kilder

 

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse

Tidligere meningsinnlegg

Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte