Her sitter jeg da fanget i mitt eget hjem på Nesodden. Regjeringen har bestemt at alle innbyggerne i ti kommuner rundt hovedstaden skal holdes i «husarrest» på grunn av et mutert koronavirus nå er oppdaget i en av nabokommunene. Og vi følger selvsagt ordre. Vi har forskanset oss i hjemmet vårt. Men her har vi det vi trenger. Og vi har mer enn vann og brød for å overleve.

Men da jeg fulgte TV-sendingene i dag var det tydelig at mange mangler en vinkjeller. Vinmonopolet stengte i de ti kommunene. Men da reiste folk fra Oslo til nabokommunene hvor det fortsatt var åpne pol. Og der sto de i endeløse køer for å sikre forsyningene. En spesiell situasjon må man si.

Jeg mistet en tur til Kristiansund

For meg kom «arrestasjonen» veldig ubeleilig. Jeg hadde nemlig planer om å reise med fly fra Oslo til Kristiansund søndag. Min gamle mor som er på Storhaugen Helsehus i Kristiansund, fyller 98 år den 28. januar. Der skulle både jeg og min kone være. Men den turen måtte kanselleres. Jeg skulle også holdt et foredrag i Nordmøre Historielag om den nye boka mi om Gjenreisningsbyen Kristiansund. Men også dette møte ble kansellert på grunn av koronaviruset. Det at vi ikke kan besøke min mor på hennes fødselsdag, er selvsagt bittert. Men hva gjør vi ikke for å slutte opp om dugnaden. Sist jeg var hjemme i Kristiansund for kort tid siden slapp jeg ikke inn til henne. Da var helsehuset stengt.

Kostbart å avbestille

Jeg har gullmedlemskap i SAS. Men det hjelper lite når man treffer på en ung svenske som sitter i andre enden av telefonen. Jeg måtte selvsagt avbestille turen til Kristiansund på søndag. Erna hadde sagt at det ikke var mulig å reise ut fra egen bostedskommunen slik situasjonen var. Da forsøkte jeg å fortelle den svenske SAS-mannen om at jeg måtte følge det pålegget den norske statsministeren kom med. Men det gjorde lite inntrykk på han. I SAS har man sitt eget regelverk å følge – og dersom man skal endre billett eller avbestille påløper gebyrer. Det påløper store gebyrer. Og det til tross for at man har fullprisbilletter.

Jeg forsøkte å fortelle denne mannen at jeg i årenes løp har hatt mange tusen SAS-reiser – og at jeg har medvirket til at det er bestilt flyreiser for mange millioner kroner. Det var selvsagt argumenter som falt til stengrunn. Og det var vel like greit. Men det er kanskje ikke like greit at et flyselskap som har fått milliarder av kroner i støtte fra den norske stat er så lite oppdatert.

Det kommer en vår

Jeg og alle andre håper på en ny vår – en ny vår med vaksiner som kan bidra til at dette spøkelset av et virus mister makten.

Jeg håper at jeg snart vil reise tilbake til Kristiansund. Da vil jeg selvsagt vurdere hvilket flyselskap jeg skal bruke. Min lojalitet til SAS synes å være lite verdt.