På samme måte som at vinden aldri ser på veiviserne, så ser heller ikke de som vil la oljen ligge til de harde fakta som vil oppstå om oljen blir liggende urørt i reservoaret. Har vi drukket for mye vin fra pokalen vi vant når det ble oppdaget olje i Nordsjøen slik at vi ikke lengre ser klart?
Av en eller annen grunn blir ikke behovet for olje som industrielt råstoff diskutert i slike sammenhenger. Det ser ut som eksosrøret på fossilbilen får mest fokus.
Vi har lett for å glemme at olje er grunnlaget for mye av det vi omgir oss med i dagens samfunn. Olje benyttes til oppvarming, plast produkter og klær, elektronikk og mer. Under koronaepidemien har vi sett en utstrakt bruk av plexiglass som barriere i smittesammenheng. Plexiglass spiller en stor rolle i det moderne samfunn fordi det er ikke knuses så lett, det er gjennomsiktig, fleksibelt og et sterkt og anvendelig materiale. Foruten bruk som smittebarrierer benyttes plexiglass i vinduer, skilt, utstillingsmontre, akvarier, busskur, hockeybaner, frontruter, LCD-skjermer, kjøretøylys, husholdningsartikler osv. også i ansiktsskjold som beskyttelse mot COVID-19.
Olje benyttes til å lage et bredt spekter av produkter, for eksempel propan, asfalt, petrokjemiske råstoffer og mye mer. Over 6000 hverdagsprodukter har olje som råstoff. Det kan være oppvaskmiddel, solcellepaneler, matkonserveringsmidler, briller, DVD-er, barneleker, dekk og hjerteklaffer mm.
På grunn av isolerende og varmebestandige egenskaper brukes plast og andre petroleumsbaserte produkter i elektroniske komponenter som høyttalere, smarttelefoner, datamaskiner, kameraer og TV-er.
Klær er vanligvis laget av oljebaserte fibre, inkludert akryl, rayon, kunstig skinn, polyester, nylon og spandex. Sko og vesker bruker oljeråstoff på grunn av sine lette, holdbare og vannavstøtende egenskaper.
Mye vanlig sportsutstyr inneholder oljekomponenter. Basketballer, golfballer og vesker, fotballhjelmer, surfebrett, ski, tennisracketer og fiskestenger osv.
Mange av våre personlige pleieprodukter er avledet fra olje. Parfyme, hårfargestoff, kosmetikk leppestift, sminke, øyenskygge, mascara, eyeliner, håndkrem, tannkrem, såpe barberkrem, deodorant, truser, hårbørster, kammer, sjampo, briller og kontaktlinser mm. Det moderne helsevesen er avhengig av oljeprodukter som har få erstatninger. Plast brukes i et bredt spekter av medisinsk utstyr, og oljederivater er derfor helt nødvendig for legemidler og produkter som poser, aspiring, antihistaminer, kunstige lemmer, proteser, høreapparater, hjerteklaffer og mange flere, alt dette kommer fra olje.
Våre hjem er fulle av produkter som bruker olje som råstoff. Alt fra byggematerialer som taktekking og boligisolasjon til linoleumgulv, møbler, hvitevarer og interiør som puter, gardiner, tepper og husmaling. Selv mange hverdagslige kjøkkenelementer, inkludert matretter, kopper, non-stick panner og oppvaskmiddel, til og med EL bilen er smekkfull av oljeprodukt fra det innerste interiør til det ytterste eksteriør, også av resirkulerte materialer fra oljeprodukter.
Skal du bruke noe av dette i dag? Hvordan skal alt dette erstattes når noen går inn for «å la olja ligge»? Hva vil skje med vår levestandard i hverdagen, eller hva vil skje i resten av verden med mangel på produkter og materialer hvis de også skulle finne på å la oljen ligge?
Vi skal strebe mot nullutslipps samfunnet, men vi bør finne felles forståelse for å overskue konsekvensene ved «å la olja ligge». Dette er en gordisk knute som ikke har den ringeste påvirkning på klimaet hvis Norge ikke får med seg hele verden på et paradigmeskifte, noe som betyr at vi må dele jordens ressurser likelig.
Det tjener derfor ikke til Regjeringens omdømme at klimatiltak styres gjennom en maktutøvelse som i stor grad baseres på avskrekking gjennom skattelegging, samtidig som Regjeringen deler ut nye oljelisenser. Hva er det som tilsier at avgiftsøkninger er et bedre virkemiddel enn mer målrettede statlige tiltak for å stimulere til grønn industri og lavere klimautslipp?
