Vindbaroner av ulik bonitet kan berømmes for en ting,- de er flinke til å spre desinformasjon i ren Donald Trump-stil. Fra den kanten er det heller ikke annet å vente.
Vindkraftbransjen har primært en kommersiell agenda. Det er isolert sett OK, det har alle bransjer. Det som er kvalmende å følge med i, er hvordan vindkraftbransjen kynisk spiller på folks redsel for klimaendringer for å få rasere stadig mer urørt natur med nye vindkraftverk. Ifølge vindbaronene er det nemlig nærmest en naturlov at mer fornybar energi automatisk må bety mer vindkraft på land.
Det som er overraskende, og svært betenkelig, er at de fleste mediene servilt aksepterer denne påstanden, - uten å stille de enkleste kontrollspørsmål!
Salig Holberg lot i det minste Erasmus Montanus gjøre sitt velkjente forsøk på å se en logisk sammenheng: «En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Ergo er mor Nille en sten!»
Aftenposten tok denne typen logikk et godt skritt videre for noen uker siden, i en lederartikkel til og med: Vi trenger mer fornybar energi,- ergo må vi bygge mer vindkraft!
De tre banalt enkle spørsmålene mediene ikke stiller, er disse:
- Hvor mye ny fornybar kraft trenger vi,- egentlig?
- Hvilke alternative muligheter har vi for å skaffe fram denne kraften?
- Hvordan bør vi prioritere mellom de aktuelle mulighetene, basert på fordeler og ulemper med de ulike alternativene.
Det finnes flere anslag over hvor mye ny fornybar kraft vi trenger for å elektrifisere Norge. Statnetts analyse fra 2019 sier 80 TWh, hvorav 33 TWh skal gå til å elektrifisere sokkelen. Dvs at 47 TWh trengs på land, inkludert det som trengs for å elektrifisere ferjer og skipsfart på kysten. Det stemmer bra med den ukegamle rapporten fra Prosess21, en utredning i regi av myndigheter og næringsorganisasjoner. Denne rapporten sier 56 TWh, hvorav 12 TWh er beregnet til sokkelen. Altså 44 TWh til elektrifisering av land og kyst. De to rapportene er dermed svært sammenfallende. Runder vi opp med et par batterifabrikker er vi på 50 TWh som behov.
Stadig flere partier innser nemlig nå at videre elektrifisering av sokkelen bør stoppes. Det gir ikke reelle klimakutt, selv om norske utslipp går ned. Pr i dag er Rødt helt imot elektrifisering. MDG, FRP og AP vil nå at elektrifisering ikke skal skje med strøm fra land, men eventuelt med havvind. Går SP i samme retning, er det flertall for å stoppe videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Synd for kraftbransjen, som lobbet fram saken. Det er logisk at den gjorde det, fordi store mengder strøm ut på sokkelen vil drive strømprisen opp for alle.
Elektrifisering med strøm fra land er også ekstremt dyrt. Equinors planer om å flytte 12 TWh ut på sokkelen skal koste 50 milliarder kroner. I tillegg kommer «noen milliarder» til linjekostnader på land, noe som puttes direkte på nettleien til folk flest.
Equinor argumenterer heller ikke med klimaeffekt, men sier, ryddig nok, at selskapet vil elektrifisere fordi CO2-avgiften og kvoteprisene nå blir så høye at elektrifisering lønner seg for selskapet! Mesteparten av de 50 milliardene blir også i realiteten belastet folk flest i landet, i form av reduserte skatteinntekter fra Equinor.
Hvordan skaffer vi så fram 50 TWh?
Klassekampen, en vanligvis edruelig avis, skrev 10. februar at potensialet for energieffektivisering i bygg «de nærmeste tiårene» er «10 TWh». Det er feil. Ifølge Granavolden-erklæringen er regjeringens mål å hente inn dette volumet allerede i 2030. Potensialet i 2040 (om bare to tiår) ble vurdert til 40 TWh av det regjeringsoppnevnte Arnstad-utvalget (2010). 35-40 TWh er et ferskt anslag fra Sintef for 2040. Ifølge professor Leif Lia ved NTNU kan vi øke vannkraftproduksjonen uten betydelige naturinngrep med rundt 15 %, dvs omtrent 20 TWh. Biogass kan ifølge den bransjen bidra med mer enn 10 TWh (Sverige og Danmark har hver mål om 40 TWh biogass). Så kan både solenergi og geotermisk energi gi betydelige bidrag. Økt bruk av varmepumper kan frigjøre mye energi. Vindkraft som allerede er under bygging vil gi rundt 15 TWh når dette året er slutt. I tillegg eksporterer vi i normalår nå ca 15 TWh.
Så langt kan altså langt mer enn 50 TWh fint skaffes fram uten en eneste ny vindkraftkonsesjon!
Finnes det ikke en eneste journalist som tør å pirke i vindkraftbransjens strøm av fake news?
Hogne Hongset (født 6. juni 1940 på Vega) er en norsk forfatter, organisasjonsmann og fagforeningsmann. Hongset har skrevet en dokumentarbok om naturgass og utbyggingen av Ormen Lange-feltet. Han har også skrevet flere kriminalromaner innen temaet olje og energi.
Han har arbeidet mange år i oljebransjen, blant annet ti år som informasjonssjef i Statoil. Før han gikk av med pensjon arbeidet han i ti år med næringspolitikk som spesialrådgiver i LO-forbundet Industri Energi.
Hongset var i perioden 2013-2014 redaktør for det industrifokuserte magasinet På Spissen, som ble utgitt av Industri Energi.
Hogne Hongset. Foto: Privat
