For en velsignelse at vi slipper all denne klemmingen! Deilig selvsagt å kunne klemme de vi står nær og er glade i, barn og barnebarn, dyrene våre og gode venner.
Men all denne umotiverte kroppskontakten med fremmede!
Vi kommer inn på et sted i et rom, skal hilse på folk. En aldeles fremmed mann med matrester i barten og kinnskjegget klemmer meg og alle de andre han hilser på. Vemmelig!
En dame klistrer sin ansikts brunkrem til mitt kinn, klissete og illeluktende, hva er deilig med det?
En pent antrukket mann avsetter sitt altfor sterkt luktende aftershave på meg, blir ikke kvitt lukten før neste dusj.
En kvinne jeg aldri har ønsket kontakt med, kommer strømmende bort til meg og klemmer seg innpå meg, selv om jeg vrir meg unna. Jeg vemmes!
Hva i all verden er så fint med denne klemmingen? Den er asosial, energidrepende, ekkel, uønsket, uhøflig, svært uhygienisk. En tullete motegreie. I alle kanaler får vi nå høre om og se bilder av alle som gleder seg til å gi og få klemmer igjen, vi får høre at det er så sunt. For hvem er det sunt? Absolutt ikke for alle.
Hvorfor denne utidige hjernevaskingen? Hvem er det som skal tjene på det? I all anstendighets navn, la de som vil klemme, få klemme. Ikke tving det på andre.
For øvrig ser jeg med glede frem til å kunne oppføre meg normalt og igjen få klemme de jeg er glad i!
Av: Bibbi Bøhn, Aure
