Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
Hogne Hongset, industrientusiast
Kronikk
29 juli 2021 13:57
Del på Facebook
Regjeringens tyngste anbefaling går på hydrogenverdikjeden. Hydrogen er nevnt ikke mindre enn 372 ganger i Stortingsmeldingen, skriver Hogne Hongset i denne kronikken. Illustrasjon: akitada31, Pixabay
Regjeringens tyngste anbefaling går på hydrogenverdikjeden. Hydrogen er nevnt ikke mindre enn 372 ganger i Stortingsmeldingen, skriver Hogne Hongset i denne kronikken. Illustrasjon: akitada31, Pixabay
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Klassekampen hadde 20. og 21. juli intervjuer om industri med Nils Kristen Sandtrøen/AP og Heidi Nordby Lunde/H.

Sandtrøen var først advokat for sterkere satsning på foredlingsindustri basert på norske naturressurser, særlig på de fornybare råvarene skog, vannkraft og fisk. Han mente myndighetene måtte gå vesentlig sterkere inn for å sikre utvikling mot mer foredling av disse naturressursene, og uttalte dette: «Staten må sørge for at det blir lukrativt å investere i norsk industri».

Dagen etter forsvarte så Heidi Nordby Lunde regjeringen og hadde følgende å si om Sandtrøens argumenter: «Det virker som de vil tilbake til 1970-tallet. Staten skal ikke ta all risiko for industrisatsning i Norge, men hovedsakelig legge til rette for at næringslivet kan investere og ta risiko selv.» Hun la videre vekt på velkjent næringsnøytral ideologi på høyresiden: «Politikere er ikke i stand til å peke ut vinnerbedrifter eller vinnerindustrier

Her kan det virke som om Nordby Lunde ikke helt har fulgt med i hva regjeringen skriver i sin ferske Stortingsmelding «Energi til arbeid». For der gjør regjeringen nettopp det Nordby Lunde advarer imot. I meldingen står blant annet følgende: «Elektrifisering kan bidra til det grønne skiftet i praksis med nye etableringer som datasentre, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og andre nye industriprosjekter som krever store mengder elektrisitet og som inngår i nye fornybare verdikjeder.» Regjeringen ser også elektrifisering av sokkelen med strøm fra land som et viktig klimatiltak, og skriver om dette: «Kraft-fra-land er viktig for å redusere utslippene ved petroleumsutvinning.»

Som virkemidler i «det grønne skiftet» kan det stilles klare spørsmål ved flere av regjeringens anbefalte industrisatsninger. Strøm fra land til videre elektrifisering av sokkelen vil gi klart økte klimautslipp globalt, selv om de norske utslippene vil gå ned. Utslippene vil øke fordi strømmen må hentes fra det overskuddet vi i dag eksporterer. Ifølge NVE slår eksportert strøm i hovedsak ut kullkraft på kontinentet. Når strøm da flyttes fra å slå ut kullkraft på kontinentet til å slå ut gasskraft på sokkelen, blir den globale effekten klart negativ. Gasskraft har ca halvparten av utslippene som kullkraft har, og 2+2 er fortsatt 4.

Hva så med regjeringens «nye næringer»: Batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon? Som klimatiltak er de til dels diskutable. Batterifabrikker er viktige for å kunne gjøre bilparken «utslippsfri». Og trolig gir elektrifisering av biltransporten netto positiv klimaeffekt, selv om det finnes kritiske røster til de livsløpsanalysene som legges til grunn. Den voldsomme utbyggingen av datasentre kan det imidlertid stilles store spørsmålstegn ved. Det åpner riktig nok for at alle «kattevideoer» i verden kan lagres til evig tid, men noen avgjørende klimaeffekt gir dette knapt.

Regjeringens tyngste anbefaling går på hydrogenverdikjeden. Hydrogen er nevnt ikke mindre enn 372 ganger i Stortingsmeldingen! Begrunnelsen for å satse på hydrogen ligger i å kunne gjennomføre utslippsfri tungtransport på land og drifte skipstrafikk over lengre distanser.

Det er allerede nokså klart at hydrogen er «foreldet» som teknologi for tungtransport på land, på grunn av rivende utvikling av batteriteknologien. 

Kortere ferjestrekninger er under elektrifisering med dagens batteriteknologi. For skipstransport der strekningen er for lang for batteridrift, er det fullt mulig å bruke avfallsbasert biogass i stedet for hydrogen. Så hvorfor denne voldsomme satsningen på nettopp hydrogen? En teknologi som er ekstremt energisløsende, fordi opp til 70 % av energien går tapt i prosessen fram til anvendelse. I tillegg har hydrogen store sikkerhetsutfordringer, ref eksplosjonen i en hydrogentank i Sandvika i 2019.

Hvis det skal letes etter fellestrekk for regjeringens anbefalte industrisatsninger (elektrifisering med strøm fra land, batterifabrikker, datasentra og hydrogen), så ligger svaret i det regjeringen selv skriver: « - - nye industriprosjekter som krever store mengder elektrisitet.»

For nettopp «store mengder elektrisitet» er det klare fellestrekket i regjeringens anbefalinger, ikke positiv klimaeffekt! Og hva blir konsekvensen av å satse på bruk av «store mengder elektrisitet»? Svaret er enkelt: Prisstigning på strøm!

annonse

Det er selvsagt mulig at dette ikke er regjeringens hensikt, men det er utvilsomt det som blir resultatet. Den bransjen som tjener på dette er selvsagt kraftbransjen. Alle andre vil tape, spesielt prosessindustrien. Der går opp mot 40 % av kostnadene til energi.

En annen taper vil bli det vi har igjen av verdifull natur, som kan få flere vindkraftverk basert på høye strømpriser. Det finnes mye stoff om dette på den nye nettstedet energiognatur.no, etablert av Motvind Norge.

Hvis Nordby Lunde vil utfordre de synspunktene jeg har fremmet her, kan hun sikkert få hjelp av Oluf Ulseth, statssekretær ved statsministeren kontor fra januar 2019, og dermed i perioden stortingsmeldingen ble utarbeidet. Han kjenner sakskomplekset godt, etter å ha vært administrerende direktør i Energi Norge i perioden 2011 til 2018.

Av Hogne Hongset, styremedlem i Industriaksjonen og medlem av Motvind Norge

Red anm: Kronikken er publisert i en kortere utgave i Klassekampen i dag, 29. juli 2021

 

Om forfatter

Hogne Hongset (født 6. juni 1940 på Vega) er en norsk forfatter, organisasjonsmann og fagforeningsmann. Hongset har skrevet en dokumentarbok om naturgass og utbyggingen av Ormen Lange-feltet. Han har også skrevet flere kriminalromaner innen temaet olje og energi.

Han har arbeidet mange år i oljebransjen, blant annet ti år som informasjonssjef i Statoil. Før han gikk av med pensjon arbeidet han i ti år med næringspolitikk som spesialrådgiver i LO-forbundet Industri Energi.

Hongset var i perioden 2013-2014 redaktør for det industrifokuserte magasinet På Spissen, som ble utgitt av Industri Energi.

Les mer:  Wikipedia

Hogne Hongset. Foto: PrivatHogne Hongset. Foto: Privat

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Foreslå arrangement

Vis kalender

Innlogging

Tidligere meningsinnlegg

Siste kommentarer

@Dag Robert BjørsholMøreaksen er listet blant de mest lønnsomme veiprosjektene i NTP. Folk flest, dvs. over 62% i vårt fylke, har stemt ...
Dag Robert Bjørshol 3 dager siden Møreaksen bør prioriteres først på fergefri E39
Hobbyskribenten Rasmus Rasmussen skjønner tydeligvis ikke ordtaket om at en død hest ikke vil reise seg samme hvor lenge den ...
Terje Sundsbø 4 dager siden Samarbeid eller splid?
@jon ingar eikMed fortsatt ferge forsvinner bevilgningen på over 24 milliarder til Møreaksen ut av fylket. Da står store deler av Eksportveien ...
jon ingar eik 4 dager siden Samarbeid eller splid?
Helge Orten, og Rise, strekninga frå Vestens til Moa er ei felles strekning E136 og E39, det er den også ...
@Bjørn JacobsenInteressant å observere at lokalpolitikere i SV kjemper så innbitt for å stoppe Møreaksen. De er fullt klar over at da ...
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Foreslå arrangement

Vis kalender

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse

Våre utvalgte