Når fagfolk uttaler seg om fødetilbudet i Molde og Kristiansund, må fakta være på plass.  Kippervik og Johansen uttalte at det nå er ingen transportfødsler på Nordmøre og sammenlignet dette med få transportfødsler i Finnmark.

Antall fødsler ufrivillig utenfor institusjon har i Finnmark økt de siste årene fra 6,1 per 1000 fødsler i 2016, til 8,9 per 1000 barn i 2019. Ser man på antall fødende / innbyggener risikoen størst for å føde under transport i Finnmark. I Troms og Finnmark er avstanden størst til fødeinstitusjon, dessuten er det her det mangler flest følgesjordmødre. 10 kommuner i Finnmark er uten følgesjordmor. Her er det også lagt ned et stort antall fødestuer de siste femti årene. Uten at kvinnene er blitt trygget med følgetjeneste. Vi alle husker historien om kvinnen som måtte fraktes fra Alta til Hammerfest etter at babyen måtte trykkes tilbake til livmoren. Og kvinner blir sendt til føden i oppsamlingstaxi selv etter at vannet er gått.

For kvinner på Nordmøre handler det ikke bare om frykten for å føde underveis, men det handler om å føle seg trygg. Det er ikke god fødselsomsorg, etter vår mening, å sende fødende i taxi alene til sitt fødested etter at vannet er gått.

Hver gang kvinner går ut offentlig og forteller om sin opplevelse, så er det en kraftanstrengelse for dem. Teller ikke fødekvinners opplevelse av et system som ikke makter å drifte to fødeavdelinger? Fødselstilbud bør etableres på kvinners premisser.

Kjerneproblemet at Kristiansund er stengt

Det var forventet at antall transportfødsler nå går ned i vårt område, var forventet siden mange kvinner reiser tidligere hjemmefra og benytter seg av hotell. Dessuten er tilbudet i kommunene styrket og følgetjeneste dekket opp. Om dette har ført til f eks økt induksjon, vil tiden vise. Kjernen i problemet er at Kristiansund er stengt. Det er dit kvinner herfra ønsker å føde. En barneavdeling er en ekstra trygghet for disse kvinnene. De som har født der før, vet at barnelegen ofte har vært innom fødeavdelingen. Og de fleste vet at er det er forskjell på barneavdeling og nyfødtintensiv.

 Vi er litt lei av å høre at fødsel ikke er en sykdom, dette har kvinner klart i generasjoner: «dette må vi tåle.» Ingen fødekvinner på Nordmøre har bedt om å få sitt tilbud erstattet med hotell i Molde! Vi vet at de ansatte på avdelingen der jobber hardt og forsøker å legge til rette for en god fødselsopplevelse. Men vi må lytte og ta de kvinnene på alvor som ikke er tilfreds med tilbudet. Jeg tror det bedrer rekrutteringen om man beklager og imøtekomme tilbakemeldinger med forståelse.

En fødselomsorg som blør over hele landet

Nylig ble det kjent at 198 helseforetaksledere tjener mellom 300-400 millioner i året! Samtidig ble det kjent at Helse Midt kutter i lønningene til ansatte på gulvet. Disse lønnskuttene er innsparinger generelt, og ikke unikt for Helse- Midt.

Det er disse høyt lønnet lederne som har lagt vaktkabalen- og vikarer har vært en viktig del for å få vaktplanen til å gå opp, når det er travelt og for å holde lønnskostnadene nede. Ved å gradvis slanke staben ved å ikke satse på rekruttering over lang tid ser vi nå en fødselsomsorg som blør over hele landet.

Mener da Johnsen og Kippervik at stort sett alle sykehusavdelinger og kommunale helsetilbud er uforsvarlige all den tid de også er avhengig av vikarer? Vikarbruk er utbredt og ofte dreier det seg om dyktige faste vikarer som kommer til samme sted år etter år.

Det var ikke ansattes kompetanse som fikk kritikk av statsforvalteren, det var ledelsen som ikke hadde lagt godt nok til rette for at både vikarer og fast ansatte fikk gjort jobben sin.

Er historien i ferd med å gjenta seg?

Helseforetaket prøvde i 2019 å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund, basert på uriktig informasjon om dårlig kvalitet. Den gang tok ikke ledelsen ansvar. De skjøv argumentet om kvalitet foran seg. Uten et eneste forslag om tiltak, annet enn nedleggelse. Gjentar historien seg nå? Er det de samme argumentene vi nå hører?  Den samme metoden?

Helseforetaket melder også om skyhøyt sykefravær hos «våre» jordmødre. Uten å anerkjenne oppgavene de er blitt pålagt det siste året. «Våre» jordmødre ambulerer mellom, poliklinikk på sykehuset, følgetjeneste i Aure og 12 timers vakter i Molde. Dette betyr tid vekk fra familien og mye tid til reising. Jordmødrene i Molde sier de jobber ræva av seg. Det gjør de nok, men de slipper følgetjeneste. Dette er villedet konsekvens fra foretaket. De har lenge antydet at mye må på plass før gjenåpning. Det hjelper lite å skylde på de ansatte. Som opplever den midlertidige stengingen som stressende og blir stilt til ansvar. Ålesund merker at Kristiansund er stengt. Når ikke grunnbemanningen økes, må de ansatte jobbe raskere. Det fører til slitasje. De ansatte ved alle avdelingene, spesielt «våre» denne perioden har strukket seg langt for å holde dette gående. Konsekvensen av å jobbe med trusler om nedleggelser setter seg i kroppen og det er kjent at ved andre nedleggingstruede fødeavdelinger er sykefraværet høyt. Dette skal ikke brukes som en unnskyldning for å ikke gjenåpne!

Kun gjenåpning av Kristiansund som gjelder

Vi er positive til ny ledelse ved fødeavdelingene. Det er kompetente folk som satser mer enn før på rekruttering. Men dersom det mangler søkere, bør betingelsene bedres ytterligere, også for de som allerede er fast ansatt. Kippervik og Johnsen har fått en heftig, men ikke umulig oppgave, og vikarer kan de ikke unngå. Vikarer redder hver dag norsk helsevesen og dersom helseforetaket i Møre og Romsdal ikke lykkes med rekruttering til Molde, er det vel nettopp vikarer de må benytte seg av, da gjenåpningen nærmer seg. Stortinget har talt, Helseforetaket har lyktes med å ansette nok folk til fødeavdelingen i Kristiansund. Da forventes det gjenåpning som avtalt før jul, det vil nok bedre sykefraværet. Det er ingenting som sliter mer enn tvil og avmakt. '

Gjenåpne Kristiansund etter planen! Vi godtar ingenting annet!

På vegne av hele Bunadsgeriljaen som sammen dunker årene i gulvet!
Anja Cecilie Solvik, daglig leder