Det er bred politisk enighet om at landet vårt skal elektrifiseres, som ledd i at vi skal nå klimamål landet har forpliktet seg til. Hvordan skal vi så skaffe fram det vi trenger av mer fornybar energi for å nå målene, og samtidig sikre forbrukere og industri, også ny industri, den kraften som trengs i årene som kommer?
Jan Olav Andersen er leder i LO-forbundet EL og IT. I et intervju med Klassekampen uttalte han seg om saken, og lanserte en «kriseplan» i fire punkter:
- Oppgradering av vannkraftverkene
- Økt energieffektivisering
- Forsert utvikling av offshore vind
- Mer vindkraft på land
Ifølge Klassekampens intervju var dette tiltak Andersen mener er «- - enkle å gjennomføre på relativt kort sikt.»
Det er bred enighet om de to første punktene, og her er potensialet stort. Prosessene er i gang, men dessverre mer på tross av enn på grunn av myndighetenes tiltak. Enova er til og med instruert av den nå avgåtte Solberg-regjeringen om å redusere tilskudd både til energieffektivisering og til solenergi for borettslag og husholdninger. Nå får vi se hva Støre-regjeringen gjør på disse områdene.
Utbygging av offshore vind er omdiskutert, og vil ifølge NVE ikke få stor betydning før tidligst etter 2030. Det er pr i dag ikke klart om offshore vindkraft i det hele tatt vil bli tatt i land i Norge.
Når det gjelder vindkraft på land er det ingen sak som har skapt mer konflikt og raseri i befolkningen på mange tiår. Når Andersen uttaler at mer vindkraft på land skal være «enkelt å gjennomføre på relativt kort sikt», er det komplett uforståelig. Og det før Høyesteretts dom i Fosen-saken. Den gjør det nå mer aktuelt å diskutere om vindkraftverk må demonteres enn å diskutere nye konsesjoner.
Dessuten kan vi elektrifisere landet vårt uten en eneste ny vindturbin på land. Dette er dokumentert i den ferske utredningen «Energipolitikk på naturens premisser». Den er initiert av Motvind Norge, og gjennomført av en rekke fagpersoner med omfattende bakgrunn fra energibransjen og relaterte fagfelt. Utredningen kan sies å være en «motmelding» til forrige regjerings stortingsmelding «Energi til arbeid». Motmeldingen kan leses på nettstedet energiognatur.no. En PDF av sammendragsrapporten kan lastes ned her.
Det er gjort flere utredinger av hvor mye økt tilgang på ny fornybar energi vi trenger for å helelektrifisere Norge. Den mest omfattende ble levert av Statnett i 2019: «Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm». Her definerte Statnett behovet for mer fornybar energi til 40 TWh for «omfattende elektrifisering» av samfunnet. Av dette 25 TWh på land og 15 TWh til delvis elektrifisering av sokkelen. Full elektrifisering av sokkelen og all skipstrafikk ville ifølge Statnett kreve 40 TWh i tillegg, da i form av hydrogen. Av dette nye 18 TWh til sokkelen. Altså til sammen 33 TWh til elektrifisering av sokkelen! Det er ekstremt mye strøm. Til sammenligning: Hvis alle norske personbiler var el-biler, ville de trenge ca 7 TWh pr år.
Elektrifisering av sokkelen reduserer de norske utslippene av CO2, og til skyhøye kostnader, men ingen har dokumentert at det vil gi noen reduksjon av globale klimautslipp. Elektrifiseringen har allerede pågått i mange år. Det som er garantert sikkert, er at videre elektrifisering av sokkelinstallasjoner med strøm fra land vil drive strømprisene ytterligere opp!
Som et strakstiltak i dagens strømkrise har Motvind Norge nå bedt olje-og energiminister Marte Mjøs Persen om å vurdere midlertidig stopp i leveranser av strøm til sokkelinstallasjoner som kan drives med kraft fra gassturbiner.
Stanetts utredning analyserte primært behovene, og går i liten grad inn på hvordan vi kan skaffe fram mer energi. Motvind Norges «motmelding» tar utgangspunkt i bl.a. Statnetts utredning, og går nettopp inn på hvordan vi kan skaffe fram de nødvendige energimengdene. Konklusjonen i «motmeldingen» er altså at vi kan helelektrifisere landet, uten en eneste ny vindturbin.
Når Jan Olav Andersen i realiteten setter fram en påstand om at vi trenger mer vindkraft på land for å ha nok fornybar energi i årene som kommer, er det en akkurat det,- en påstand!
Andersen gir ingen begrunnelse eller dokumentasjon, men underkjenner altså konklusjonen i Motvind Norges «motmelding». Jeg utfordrer derfor Andersen til å begrunne påstanden om at vi trenger mer vindkraft på land, og komme opp med det han måtte ha av dokumentasjon for at «motmeldingen» tar feil.
Hvis han ikke gjør dette, kan vi konstatere at påstanden hans var akkurat det, - en ubegrunnet påstand.
