En kjøretur fra Oslo til Sandvika, der enorme arealer på hver side av E 18 raseres i rekordfart. Et besøk på det nye, flotte Munchmuseet, der råder gigantomanien. En rusletur i Bjørvika, Barcodebyggene ruver, nye restauranter, koselig uteplasser med benker og beplantning, skikkelig innbydende, mye mennesker som koser seg i solen.
Palasser av noen nye leilighetskomplekser vokser seg utover langs fjorden. Jeg er der på en solskinnsdag, og alt er virkelig imponerende flott! Jeg nyter en dag i Oslo, får vært innom Deichmann bibliotek, det også nytt og råflott. Over alt syder og koker det av mennesker og kafeer, av travelhet, noe av det sikkert nok energi. Fra alle butikkvinduer nærmest hyles det etter mere salg av klær og interiørartikler, feelgoodprodukter, ting og tang og endeløst med junk vi ikke trenger. Kjøp! Kjøp! Ute og inne er alt flombelyst.
Samtidig kommer alle reportasjene fra Glasgow tilbake til meg. Tankene spinner raskere og raskere, blir villere og villere! Snakket noen om energieffektivisering? Var det noen som nevnte ressurssparing i håp om å få ned CO2 utslippene? Tror det var 136 privatfly som landet i Glasgow. På skjermen flagret delegatene omkring i høyt tempo med faste miner og siste mote dresser og kjoler. Skal tro hva deres egentlig mål for konferansen var. Det varierte selvsagt.
Hvor er logikken?
Alt vi omgir oss med, alt vi ser og til dels nyter, er et gigantisk dilemma. Mer og mer, større og større. Og vi er med på ferden, heier og er med på den store dugnaden for å få forbruket opp. Akselererende produksjon, akselererende forbruk, akselererende rasering av natur og artsmangfold, akselererende avfallsberg, akselererende fattigdom og nød, akselererende utslipp av alle klimagasser.
Hvor er logikken? Hva er sammenhengen? Kan de som var på jobb i Glasgow fortelle meg det? Dere hjemlige politikere; fortell meg sammenhengen mellom den brutale utbyggingen, gigantomanien og det vanvittige kjøpepresset som foregår - og målsettingen som dere sier er å få ned andelen av klimagasser i atmosfæren. Med det overforbruket dere prioriterer og alle ødeleggelsene dere uavbrutt setter i gang, dyrkes co2 og metan i vilden sky.
Det er ikke noe annet som kan monne enn at vi forenkler livene våre. At vi bremser forbruket. At vi slutter å ødelegge vannet i elver og sjøer, havet og myrene og skogen og fjellene. At vi evner å ta hensyn til Moder Jord.
Av: Bibbi Bøhn, Aure
