Er finansministeren etter alle valgløftene å sammenligne med Tarpeia som åpnet Romas porter for fienden? I stedet for belønning ble hun knust med datidens henrettelsesmetode og kastet ut fra den Tarpeiske klippe.
At vår vannkraft er blitt et objekt for liberalistisk markedsspekulasjon er ikke annet enn uforstand når en bruker metaforen «folk flest». Den grelle symbolikken i dette kan en finne gjennom at fornybar vannkraft rammes av karbonavgift. Det er uforståelig fordi vann brenner jo ikke, men det drar strømprisen i Norge til himmels. De høye strømprisene fører også til at lønnsoppgjøret til våren blir beinhardt samtidig som industriens konkurransekraft stuper.
Erna Solberg brukte Angela Merkel som slegge for å stø opp under regjeringens tysklandssatsing gjennom strømeksport. I rettferdighetens navn skal det sies at Høyre har aldri lagt skjul på sine intensjoner. De skal med de edleste hensikter redde verden og menneskeheten (i hvert fall en del av den).
Derimot er det hustrig å være vitne til at Regjeringen definerer strømeksport fra vår vannkraft inn under begrepet solidaritet med Europa, samtidig som den har filosofert i ukesvis over en enstemmig høyesterettsdom i vindkraftsaken på Fosen. Fagbevegelsen og «vanlige folk» liker ikke at Støre opptrer retthaversk med sitt forsvar for fri flyt av vannkraft til Europa. Han har glemt at nasjonalstaten Norge er bygd på rimelig strøm nettopp gjennom solidaritet. «Vanlige folks» redsel for ikke å kunne betale strømregningene sine kan symboliseres som et flatt froskelik på asfalten med form av en julestjerne i julestria. Spesielt etter at AP og SP med tilgang på 12000 milliarder på bankboka har overmalt de blå strømkablene til EU med rødfarge iført litt grønt i koblingstavla. Staten blander nå sosialpolitikk og energipolitikk med å sette inn «kraftfulle tiltak» i stedet for å ta det onde ved roten omkring en samfunnskritisk funksjon som elektrisitet. Det er meningsløst og inflasjonsdrivende å overlate hele vår strømproduksjon til markedskreftene.
Masteroppgaven i historie «Markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren - en studie av de folkevalgtes forståelse for markedskreftene» av Kristian Osland, Universitetet i Bergen Mai 2008, viser at det er langt fra dagens Statsministerpost til den Tarpeiske klippe. Politikere slapp «vanlige folk» for smiger i valgkampen, men nå er det over. Velgerne kommer forårsake kortslutning for politikerne fordi de benytter en grønn overledning til klimasaken ovenfor Ola og Kari som burde ha verdens beste klimasamvittighet. De benytter strøm fra fornybar vannkraft og blir påtvunget en karbonavgift for at EU skal polere sin klimasamvittighet, selv om vann ikke brenner.
Masteroppgaven viser at våre tillitsvalgte har ført velgerne bak lyset ved å stå skulder ved skulder med analytikere og bransjefolk som har postulert at utenlandskabler har marginal betydning for strømprisen. Politikerne som adresserer mennesker på første benk og ikke «vanlige folk» undervurderer sprengkraften i strømprisspørsmålet der de har manøvrert seg i posisjon for å gnage på fastlandsindustriens fundamenter.
Når det kaputte moralske kompass til slutt fører til at næringsvirksomheter går over ende på grunn av høy strømpris, følger «vanlige folk» ned i klimakverna. Klimautslippene vil gå opp fordi smelting av metaller kommer til å skje utenfor Norge med fossilt, mens våre vannkraftverk vil mate sin produksjon inn i EU. Hvem sådde den fikse ideen om at vår fornybare vannkraft, som er fundamentet i norsk industrireising og velferdspolitikk, skal sendes ut av landet? Svaret finner du i den nevnte masteroppgaven, men jeg må si som Åge Aleksandersens «Lys og Varme»: «Å svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd I går». Edrueligheten var langt større den gangen energiloven ble diskutert, da var det bare snakk om eksport av kraftoverskuddet.
Det ser ikke ut til at det går inn i skallen på globalister at energimarkedet blir dysfunksjonelt når EU faser ut kjernekraft og fossilt i et altfor høyt tempo, for så å erstatte dette med vindkraft og solkraft som ikke kan lagres. Å forklare de høye strømprisene i vannkraftlandet Norge med kulde, lite vind i Europa, ja sågar is i de Svenske elver på vinteren, blir omtrent som å skylde på at noen andre har skjenket deg full. Det er jo vi selv som har sluppet til økonomer som lovpriser en teori som sier at vi kan få bedre effektivitet ved å dissekere offentlig monopol for å tjene mest mulig på flest mulige mellomledd.
Økofascismen vil øke i Norge når dette fremstilles som vi har mangel på strøm slik at vi må importere og til slutt prioritere bruken av denne. Men «noen» glemte at med skapt energiknapphet i Europa får Russland sin hånd på gassrattet mens Tyskland sitter med fordelingskrana. Til sammen er dette en farlig utvikling.
