Finnes ikke noe som er bare svart. Avhengig av øyet som ser. Ingen ting er bare trist og mørkt, det vil alltid finnes lyspunkter. I disse dager kan det være vanskelig å finne noen. Økende covid-19-smitte og akselererende strømpriser. Handlingslammelse hos myndighetene, usikkerhet på alle fronter. For mange er det helsvart.

I dag er min verden vakker og aldeles svart-hvit! Min morgenverden. Ingen diamanter som stråler i sneen, ingen fargesprakende soloppgang, ingen himmelfarger som speiler seg i fjorden, ingen spektralring rundt en måne. Naturen fortoner seg nå før dagen har våknet, som et vakkert sort hvitt fotografi fra det sagnomsuste Kodakapparat fra 60-tallet. De fotoapparatene som var så enkle at selv mor kunne fotografere!

Trestammene er sorte, men sprikende grener på de bare løvtrærne er hvite, kunstferdig glaserte. Silhuettene av 5–6 hjortedyr er sorte, de avspeiler seg særdeles tydelig mot den kritthvite bakken. De grafser med klovene og leter under sneen etter noe å spise. Når dagen gryr, løper de inn i skogen og blir borte. Kommer ut igjen mot natten, desperate etter noe som tilfører dem næring.

Buskene er litt hvite der sneen har dandert seg, men mest er de sorte.

Himmelen er mørk og fargeløs, bakken helt hvit. Vinterværet har øst generøst av sitt overflødighetshorn. Stiene syns ikke lenger. Gårdsveien er hvit med sorte brøytestikker langs sidene. Som et maleri av Jan Groth. Jeg er sikkert sort og mørk der jeg rusler. Tenner ikke hodelykten. Gran og furu bøyer seg i ærbødighet, tynget av nattens himmelgaver. Jeg legger hodet bakover og ser opp over tretoppene, leter etter et lys i mørket. 

Dagliglivet for tiden, skremmende svart for mange. Ny nedstengning! Det vi ønsket minst nå like før jul. Dertil strømpriskrisen! Strømkrise har vi ikke, for det er nok strøm. Krisen er at noen manipulerer slik at de hover inn millionbeløp som private og bedrifter må betale for. Sannelig er det mørkt og helsvart. For altfor mange.

Et lysglimt blir det når Ingvild Kjerkol omsider kan si at noe skal åpnes igjen. Gode Rostrup Nakstad, kanskje noe rundere i kjakene, men som alltid smilende trygg og beroligende.  Kraftdirektørene og politikerne derimot, de inngir ingen tillit eller noen trøst.

Arbeidsløshet, permisjoner, nedstengning, ensomhet, forbud, mutert virus. Hvordan holde motet oppe?

Uten hvit sne eller en høy himmel, er det tungt. Men vi må ikke gi opp!

Uansett dagens situasjonen, utgjøres balansen av minst 50 avskygninger av grått. 

Av: Bibbi Bøhn, Aure
Tidligere publisert  i Klassekampen