I forbindelse med arbeidet med boka «Havets Sølv Kystens Gull»  som snart kommer fra trykkeriet, er jeg blitt mer og mer overbevist om at Kristiansund og Nordmøre trenger et skikkelig fiskerimuseum. Og det må lokaliseres til Vågen hvor vi fra før både har Klippfiskmuseet og Mellemværftet. Der har vi også mange andre bygg og anlegg av stor historisk betydning. I et slikt museumsanlegg kunne vi også tatt vare på verkstedhistorien og vi kunne få Brannmuseet frem i dagen. Det at Nordmøre Museum samlokaliseres i det nye Kulturhuset hindrer ikke en videre utvikling i Vågen. 

Sei, sild, kraftblokk og båtbygging

Vi må ikke glemme at Kristiansund og Nordmøre har vært i front på mange områder. Vi var den første store trålerbyen i landet. Den moderne filet- og fryseindustrien i Norge hadde sitt utspring i Kristiansund.  Seinotfiske var viktig både for fiskere og for industrien i land. Seinotfisket skulle også hatt en egen bok. Mange synes å glemme vår nyere historie.

Også sildefisket har i flere perioder betydd mye for byen og distriktet. Vi må ikke glemme at Kristiansund var den siste store sildebyen i Norge. I og rundt byen lå fire sildoljefabrikker. Vi hadde også flere hermetikkfabrikker. Og i kommunene rundt var det også betydelig virksomhet både på land og sjø. Vi må ikke glemme at nordmøringene sto sentralt i den revolusjonen vi så innen sildefisket på 1960-tallet. Og vi må ikke glemme hvilken enorm betydning verkstedene, skipsbyggeriene og handel- og service rettet mot fiskeriene hadde og fortsatt har. Heldigvis bygges det fortsatt båter i byen. Og takk og pris har vi rederier og bedrifter som ekspanderer.

Et nytt Vågen-utvalg 

Jeg satt i sin tid i Vågen-utvalget som la frem planer på hvordan Vågen kunne utvikles. Mange av planene vi la frem er blitt gjennomført, men det er fortsatt mye som gjenstår. I dag er Vågen en perle, men den kan skinne enda sterkere. Det vil gjøre kristiansunderne enda mer stolt av byen sin.

Jeg har mange bilder fra Vågen fra 1960-tallet og utover. Da sto mye til nedfalls. Det var mye forurensning både til lands og vanns. Nå har det skjedd en enorm utvikling, men den må fortsette. Jeg Hart også mange bilder fra den nyere fiskerihistorien i byen. Jeg skal gjerne dele både bilder og kunnskap.

Min drøm er at vi må se på hele området fra området hvor Kullkrana sto og rundt hele Vågen til Klippfiskmuseet på Milnbrygga. Ja, kanskje kan vi trekke dette også videre på Gomalandssiden. Det trenges en vitalisering av hele havneområdet også i denne del av byen. 

Det unike er at vi fortsatt har en levende industri i Vågen. Den industrien må bevares. Men vi kan få til så mye mer.

Gamle bygg må fylles med liv

Jeg vet ikke status vedrørende planarbeidet, men kanskje vi kunne få et nytt Vågen-utvalg som så hele området i sin helhet. Vi har fortsatt bygninger som kan fylles med nytt liv. Jeg har lenge drømt om at det fantastiske brannmuseet i byen kunne få en plass i Vågen.  Brannsprøyta ligger allerede der.

Og så har vi den flotte Jonas Eriksen-brygga. Den burde også bli en del av opplevelsene rundt Vågen. Kanskje vi kunne legge et sildemuseum til denne brygga – gjerne kombinert med en seinot- og fiskefiletavdeling.

Kanskje kunne vi reddet den gamle sundbåten «Nordsund» som nå vannsmekkes på Innlandet. Denne kunne også fått et bedre liv i Vågen. Dette er også en båt som er bygget i byen. Kanskje vi også kunne ha en  avdeling som viser både skipsbyggingens betydning og hvordan man startet med bygging av plastbåter. Der var også Kristiansund først ute. 

Men skal vi lykkes må vi ikke bare ta vare på døde gjenstander. Vi må gjøre som vi har gjort på Mellemværftet. Vi må ha et levende museum. 

Jeg utfordrer både politikerne i byen og den nye museumsbestyreren til å tenke gjennom denne oppfordringen fra min side. Lykkes vi vil Kristiansund bli en enda triveligere by – og mange flere vil ønske å komme til denne byen. Dette vil også bet mye arbeidsplasser. Kanskje kan også enda flere kunstnere og håndverkere finne en plass i dette miljøet.