Halvor Hegtun hadde en utmerket kronikk i Aftenposten 16.03.22 med tittel ‘Hva skal man gjøre med sånne som plutselig bare juger?’ Ja, si det.
Kan vi nordmenn gjøre noe når våre politikere og andre ledere lyver? Innbyggernes demokratiske rettigheter hjelper lite. For vi lyttet og vi valgte og vi stemte inn på Tinget de som gav løftene vi ønsket oss. Bedre tider for folk flest!
Det ble forsikret at vi skulle ha et kraftsystem som er rettferdig og riktig i vannlandet Norge. At strømprisene til vanlige folk og til bedrifter skulle være til å leve med. Men strømprisene er helt ute av kontroll. Folk og bedrifter blør. Usannheter spres om grunnene. Her aner vi skjulte agendaer.
Vi som er avhengige av bil, skulle være trygge på fornuftige priser på drivstoff. Er diesel og bensinpriser på over 20 kroner literen fornuftig?
Vindturbiner på Fosen skulle stoppes. Høyesterett i Storkammer konkluderte med at de var satt opp ulovlig. De er fortsatt i drift.
Resultat av folkeavstemninger i fylker blir ikke tatt til følge. Hva slags uskikk er det?
Stortingspolitikere blir tatt i uregelmessigheter. Reiseregninger som manipuleres, pendlerboliger som blir skattemessig utnyttet. Det blir bedyret at alt er lagt på bordet. Så viser det seg, gang på gang, at det ikke er sant.
Hvordan kan vi forholde oss til all denne løgnen? Hva skal vi tro på? Det gjør noe med oss. Dette at vi ikke lenger vet med grunnleggende visshet hva vi kan stole på. Fortielser, kameraderi, manipulering av sannheten. Etter hvert reagerer vi ikke på det, gir opp, det blir så vanlig. Det er en uhyrlig utvikling! Ser vi konturene av hva det kan føre til?
Som barn lærte vi at når en voksen sa noe, da var det sånn. Vi stilte ikke spørsmål, et løfte var et løfte. Å bryte et løfte var ikke noe det gikk an å tenke seg.
Det blir hevdet at vårt demokrati er tuftet på transparens og tillit. Samtidig skrives det om frykten for at demokratier er i ferd med å smuldre opp.
Ikke vanskelig da å se en sammenheng.
Nå har vi en vanvittig situasjon i verden. Med enorme utfordringer som ingen kunne forutse. Lederne våre gjør en formidabel innsats for å få det til med hjelp og tilrettelegging og alt som følger. Ære være dem for det!
Likevel, hvordan kan vi leve med at løgner blir akseptert? Borger det for en bærekraftig fremtid? Hvordan kan neste generasjon bli anstendige mennesker med en livsførsel preget av transparens og tillit, når våre rollemodeller lyver igjen og igjen. Løgn må aldri være greit!
Av: Bibbi Bøhn
