«HOLD FAST «er den skotske klanen MacLeods ordspråk. Når en ser utfordringene som «vanlige folk» og næringslivet påføres gjennom høye strømpriser, drivstoffpriser og matvarepriser så burde regjeringen gå i seg selv og tenke igjennom dette ordspråket.
Hvorfor skal folk skal trenge «strømstøtte» fra staten for å kjøpe kraft vi eier selv? Har vi som nasjon skrudd av hjernen vår og donert denne til regjeringen? Hva skjer når oljeplattformene elektrifiseres, gassturbinene er demontert og vannmagasinene går tomme? Hvem får prioritet? Olje og gasseksport til EU eller rimelig strøm til innbyggerne i Norge? Favoriseringen med støttetiltak til strøm og ikke til bensin og diesel synes å være en bevisst regjeringspolitikk for å tvinge igjennom det elektriske samfunnet i Norge.
Senterpartiets forslag om å skyve på klimamålene er fornuftig fordi EUs nylige definisjon av gass som «grønn» energi handler også om at EU nå tenker seg om. Noen mener at kupromp og kjøttmiddager til bestemor er klimaverstinger, samtidig som de aksepterer at skog og myrs CO2 opptak ikke teller i det nasjonale regnskapet. De støtter heller vindkraftens naturødeleggelser for å berge jordkloden. Det er rart fordi skogen utgjør ca. 38% av landarealet vårt og tar opp nær halvparten av klimautslippene i Norge
«The Great Resets» ideologi burde vært diskutert i åpent politisk lende, fordi kapitalkreftene vil gjennomføre vindkraftutbygging med de edleste hensikter slik at de redder menneskeheten (i hvert fall en del av den). Strømeksporten og vindkraftutbygging har gitt Norge tapt natur og de høyeste strømprisene i Europa. Dette fører til at landet mister industriell konkurransekraft, mens levestandarden går ned.
Vi står i et geokritisk øyeblikk på randen av tredje verdenskrig med en gryende matvare- og energipriskrise. Våre politikere snur ikke energiskuta raskt nok slik at Norges innbyggere kan nyte godt av våre rimelige energiressurser. EU står fremst på «Titanics baug» under skipperen USAs kommando, mens gamlelandet er redusert til en ressurskoloni. I NRK ser vi politikere som ikke svarer på de enkleste energipolitiske spørsmål. De skjærer ikke bare av greina vi sitter på med sin politikk, de skjærer ned hele treet og graver opp roten. Energiomsetning med ny teknologi er fremmedord.
Når skal politikerne utfordres til å si noe offentlig om sitt forhold til «The Great Reset? De fremstiller eksporten av strøm til EU som om det er utenfor deres kontroll. Det er kanskje slik at vi har en Robin Hood i revers dagens regjering? Det treffer «vanlige folk» som nå trenger økonomisk støtte til strømregningen. Å blande sosialpolitikk og energipolitikk er feil medisin.
Har Regjeringen glemt Eyde og Birkelands betydning for å benytte vannkrafta vår til utvikling av industri? Prisen for å produsere strøm fra vannkraft i 2022 er av OED fastsatt til 11,57 øre pr. kilowattime kWh som typisk kostnad. Husholdninger og næringsvirksomhet i Norge må kjøpe tilbake vår eksporterte billige strøm til ågerpris. Mye av fortjenesten av eksportgevinsten havner ikke i Norge – den går til utenlandske eiere som selger vår billige strøm videre gjennom sine kabler med betydelig fortjeneste. Og hva med verdiskapningen i Norge? Eksempelvis kunne kunstgjødselproduksjon basert på billig vannkraft stimulert mer til næringsvirksomhet innen matproduksjon samt at landets beredskap øker.
Korn er en råvare som kan brukes som et finansielt instrument. Dette kan brukes negativt av de som ikke vil oss vel da Norge er avhengig av kornimport. Skjer det reduseres vår allerede lave selvforsyning på mat. Vi må derfor dyrke mer korn selv, utnytte utmarksarealene bedre og gjøre det lønnsomt å ta i bruk marginale arealer til matproduksjon. Det er jo dette som er beredskap. Norge som ressurskoloni for EU reduserer forutsetningene til å opprettholde egen industri og matproduksjon hvis noen «der ute» vil det annerledes.
På grunn av krigen i Ukraina kan gassforsyningen fra Russland til EU forsvinne. Dette henger som et Damoklessverd over Europa fordi strømproduksjon fra vind og sol duger ikke, og en selvpålagt knapphet på olje og gass skaper råvarekrise for industrien i EU. Ønsket om å bygge eksportkabler for å transportere norsk vannkraft til Tyskland ligger derfor konstant som et press på Norge. Kanskje Otto Nilsens vise «He is dead but won’t lie down» får sin renessanse?
Hva ligger bak av pressmidler som fører Norge inn i en situasjon som ressurskoloni for EU? Hvem styrer i kulissene? Situasjonen kan bli særdeles vanskelig å håndtere hvis hyperinflasjon i EU gjør at energireserver i Norge blir tilnærmet verdiløse for innenlands bruk på grunn av importert høyt prisnivå fra Europa?
