Har Dåren gått seg vill? En sosialistisk regjering som snakker Høyredialekt, er oppskrift på politisk selvmord. Eksportkabler for strøm tapper våre vannmagasiner selv om vi vet at det utgjør et mikroskopisk bidrag til den europeiske strømkrisa. Vi vet også at eksporten øker strømprisen i Norge.
Putin har for lengst åpnet en ny front i Ukrainakrigen med energi som våpen. Lykkes han sprekker den vestlige koalisjonen. Trump kritiserte i 2018 Tyskland i FN for å stenge sine atomkraftverk, de ville bli for avhengig av energi fra Russland. Han ble latterliggjort av en Tysk FN delegasjon som hadde glemt at i 2010 spøkte Putin under en tysk konferanse med at Russland hadde alle energikildene Tyskland trengte. Nå er det ikke lenger en spøk, selv energikjempen Norge har fått høye energipriser forårsaket av regjeringens geniforklarte energimarked. Et marked som ikke greier å ordne opp i hverken klimaproblemer eller energipriser. Å skylde på Putin er en håpløs ansvarsfraskrivelse fra regjeringen.
Europa fyller sine gasslagre for vinteren, mens Norge tapper sine vannmagasiner til et EU som mangler 86% på å dekke produksjonsgapet for strøm. Kraftbransjen er lojal til EØS-avtalens blankpolert stålklo og leverer nye «forretningsmetoder». Den siste er «sumrestriksjon» som de færreste skjønner et skvatt av! Strømmen blir ført fra Norge, gjennom billige Sverige, i en virtuell tunell til et dyrere Danmark. Norge tømmes for vannkraft til et EU som har sanksjonert seg selv inn i en håpløs tilstand. Det kan ikke være lille Norges ansvar å rette opp i selvpåførte feil og tabber i EU. Hvis noe skjer med gassledningene i Nordsjøen forsterkes krisen, hva da?
Det finnes 1739 vannkraftverk i Norge. Mange av dem er småkraftverk eid av utenlandske investorer. Høyre og FrP vil fjerne hjemfallsretten selv om norske skattebetalere har finansiert hovedtyngden av vannkraftverk og nettoppgradering.
Den rimelige vannkrafta skal komme NORSKE innbyggere og industri til gode først. ACER-avtalen som er en tabbe, tillater ikke slike formastelige meninger fordi strømmen skal flyte dit den er dyrest. Kvitteringen blir høyere strømpris her hjemme da det vannet vi har i magasinene skal avtalemessig være tilgjengelig for kraftproduksjon for EU. Acers oppgave er ikke å overvåke magasinfyllingen.
«Strømstøtte» er en ulykksalig blanding av sosialpolitikk og elendig strømpolitikk. Elitistiske politikere har smadret det norske folkestyret i strømspørsmålet, mens EØS avtalen, som også omfatter olje og gass, sluser enorme inntekter til oljefondet. Der investeres inntektene i et fallende aksjemarked. Pengene kan derfor renne ut like raskt som de kommer inn, i et fond som nærmest er unntatt all demokratisk diskusjon.
Norge bidrar med ca. 0,4 % til EUs strømforbruk og 25% til EUs gassforbruk. Strømeksporten har ingen innvirkning på EUs strømforsyning, derimot har den en enorm effekt på strømprisen her hjemme. Argumentasjonen om solidaritet er kjærkommet for politikerne, men hva med litt solidaritet med de som har finansiert kraftutbygging og nettutbygging over skatteseddelen i Norge? Er ikke Norge solidarisk nok når vi bidrar med 25% til EUs gassbehov som i hovedsak benyttes til husoppvarming? Er høye strømregninger solidarisk med minstepensjonister og folk med svak økonomi.
Støre mener vi må tåle konkurser, mens Erna vil foreslå en skikkelig «kraftpakke «for sol. Det er da snedig at solcelleprodusenten REC bebuder permitteringer på grunn av høy strømpris, mens næringsministeren kaster milliarder inn i batteriproduksjon, spesielt når det kreves om lag 65KWh for å produsere 1KWh batterikapasitet. Pressen skriver på den annen side: «Hvis man gir strømstøtte til dette selskapet, går dette rett til én av verdens rikeste menn» (NHH-forsker Elvik Næss)
Tyskland fyrer opp kullkraftverk og holder liv i restene av kjernekraft mens de har satt import av LNG (flytende naturgass) på hurtigsporet. LNG har like stort miljøavtrykk som kull, men nød lærer et EU med energibuksene nede ny retorikk, og kaller derfor naturgass betimelig som «grønn». Krigsprofitten blomstrer, og Tysklands forbundskansler har en naiv forhåpning om en hydrogenvei ut av krisen.
Hvem besitter makten bak Europas energipolitikk? Globalisme og informasjonskontroll? WEF, Great Reset, REPowerEU, BlackRock, Du Pont, etc. promoterer «du skal ikke eie noe for da blir du lykkelig». Flere av politikerne på Stortinget har et forhold til WEF (World Economic Forum).
Det er fullstendig imot det norske folks interesserer å tømme vinterforrådet av vann før kulda setter inn. Enn så lenge kan Ola og Kari brenne ved for matlaging og oppvarming, så kanskje våre politikere burde bytte ut det runde, fargerike globalist-symbolet med et gyllent vaffelsymbol stekt på et vedfyrt vaffeljern?
Fremtiden klarer vi å ta vare på selv uten overstyring fra et EU-byråkrati som har maktet det utrolige å legge ned de energikildene som har opprettholdt vår levestandard før vi har den nødvendige teknologi for å iverksette tilstrekkelig med fornybare energiformer. Det er EUs mageplask i» nte» potens som nå sluser mammon inn i statens lommer, samtidig som den samme staten vrenger «vanlige folks «lommefor med høye strømpriser.
EØS avtalen har drept all politisk debatt. EU definerer jussen i alle EØS-spørsmål. Norge har bevisst avgitt suverenitet til et overnasjonalt ikke- valgt europeisk byråkrati.
