Havbruksnæringa må sikres forutsigbare rammevilkår, og et samlet skattetrykk som gir videre vekst kombinert med noe mer bidrag til fellesskapet.

Regjeringen Støre lanserte sin skattepakke 28. september, som blant annet bestod av grunnrentebeskatning på havbruk.

Annonse

Annonse

Innholdet og innretningen i forslaget skapte uro og til dels sterke reaksjoner i Sp sine rekker, da en grundig debatt før og under landsmøtet i 2019 endte med et nei til grunnrenteskatt på havbruk. Dette kom på toppen av statsbudsjettforslaget fra regjeringen Solberg høsten 2021, der de etterlot seg følgende snubletråd: fastsetting av formuesverdi på eldre tillatelser hos de privateide, familieeide selskapene skulle basere seg på omsetningsverdi, altså auksjonspris. Denne skatten rammer bare de norske eierne.

Gjennom et år har kystordførere formidlet sin bekymring for konsekvensene av å skattlegge hardt eierne av de private, familieeide, norske selskapene hardere enn selskap med utenlandsk eierskap.

Ti lokal- og fylkespolitikere fra Senterpartiet fant raskt hverandre i et felles ønske om å spille regjeringa bedre, og for å gi innspill til bedre løsninger for kystkommuner, lokalsamfunn og lokalt næringsliv, enn det som lå i høringsforslaget.

Vår kjennskap til, og erfaring med lokalsamfunn og næring, bidro til at vi søkte dialog med våre stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer for å sikre at partiets ambisjoner for distriktskommuner og distriktsnæring skulle bli ivaretatt i det endelige forslaget. Også Hurdalsplattformen har ambisjoner, som vil så kunne settes i spill dersom regjeringens grunnrenteforslag skulle bli realisert.

Senterpartiet har alltid vært tilhengere av at vertskommunene skulle ha rettmessige inntekter. Både arealavgift, produksjonsavgift og grunnrentebeskatning har vært diskutert og partiet konkluderte i 2019 med arealavgift eller produksjonsavgift som de aktuelle skattealternativene for havbruksnæringa.

Så kom 28. september, og etter dager med ryktebørs i nasjonale medier lanserte regjeringen Støre skatteforslaget der grunnrente på havbruksnæringa ble lansert, inklusiv økt produksjonsavgift. I tillegg med et forslag til fordelingsnøkkel som tydelig honorerer staten, de folkerike og skattesterke kommunene. Helt på kollisjonskurs med Senterpartiets vedtatte politikk, og ambisjonene i Hurdalsplattformen. Kystkommunene så raskt at her forsvinner penger fra kommunekassa, fra lokale havbruksbedrifter, fra lokal leverandørindustri og fra lokalsamfunnsaktivitet.

Annonse

Den selvoppnevnte havbruksgruppa hadde og har som intensjon å bringe inn kystkommuneperspektivet, og å spille regjeringa vår god på feltet. Havbruksgruppas prinsipielle ståsted mtp grunnrente på havbruk står fast, vi vil hevde at det ikke er riktig utgangspunkt for økt beskatning. Laks er et produkt, ikke en ubearbeidet ressurs. Og grunnrenteskatten er ikke en distriktsvennlig skatt fordelingsmessig, da staten, de skattesterke og folkerike kommunene stikker av med de store pengene.

Vi har vært opptatt av Senterpartiets politiske ambisjoner, havbrukskommunenes inntekter, lokale arbeidsplasser i havbruksnæringa og regionale arbeidsplasser i leverandørnæringer. I tillegg er vi opptatt av hva det totale skattetrykket på kystnæringa og dets betydning for lokal verdiskaping, sysselsetting og lokalsamfunnsbygging. Det totale skattetrykket for havbruksnæringa rammer leverandørindustrien hardt. Det er bygd opp distriktsarbeidsplasser blant entreprenører og industri som baserer seg på stabile leveranser. Et skattetrykk som reduserer investeringsevne- og lyst rammer leverandørindustrien hardt. Dette har vi understreket i våre innspill til våre folk i storting og regjering.

Vi er fornøyde med å ha bidratt, sammen med en rekke andre representanter fra kystbefolkninga og distriktsbefolkninga, til at regjeringa inntok lytteposisjon. Vi opplever at vår partiledelse og vår regjering har beveget seg i retning av å ta inn flere perspektiver knyttet til verdiskaping, til fordeling, til konsekvenser for leverandørnæring, og til å se på fordelingsnøkkelen i en ny skattemodell på nytt. I tillegg er vi svært glade for å ha bidratt til gjennomslag for kompensasjon for tapte midler i havbruksfond inneværende år, og til å få tydelige signaler om at næringa ikke skal betale skatt på inntekter de ikke har. Det lå det opprinnelig an til, da normpris var skattegrunnlag, nå skal det gjøres et arbeid for å finne en hensiktsmessig verdi på laksen.

Vi er så langt fornøyde med å se at regjeringen har beveget seg noe i rett retning underveis i prosessen. De har allerede slått fast at prisen skattlegging skal baseres på skal være reell, det skal ikke betales skatt på penger som ikke er tjent. I tillegg kom et etterlengtet signal på at det må gjøres endringer på verdifastsetting av oppdrettstillatelser for privateide selskap. Det å legge til grunn auksjonspriser for 2022, fremfor 2020-prisene, var et steg i rett retning. Men vi anser at dette temaet må følges opp for å unngå en omfattende konsolidering, og reduksjon av lokalt og norsk eierskap.

Høsten 2022 ble kystens høst, på godt og vondt. Skattediskusjonene har både satt ei viktig kyst- og distriktsnæring under press. Men debatten har også understreket mangfoldet i næringa, betydningen av lokalt eierskap og ikke minst har flere aktører, og leverandører til næringa blitt synliggjort.

Det er nå viktig for oss at finansdepartementet og resten av regjeringa følger opp og imøtekommer innspill de har fått fra kystens lokalpolitikere og havbruksnæringas organisasjoner. Det ligger et stort inntektspotensial i næringa for nasjonen Norge, så lenge den skaper arbeidsplasser i distriktskommunene over hele landet. Så lenge den benytter seg av lokale, regionale og nasjonale leverandører, så lenge eierne sitter nærmest mulig lokalsamfunnet og så lenge skatten betales i Norge.

Av:

Annonse

Annonse