Nok en gang er krisen i eldreomsorgen kommet på dagsorden. NRK har kjørt et par rystende fjernsynsprogrammer i Brennpunkt som belyser problemene.
Skuespiller Lise Fjeldstad har i Dagsrevyen kommet med noen svært sterke påstander om tingenes tilstand. Hun har gått til frontalangrep på politikerne og spesielt helseministeren som nå varsler store kutt i helsesektoren. Fjeldstad har fått bred støtte hos folk flest. For min del fatter jeg ikke at politikerne fortsetter med å koste problemene under teppet.
For lite bemanning
Som pårørende for min gamle mor som nå er død, engasjerte jeg med i spørsmålene knyttet til eldreomsorg. Selv om det gjøres mye godt arbeid så overskygger bemanningssvikt og manglende kompetanse mange av gladhistoriene. For vi har mange gladsaker – og vi har veldig mange mennesker som arbeider i helse og omsorg som gjør alt for sine pasienter. Problemet er at det er for liten bemanning mange steder – og pleierne løper seg fordervet.
Politikerne har sviktet
Ansvaret for sykehjem er tillagt kommunene. Dessverre har mange lokalpolitikere sviktet katastrofalt i sitt arbeid. Tallet på sykehjemsplasser er drastisk redusert de siste årene. Politikere i storting og regjering gjentar til stadighet at sykehjem er kommunenes ansvar og at de selv må ha ansvaret for sine budsjetter. Men i årevis har de sentrale politikerne lagt opp til en nasjonal politikk om at de eldre skal bo hjemme i stedet for å bli flyttet til et sykehjem. Hjemmebasert omsorg har vært selve «gullegget» innen eldreomsorgen. Det er nemlig billigere i følge helsebyråkratene. Selvsagt er det flott at folk som evner det kan bo hjemme lengst mulig, men dessverre er det ikke alle mennesker som makter det.
Flere eldre – færre sykehjemsplasser
Alle vet at nordmenn lever lengre. For hvert år blir det stadig flere eldre som trenger sykehjemsplass. Men i stedet for å bygge opp sykehjemskapasiteten – så bygges kapasiteten ned. Alle må forstå at dette vil ende galt. Når vi også ser at mange institusjoner i tillegg er underbemannet, trenger man ikke å være rakettforsker for å se at dette vil ende i en stor katastrofe. Mange kommuner er kommet i den situasjonen.
Jeg jobbet i mange år for å få min mor inn på sykehjem i Kristiansund. Hun fikk til slutt plass, men det var for sent. Hun brakk lårhalsen og for en kvinne på 97 år betyr det gjerne at dødsdommen er kommet. Min mor hadde i alle år fantastiske hjelpere både mens hun bodde hjemme og når hun kom til sykehus og sykehjem. Takk til alle som hjalp henne i de årene. Men mens jeg kjempet en kamp for å få henne inn på sykehjem, var det veldig mange pårørende som tok kontakt med meg. Jeg fikk høre mange triste historier.
Mye arroganse hos ledere
I dag bør både fagfolk og politikere gå i seg selv når det gjelder alle tiltak i forhold til eldreomsorg. Det er utdannet for lite helsepersonell. Og det er et faktum at de eldre har fått alt for lite penger fra offentlige budsjetter. Det til tross for at dette er mennesker som har bygget landet. Men de får ingen takk.
Jeg har vært i diskusjon med mange ledere på ulike plan i helse og omsorg. Det gjelder ledere som har vært ansatt i kommuner og i institusjoner. Heldigvis er de aller fleste gode ledere, men dessverre og jeg beklager å si det – det er også mange dårlige ledere. Mange av dem ser ned på sine «undersotter», men de ser veldig opp til dem som sitter over dem i hierarkiet. Dette er også ofte arrogante mennesker som vet best. Kanskje det er årsaken til at det er så vanskelig å få endringsprosesser i denne tjenesten. Lederne vet best.
Dessverre er det pengene og budsjettene som rår. Jeg har møtt utrolig mange ansatte med varme hender og med et varmt hjerte. Men jeg har også sett at mange på «gulvet» sliter med å gjøre en god jobb. Noen pleiere burde ikke vært der. Årsaken er ofte at de får dårlig oppfølging og at det ikke har den kompetansen de trenger. Dette er ledelsens ansvar.
Et kaldt samfunn
Lise Fjeldstad sier at vi har fått et kaldt samfunn – og skylden for det må våre ledende politikere ta. Jeg er ikke imponert over de svar den nåværende helseministeren kommer med. Det hjelper ikke å smile til kamera når det som sies ikke henger på greip. Hele væremåten hennes provoserer mange. Hun gjør kanskje sitt beste. I alle fall tror hun det i forhold til sin sjef - statsministeren.
Statsminister og finansminister må sammen med regjerjngen komme med en helt ny politikk innen helse og eldreomsorg. Da trenger vi mer penger – og ikke mindre. Vi mangler allerede nær 6000 sykepleiere. Om få år vil vi mangle nærmere 28 000. Regjeringens svar er å sette ned nye utvalg. Det holder selvsagt ikke. Nå trengs det penger, handling og vilje og ikke flere utvalg.
Vi har selvsagt pengene som trengs for å utdanne mer helsepersonell. Staten har også pengene som trengs for å bygge ut det antall sykehjemsplasser vi trenger for å møte eldrebølgen som nå skyller inn over oss. Dette er en varslet flodbølge.
De eldre MÅ prioriteres
Staten flommer over av penger. Problemet er at pengene brukes feil. Byråkratene elsker gigantprosjekter. Nå skjer det jeg skrev om for mange år siden. Follobaneprosjektet blir århundrets byggeskandale. Det har så langt kostet 37 milliarder kroner. Men det blir ikke med det. Helsebyråkratene skal legge ned Ullevål sykehus for å bygge et nytt gigantsykehus i Oslo. Det blir også en byggeskandale. Pengene vil fosse ut.
Jeg er enig i at vi skal passe på ikke å tømme oljefondet. Nå står det kr 13 266 583 501 189 (kl. 09.44 26.1 2023). Noen politikere synes å verne dette fondet. Det skal brukes på våre barn og barnebarn og det er selvsagt bra. Men vi har penger nok i staten til også å hjelpe de eldre som nå lider ved at de ikke får en anstendig eldreomsorg. Vi trenger bare å gi dem en liten skjerv av pengebingen. Det fortjener alle dem som har bidratt til å bygge opp dette landet.
Det stunder mot et nytt valg. Jeg er redd for at de politikerne som ikke tar fatt i eldreomsorgen får problemer. Vi trenger nå mer enn noen gang politikere som har et varmt hjerte. Og vi trenger politikere som har evne og vilje til å styre. De må ta makta tilbake fra byråkratene.