I 2005 visste ingen av oss at det om to år kom det til å skje en drastisk endring i vår tidsbruk, endringen kom etterhvert til å bli banebrytende for alt vi foretok oss.
I 2005 levde vi et forholdsvis analogt liv, med telefonsamtaler, tekstmeldinger, MMS og epost korrespondanse. Folk snakket sammen på en helt annen måte enn i dag, samtalen var på en god måte i mye større grad levende.
I 2007 kom Facebook
Så, våren 2007 ble Facebook sluppet ut på internett, det som hadde vært et lukket sosialt nettverk på et universitet ble allemannseie. Mange av oss var tidlig ute og kastet oss rett på oppretting av profil, dette var virkelig spennende. Og sakte men sikkert vokste vårt digitale nettverk. For min egen del startet reisen i Facebook universet i slutten av mai i 2007.
I starten var Facebook utelukkende tilpasset PC versjon, for selv om den første smarttelefonen kom som Iphone i Juni 2007 var den dyr og langt fra allemannseie. Først i årene 2008 til 2010 fikk flere av oss muligheten til å prøve telefon med følbar skjerm og internett på telefon. Så fra 2007 satt vi foran en stasjonær eller bærbar PC for å holde oss oppdatert på Facebook. Men tidsbruken vår var allerede endret, fra før å bruke PC kun til epost og vanlig nettsurfing var vi nå plutselig på nett med våre venner og bekjente. Vennelisten ble stadig lenger og funksjonene ble stadig forbedret, det var utrolig spennende og mange av oss var helt ukritiske og helt uten fremtidskunnskaper om det nye mediet. Den nye sosiale plattformen var kommet for å bli, det var det ingen tvil om.
2010, smarttelefoner og knekken i nakken
I årene etter 2007 skjedde utviklingen av smartelefoner utrolig raskt, med noen års bindingstid (!) kunne de fleste av oss ha den i hånden på dagen. Og internett fulgte med, i 2010 var bildet vårt endret fra en 20 toms pc skjerm til en 3,5 tommers smarttelefonskjerm, det var da knekken i nakken begynte å fome seg. Men de fleste av oss aner ikke rekkevidden av dette i 2010. De mest hardcore brukerne av smartelefoner hadde i løpet av 2011 fått ikoner for både Snapchat og Instagram på 3,5 tommers skjermen. Men Facebook holdt stand som den foretrukne plattformen for de fleste av oss, Snapchat og Instagram var fremdeles litt på bakrommet.
Fra 2007 og til 2011 er altså tidsbruken vår blitt drastisk forandret, vi bruker stadig mer av vår tid med hodet svakt bøyd ned i 3,5 tommers skjermen. For tidlig i 2007 måtte vi faktisk ringe til eller snakke med den det gjaldt for å vite hva de hadde til middag, det var ikke vanlig å sende MMS av middagstallerkenen. Men i 2011 hadde vi stadig større mulighet til å vite hva våre venner foretok seg eller hva de hadde til middag. Vi fikk et innblikk i andre folks liv som vi før ikke hadde, et digitalt innblikk om ikke annet. Og vi syntes det var en fantastisk fremgang, da.
Stadig mer digital bedøvelse
De neste årene ble kappløpet mellom smartelefonprodusentene som en heftig 1500 meter på Bislett, gigantene på telefon overgikk hverandre i funksjoner og piksler, nye modeller kom med måneders mellomrom. Facebook, Snapchat og Instagram kom med stadig nye og mer brukervennlige funksjoner. Og vi brukere fråtset mer og mer i våre venners digitale liv, vi kom i kontakt med «venner» vi ikke hadde sett på kanskje flere tiår, vi hadde tilgang til vær, aksjekurser og nyheter 24/7. Og vi passet også på å dele fra våre egne liv, middager, turer, sorger og gleder.
Med kommentarer og likes blir vi rundt 2015 stadig mer digitalt bedøvd. Og vi møttes etterhvert mindre og mindre ansikt til ansikt, jeg tror at endel av oss møttes mere digitalt enn virkelig. Det tilbringes for noen timesvis med scrolling daglig, uansett hvor vi er så er den digitale hverdagen med oss, bare vi har tilgang på ladestrøm. Problemet med ladestrøm blir faktisk et av våre store «problemer» engang mellom 2010 og 2015, det å være uten strøm på mobilen var før 2007 aldri noe problem.
Hvor hadde vi vært uten Facebook, Snapchat og Instagram?
Så kan en si at sosiale medier ikke utelukkende har vært negativt, men jeg undres på hvor vi egentlig hadde vært uten. Hva hadde livene våre vært uten Facebook, Snapchat og Instagram? Jeg selv har vært aktivt engasjert i kampen mot vindkraft og har uten tvil dratt stor nytte av sosiale medier for å holde kontakt, dele informasjon og knytte nye kontakter landet rundt. Så egentlig ville jeg ikke vært det foruten. Men høsten 2022 ble begynnelsen på et veiskille for meg, jeg begynte å kjenne på at det hadde tatt helt av.
Avhengig av sosiale medier
Funksjonen Skjermtidbruk begynte å advare meg om for mye skjermtidbruk. Og min bedre halvdel kom stadig med påminnelser om at jeg satt for mye i sofaen med nakken bøyd og med fingeren strykende over skjermen. Og noe sier meg at min halvdel ikke er den eneste som er bekymret for den andre halvdels skjermtidsbruk. Jeg har brukt mye tid på sosiale medier, MYE! Og da det nærmet seg jul i 2022 så landet jeg på at å kutte sosiale medier helt ut var det beste for meg og de rundt meg. Jeg reiste meg og sa; «Jeg heter Trond og jeg er avhengig av sosiale medier» Avdigitalisering var mitt 2023 prosjekt!
Ingen enkel prosess å forlate sosiale medier
Prosessen har ikke bare vært enkel, faktisk må jeg innrømme at jeg har hatt sorgtunge tanker om det å forlate sosiale medier. Mange spørsmål reiste seg! Kommer jeg til å miste kontakten med venner? Vil jeg gå glipp av noe viktig? Blir jeg ensom? Kommer jeg til å bli «mobbet» for å ikke delta i det digitale samfunnet? Vil jeg få for mye tid til overs? Kommer jeg til å kjede meg?
Avdigitalisering gir mer tid
Svarene vil nok komme etterhvert men jeg tror hverken at jeg blir ensom eller at jeg kommer til å miste kontakt med gode venner. Jeg kommer heller ikke til å gå glipp av noe viktig, blir det krig vil sivilforsvaret fremdeles varsle med sirener og meldig over radio. Og blir det ikke krig er det det ikke så farlig å ikke vite hva du har til middag eller hvor du er akkurat nå. Før 2007 så ringte vi å snakket oftere, eller vi møttes for å ta en kaffe eller en øl kombinert med en god samtale, så uten sosiale medier må en faktisk gjøre som da, ringe og avtale et kafebesøk for eksempel. Eller bare ringe til en venn som bor for langt borte, høre den personens stemme. Kanskje skrive et brev til en du ikke har sett på lenge, posten er fremdelses ikke blitt helt digitalisert, heldigvis. I dag skal jeg iallefall gå på en bokhandel og kjøpe meg et godt gammeldags brevsett i tilfelle jeg får tid til å sette meg ned å skrive et brev. For med avdigitalisering er jeg helt overbevist om at jeg får mere tid!
Min historie
Dette er ikke en oppfordring om at flere må logge ut av sosiale medier men det er min historie og jeg er ganske så sikker på at mange kjenner seg igjen. Og det er nok mange som drømmer om et liv fritt for sosiale medier men som av ulike grunner aldri vil logge ut. Det er forståelig, sosiale medier er fremdeles kommet for å bli og har uante fremtidsutsikter. Vi bare vet ikke hvor det ender, akkurat som i 2007.
Så, kos deg med middagen, del den med dine digitale venner. Ta deg en tur ut i naturen og del opplevelsen med dine digitale venner. Og om jeg skulle be deg endre noe så måtte det være at du kanskje møter dine venner oftere ansikt til ansikt, ring og snakk med noen i stede for å sende en chattemelding eller en snap. Jeg garanterer at den i andre enden av telefonrøret vil bli oppriktig glad for at du ringte og avtalte det kafebesøket. (Smilefjes)
Kanskje vi møtes engang, men det blir ikke på sosiale medier!
