Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap AS (NNBT) arbeider for tiden med to større prosjekter. De vil erstatte ferjesambandet Seivika-Tømmervåg mellom Kristiansund og Tustna/Aure (Talgsjøen), og ferjesambandet Sandvika-Edøya mellom Smøla og Tustna/Aure (Edøyfjorden).
Talgsjøen
I 2009 forelå det planer for en 10,6 km lang undersjøisk tunnel. Tunnelen tilfredsstilte ikke dagens krav til stigning, og lengde og trafikktall fra de siste trafikkanalysene tyder på at tunnelen uansett vil måtte ha to løp eller egen evakueringstunnel.
Statens vegvesens arbeid med Ferjefri E39-prosjektene, har medført omfattende utvikling av ny teknologi og kunnskap for lengre kryssinger av fjorder. NNBT ønsket derfor å få en nærmere utsjekk av aktuelle tekniske løsninger. Tre konsepter forelå fra konsulentselskapet Dr. Techn. Olav Olsen i 2022. Grove estimater av entreprisekostnadene er angitt:
- Undersjøisk tunnel i ett løp, 14,1 km 5,5 mrd. kroner
- Hengebru på 2,45 km med to hovedspenn 9,7 mrd. kroner
- Flytebru på 3,2 km med seilløp på Golmasiden 4,1 mrd. kroner
Entreprisekostnader er det som entreprenøren antas å skulle ha for å bygge prosjektet, og er eksklusive merverdiavgift, byggherrekostnader, grunnerverv og erstatninger, mv.
Flytebru var vurdert som rimeligst. Talgsjøen er godt kjent for tung sjø, og vurdering av fortøyningsbehovet trengte bedre bølgedata enn det som var tilgjengelig.
For å måle vind- og bølgedata ble det i mars 2023 installert en bølgeradar på Stavbrekka nord for Nordre Kolvika på Nordlandet i Kristiansund. Når målingene nå straks er ferdige, vil vi gå videre med en nærmere vurdering av konstruksjonen.
NNBT vil deretter tilrå valg av teknisk konsept. Etter dette vil kommunene bli forelagt en sak om videre arbeid og formell planlegging for kryssingen og tilknytninger til dagens vegnett
Edøyfjorden
I 2007 kom det en mulighetsstudie for en 8 km lang undersjøisk tunnel mellom Edøya og Vinsternes i Aure fra konsulentselskapet Asplan Viak. Fjellforløpet i fjorden var imidlertid ikke kartlagt på forhånd, noe som for undersjøiske tunneler er avgjørende.
NNBT har derfor de siste åra gjennomført flere tiltak for å komme nærmere realisering av fastlandssamband til Smøla.
GeoPhysix AS kartla fjellforløpet ved hjelp av lettseismikk/akustikk i februar 2022, og viste at en tunnel mellom Edøya og Vinsternes måtte 50 m dypere enn antatt før. Samtidig avdekket den en mulig ny trasé sør for dagens ferjesamband (Edøya-Hyttneset/Sandvika).
En oversiktsstudie fra konsulentselskapet Rambøll, «Ferjefri veg til Smøla» var ferdig i januar 2023. Den skisserer tre alternative tunnelløsninger mellom 10 og 13 km, og entreprisekostnader mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner.
Kommunestyrene i Aure og Smøla har nettopp vedtatt at prosjektet med tilknytninger skal studeres mer i detalj. Et planprogram vil angi hvilke løsninger som skal vurderes fram til utkast til kommunedelplaner på begge sider av fjorden.
Utviklingstrekkene
Hele Nordmøre har over tid slitt med nedgang i folketall og antall arbeidsplasser. Regionen har lavere utdanningsnivå og gjennomsnittlig inntekt enn resten av fylket og landet.
Kristiansund har flere ganger tapt i konkurransen om statlige og andre offentlige arbeidsplasser. Selv med nedgang i befolkningen de siste årene, var det ved inngangen til 2020 likevel vekst i de fleste næringer med kraftig oppgang på investeringer i marin sektor som petroleum, havbruk og servicebedrifter. Kristiansund har lenge vært den tredje største vertskapsbyen for drift og forsyning av olje og gassfelt i Norge. Etableringen av Campus Kristiansund og nytt Opera- og kulturhus vil utløse et sterkt behov for et mer samla Nordmøre.
Den globale utviklingen setter Kristiansunds-regionen i en offensiv posisjon siden det er så stor etterspørsel innen energi- og sjømatleveranser. Naturgitte ressurser og nærhet til havet har gitt stor bredde i eksportprodukter. Dette gir grunnlag for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv.
Størrelsen på bo- og arbeidsmarkedene er viktig
En utredning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2013 viste at størrelsen på felles bo- og arbeidsmarkeder er en viktig forutsetning for vekst. Innenfor en pendlingsavstand på 45-60 minutter, vil et felles marked på over 10,000 arbeidsplasser ha stor sannsynlighet for vekst i kraft av egen tyngde. Mellom 4,000 og 10,000 er erfaringene delte. Et felles marked på mindre en 4000 arbeidsplasser vil ha begrensede muligheter for vekst.
Virkninger
Fastlandssambandet over Talgsjøen vil forbinde Kristiansund med Aure. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) hadde det felles bo- og arbeidsmarkedet til Kristiansund, Averøy og Tingvoll 14904 arbeidsplasser ved årsskiftet 2023/24, mens Smøla hadde 1100, og Aure 1590.
Sambandet vil gi full integrering mellom Aure og Kristiansund sine bo- og arbeidsmarkeder. Det vil spesielt gi Aure nye forutsetninger for vekst og utvikling, men vil også bety mye for Smøla. Det vil samtidig styrke Kristiansunds rolle som regional hovedstad.
Kristiansund sitt arbeidsmarked bør alene ha gode forutsetninger for vekst, og har dessuten et helt eller delvis overlappende bo- og arbeidsmarked med Molde, Hustadvika og Gjemnes på rundt 25,300 arbeidsplasser.
Fastlandssambandet til Smøla alene vil forbinde bo- og arbeidsmarkedene til Aure og Smøla, og bli på rundt 2700 arbeidsplasser. Dette vil trolig være for lavt til å utløse særlig vekst for Aure og Smøla, men vil likevel vil styrke forutsetningene for enkeltnæringer som for eksempel havbruk.
Aure har hatt nedgang i folketallet siden 2000, og har et næringsliv med mange arbeidsplasser i basisnæringer som prosessindustri, fiske og havbruk, landbruk og verkstedindustri. Med unntak av havbruk, er dette bransjer som ikke har hatt vekst i Norge de siste 15 årene.
På Smøla har det over flere år vært en rivende utvikling ikke minst innenfor havbruk og relaterte næringer.
Det er først når begge sambandene er realisert at alle tre bo- og arbeidsmarkedene for Kristiansund, Aure og Smøla vil bli fullt integrert. Dette vil gi svært gode forutsetninger for vekst både i befolkning og arbeidsplasser i alle tre kommunene.
For samfunnssikkerhet og beredskap kan døgnåpne samband være avgjørende for at innbyggere og virksomheter får hjelp når det trengs.
Trafikkgrunnlag og finansieringsevne
I en trafikkanalyse for Nordmøre og deler av Romsdal i 2019 kom en ferjefri kryssing av Talgsjøen ut med et trafikkpotensiale på ÅDT 4000 kjøretøyer uten bompenger. ÅDT står for gjennomsnittlig døgntrafikk over året. Med bomsats tilsvarende ferjebilletten da, beregnet modellen en trafikk på ÅDT 2500. Dette er høye tall, og tyder på et stort undertrykket behov. Det tyder også på god finansieringsevne med bompenger over 40 år. Uten fastlandssamband ble trafikken framskrevet til ÅDT 1000 i 2030.
For Edøyfjorden viser rapporten et trafikkpotensiale uten bompenger på ÅDT 900 dersom bare fastlandssambandet over Edøyfjorden gjennomføres. Dersom alle tiltak som var med i analysen (Talgsjøen, Halsafjorden, mfl.) også ble gjennomført, ville trafikken over Edøyfjorden kunne komme opp i ÅDT 1350 grunnet forsterkningseffekter med andre samband. Den framskrev trafikken til ÅDT 250 i 2030 med fortsatt ferjedrift. Virkningene av gratisferjer er ikke med i analysen.
Det er ikke utført egne beregninger med bompenger på dette sambandet. Modellene som brukes til trafikkberegninger inneholder nasjonale avvisningsfaktorer for bompenger, og det er uvisst om disse vil være representative for Edøyfjorden. Stor næringstrafikk uten alternativer betyr at avvisningen trolig ikke er særlig stor. I en senere finansieringsanalyse vil dette bli vurdert nærmere.
Har de to sambandene nok trafikk til å kunne bli fergefrie?
Til sammenligning hadde Rennfast på E39 i Rogaland en døgntrafikk på ÅDT 260 kjøretøyer da sambandet åpnet i 1992. Tilsvarende hadde Frøyatunnelen 340 i 2000, Eiksundsambandet 960 i 2008, og Krifast 1490 i 1992.
Dette viser at tidligere tok vi oss råd til å gjøre samband som er høyst sammenlignbare med Talgsjøen og Edøyfjorden ferjefrie. Men da var de fortsatt riksvegsamband.
Utviklingen på Nordmøre vil derfor i stor grad avhenge av politisk vilje til å bedre ordningene for finansiering og utvikling av fylkesvegnettet.
