Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Jan Emblemsvåg, professor NTNU
Kronikk
26 mars 2024 11:44
Del på Facebook
Skjermdump fra Sunnmørsposten med kronikkforfatter Johann Roppen, Professor ved Institutt for journalistikk, Høgskulen i Volda, som i denne artikkelen får tilsvar fra Jan Emblemsvåg.
Skjermdump fra Sunnmørsposten med kronikkforfatter Johann Roppen, Professor ved Institutt for journalistikk, Høgskulen i Volda, som i denne artikkelen får tilsvar fra Jan Emblemsvåg.
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Professor i journalistikk Johann Roppen advarer oss mot atomkremmerne som lover mer enn de kan holde. – Kvar har denne tilsynelatande forrykande auka interessa for atomkraft kome frå? spør Johann Roppen. Dessverre skriver han en kronikk full av påstander som kort og godt er feil.

Vi skal her analysere de feilaktige påstandene en etter en.

Påstand 01

Norsk kjernekraft AS reiser land og strand rundt med atomkraft i skreppa og alle som spør får høyre at deira kommune passar godt for plassering av eit «snilt» lite atomkraftverk.

Kort forklart realitet 01

Ja, Norsk Kjernekraft reiser mye rundt noe enhver kan gjøre og som vindkraftindustrien har gjort, og med mindre kommunen ikke har tilgang til vann og plass til et fotballstadion så egner de seg. Hittil har vindkraften beslaglagt 550 km2. Isar II anlegget i Tyskland produserte nesten like mye som de 6100 vindturbinene i Danmark.

Påstand 02

…vi har fått ein pengesterk atomkraftlobby som framstiller atomkraft som noko som kjem uansett, som er heilt ufarleg, seier at atomkraft vil gi oss nesten gratis straum, og at vi må vere raske for å få ein plass langt framme i køen.

Kort forklart realitet 02

Et søk på lobbyfact.eu gir at det er 145 lobbyister i EU som har noe med ‘nuclear’ å gjøre – alt fra kjernekraft til nukleær medisin – mens hele 1308 har noe med ‘renewable’ å gjøre. I Norge er vindkraftlobbyen stor og voksende. Kun Norsk Kjernekraft har kommersielle interesser i Norge.

Når det gjelderfarenivået er det svært godt dokumentert – kjernekraft er en av de tryggeste formene for kraft med færrest antall døde, mens vannkraft er verst av de ikke-fossile. Kostnaden per kWh for kjernekraft er svært lav ser man bort fra 3-4 anlegg bygget i Vesten, men selv de er billigere enn havvind. Interessen for kjernekraft er stor som illustrert av de nylig avholdte Nuclear Energy Summit og COP28 der 22 land skal triple kapasiteten av kjernekraft. ER man utenfor her, er det åpenbart at køen vil være betydelig.

Påstand 03

Eg opplever debatten dei siste åra som at atomkremmarane i veldig stor grad har fått breie seg uimotsagt i media og på andre arenaer med urealistiske lovnader om billeg og sikker straum, små, snille og nærast usynlege kraftverk med mange lokale arbeidsplassar. Og alt dette i staden for store vindmølleparkar.

Kort forklart realitet 03

Realiteten er at media har siden 3-mile island ulykken svartmalt kjernekraft. Det er derfor mer riktig å si at kjernekraft har endelig fått plass i media uten å bli svartmalt.

Alle kraftverk som kan legges inn i fjell kan være usynlige, også kjernekraftverk.

Ingen ikke-fossile kraftverk gir mer sysselsetting enn kjernekraft. Hvis man legger til grunn at Norge skal nå alle sine klimamål og vi bygger opp en kjernekraftindustri for å nå dette vil dette tilsi en verdiskapning på 34 mrd. dollar fordelt på 122.000 arbeidsplasser, som vil gi en gjennomsnittlig inntekt per arbeidstaker på i underkant av 900.000 kroner per år. At dette skiller seg fra vindkraft er åpenbart for de fleste.

Påstand 04

Atomkremmarane har nøre opp under uvissa eller fått draghjelp frå høgare straumrekningar, krig i Ukraina og høgare renter.

Kort forklart realitet 04

Dette begynte lenge før de forholdene som det her henvises til. Krigen i Ukraina bidrog, men hovedårsaken er at folk ser at vindkraften ikke gir som lovet. Det er bare å se til Tyskland der kraftprisene har steget i 20 år og industrien sliter.

Påstand 05

Når ein framfører ein klar og tydeleg bodskap, og byr på enkle løysingar på store og kompliserte spørsmål, kan ein lett få folk med seg

Kort forklart realitet 05

Det er ingenting enkelt med kjernekraft, men den fungerer og gir store mengder energi. De virkelig enkle budskapene er at vi kan skape en bærekraftig fremtid med ustabile kraftkilder. Dette hadde stor folkelig støtte inntil de så hva det betydde – økte strømpriser og minimale forbedringer i klimagassutslipp.

Påstand 06

Vi har sett at kommunar brukar reklamen frå atomkraftlobbyen ukritisk i saksbehandlinga si.

Kort forklart realitet 06

I motsetning til balansert og grundig informasjon fra vindkraft? Vindkraft har søkt om en ting og bygget noe annet med politisk støtte. Det har aldri skjedd med kjernekraft.

Påstand 07

Rike onklar har finansiert atomkraftlobbyen, og oppgåva til atomkremmarane er å snu opinionen og dermed politikarane. Og i neste omgang skal så politikarane bruke pengar på å lage reglar for trygg bygging, drift og ikkje minst betale for opprydding av atomsøppel.

Kort forklart realitet 07

Rike onkler har vært tungt involvert i vindkraft også. Warren Buffet, en av verdens rikeste, er tungt inne i vindkraft via Berkshire Hathaway. Store kinesiske firmaer er tungt inne i vindkraft, som gir en spesiell sikkerhetspolitisk dimensjon.

Regelverk og rutiner for sikker drift er utviklet gjennom 70 år med kommersiell drift i mange land. Dette er ikke noe norske politikere trenger å tenke på.

Atomsøppel er restbrensel med stor verdi. Bare restmaterialet i USA kan drive USA i 100 år – hva er verdien av det? Oppryddingen er allerede betalt for gjennom leasing av brenselet og gjennomføres uten større problemer som illustrert av Pilgrim dekommisjoneringen. Roppen tenker kanskje på noen gamle anlegg brukt til militære formål, men det har ingenting med kommersiell kjernekraft å gjøre.

Påstand 08

Og så må det brukast pengar på forsking og utdanning av dei mange atomteknikarane som skal kvalitetssikre, bygge og drifte eit atomkraftverk. Dette vil koste pengar, også over skattesetelen, som det heiter.

Kort forklart realitet 08

Norge har brukt store mengder av ressurser for å få på plass olje- og gassindustrien. Industrialisering betyr selvsagt at man må bruke penger, men poenget er at det gir mer enn man betaler. Det offentlige er ofte involvert i alle energiprosjekter. Siden 1950 har fornybarenergien mottatt dobbelt så mye offentlig støtte til utvikling enn kjernekraft.

Påstand 09

Atomkraft er ikkje gratis. Det er faktisk kjempedyrt.

Kort forklart realitet 09

Kjernekraft har et høyt investeringsbeløp, men lave driftskostnader og lang levetid. Det gir mange positive effekter inkludert lave elektrisitetspriser. Amerikanske kjernekraftverk leverer til ca. 30 øre/kWh.

Påstand 10

Ikkje har vi kunnskapsmiljø eller andre naturlege føresetnader for å bygge ut atomkraftverk.

Kort forklart realitet 10

Dette fullstendig feil. Vi har opparbeidet mye kompetanse som er direkte relevant innen olje- og gassindustrien, maritim industri og energiintensiv industri.

Påstand 11

…atomindustrien er i pengenød. Det har knapt nok vorte bygd nye atomkraftverk i vestlege land dei siste åra.

Kort forklart realitet 11

Dette er utelukkende pga. vestlig politikk og har ingenting med teknologien å gjøre. Dette er nå i full endring, som COP28 viser og Nuclear Energy Summit.

Påstand 12

Nye og fornybare energikjelder som sol og vind har fått kraftig vekst. Atomkraft er altså i ferd med å bli utkonkurrert i vestlege land.

Kort forklart realitet 12

Dette er en merkelig påstand når 22 land nå har vedtatt at de skal triple kjernekraftkapasiteten.

Påstand 13

Problemet er at produksjonsseriane til dei små og snille atomkraftverka berre finst i salsbudsjett, brosjyrar og på powerpoint. Marknaden har førebels ikkje hatt tru på dei. I beste fall kan ein seie at det finst nokre få slike kraftverk på eksperimentstadiet. SMR-ane er nye, uprøvde og svært langt frå å vere leveringsklare i store seriar.

Kort forklart realitet 13

Polen har signert og godkjent avtale på 24 anlegg, og mange andre er under oppbygging.

Polen ser faktisk for seg å bygge totalt sett mer enn 100 SMR.

I UK har man etablert et privat fond på over 8 mrd. pund for å bygge 4 stk. AP300 reaktorer.

Påstand 14

Atomkraftlobbyen gir tvert i mot inntrykk av at Noreg må stille seg i kø så snart som råd for ikkje å kome i bakleksa når SMR-ane skal rullast ut.

Kort forklart realitet 14

Pga begrenset produksjonskapasitet vil allerede de ordrene som er inngått lede til lengre leveringstider. Når de 22 land kommer i gang med å triple kjernekraftkapasiteten vil resultatet bli at Norge vil havne i bakleksa.

Påstand 15

Men organisasjonar som Naturvernforbundet, og ikkje minst Bellona, har arbeidd med atomsøppel i mange tiår. Kunnskapen finst, og det er store problem med atomkraft.

Kort forklart realitet 15

Dette er direkte feil. Jeg har holdt innlegg for Naturvernforbundet mange ganger og realitetene er at sentralledelsen er mot mens resten av landet er stort sett for kjernekraft. Bellona er også splittet internt. Miljøbevegelsen i Norge trenger et paradigmeskifte og innse at vi må ikke bare adressere klima, men også natur.

Påstand 16

Jorda er snart tom for uran, spreiing av atomteknologi kan vere kjempefarleg, og etter 80 år med atomenergi er vi framleis ikkje sikre på kva vi skal gjere med avfallet.

Kort forklart realitet 16

Dette er ekstremt feil. Her er nok uran på jorda til å drive hele menneskeheten i 4 mrd. år.

Kjernekraftteknologi er svært godt overvåket i motsetning til mye annet. Fordi restmaterialet har så stor restenergi (over 90%) er det ingen som vil kvitte seg med det. De nye rektorene vil hente ut dette.

Påstand 17

Ut frå avisreferat land og strand rundt ser vi at atomkremmarane har fått marknadsføre atomkraft som eit ufeilbarleg vedunderprodukt som skal løyse alle energikriser for alltid.

Kort forklart realitet 17

Med 4 mrd års horisont er det klart at ingen andre kraftkilder har et slikt perspektiv.

Det er selvsagt ikke ufeilbarlig eller noe vidunderprodukt. Som alt annet krever det sitt.

Påstand 18

Atomkraft skil seg dermed ikkje frå andre vedunderprodukt, og kjernen er vel: Det er for godt til å vere sant.

Kort forklart realitet 18

Historien innen innovasjon inneholder mange slike produkter. I 1990 var det umulig å se hverandre på telefon – nå er det vanlig fordi man har løst tekniske utfordringer il svært lav kostnad.

Det triste med denne listen av påstander er at det er enkel å motbevise – hvorfor trekker da en professor i journalistikk dette fram slik? Lærer man ikke kildekritikk i medieutdanningen i Norge? Tror han virkelig at kritisk journalistikk er å ta to motsatte synspunkt og holde opp mot hverandre? Skal man evne å være kritisk, må man faktisk først kunne noe om det slik at man kan skille tøv fra fakta.

Her er en meget god artikkel skrevet av en kompetent journalist i BloombergNEF, og her er en fantastisk flott sammenstilling gjort av Reuters. Dette er journalisme som er verdt å lese. Jon Hustad var en slik en i Norge, men vi har flere som kommer etter – dyktige journalister innen energi som er verdt å lese.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Debatt-tråd

Atomkremmeriet: Atomkraftverk på kvart nes? - Johann Roppen, Sunnmørsposten – 21. mars 2024
Tilsvar fra professor Jan Emblemsvåg – KSU.NO – 26.mars 2024

Tilsvar fra professor Johann Roppen – KSU.NO – 5. april 2024

Tilsvar fra professor Jan Emblemsvåg – KSU.NO – 7. april 2024

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 1 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøHusk at inngangen var fergefri E39, oppfatta som ein skulle slippe ferge over Romsdalsjorden, og andre fergestrekningar frå Kristiansand til ...
Terje Sundsbø 1 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrIngen har betvilt at uten Møreaksen så er fergeavløsning til Otrøya og Gossen et fylkeskommunalt ansvar. Men det ingen av ...
Geir Ole Sætremyr 4 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøKorrekt.Uten Møreaksen vil eventuell frgeavkøysing bli eit fylkeskommunalt ansvar.Og, ein fylkeskommune uten økonomisk ryggrad til å gjennomføre dette etter den ...
Terje Sundsbø 5 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNei, hovedargumentet for Møreaksen er ikke fergefritt til Otrøya og Gossen. I dette innlegget fra Rasmussen viser han til at ...
Geir Ole Sætremyr 18 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet som er hovedargumentet frå di side er at Otrøya og Gosssen skal få fastlandssamband. Og det kan bare skje ...
Terje Sundsbø 18 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDu sier at premisset for fergefri E39 er at det først og fremst skal legge til rette for fergeavløsning for ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse