Professor i journalistikk Johann Roppen advarer oss mot atomkremmerne som lover mer enn de kan holde. – Kvar har denne tilsynelatande forrykande auka interessa for atomkraft kome frå? spør Johann Roppen. Dessverre skriver han en kronikk full av påstander som kort og godt er feil.
Vi skal her analysere de feilaktige påstandene en etter en.
Påstand 01
Norsk kjernekraft AS reiser land og strand rundt med atomkraft i skreppa og alle som spør får høyre at deira kommune passar godt for plassering av eit «snilt» lite atomkraftverk.
Kort forklart realitet 01
Ja, Norsk Kjernekraft reiser mye rundt noe enhver kan gjøre og som vindkraftindustrien har gjort, og med mindre kommunen ikke har tilgang til vann og plass til et fotballstadion så egner de seg. Hittil har vindkraften beslaglagt 550 km2. Isar II anlegget i Tyskland produserte nesten like mye som de 6100 vindturbinene i Danmark.
Påstand 02
…vi har fått ein pengesterk atomkraftlobby som framstiller atomkraft som noko som kjem uansett, som er heilt ufarleg, seier at atomkraft vil gi oss nesten gratis straum, og at vi må vere raske for å få ein plass langt framme i køen.
Kort forklart realitet 02
Et søk på lobbyfact.eu gir at det er 145 lobbyister i EU som har noe med ‘nuclear’ å gjøre – alt fra kjernekraft til nukleær medisin – mens hele 1308 har noe med ‘renewable’ å gjøre. I Norge er vindkraftlobbyen stor og voksende. Kun Norsk Kjernekraft har kommersielle interesser i Norge.
Når det gjelderfarenivået er det svært godt dokumentert – kjernekraft er en av de tryggeste formene for kraft med færrest antall døde, mens vannkraft er verst av de ikke-fossile. Kostnaden per kWh for kjernekraft er svært lav ser man bort fra 3-4 anlegg bygget i Vesten, men selv de er billigere enn havvind. Interessen for kjernekraft er stor som illustrert av de nylig avholdte Nuclear Energy Summit og COP28 der 22 land skal triple kapasiteten av kjernekraft. ER man utenfor her, er det åpenbart at køen vil være betydelig.
Påstand 03
Eg opplever debatten dei siste åra som at atomkremmarane i veldig stor grad har fått breie seg uimotsagt i media og på andre arenaer med urealistiske lovnader om billeg og sikker straum, små, snille og nærast usynlege kraftverk med mange lokale arbeidsplassar. Og alt dette i staden for store vindmølleparkar.
Kort forklart realitet 03
Realiteten er at media har siden 3-mile island ulykken svartmalt kjernekraft. Det er derfor mer riktig å si at kjernekraft har endelig fått plass i media uten å bli svartmalt.
Alle kraftverk som kan legges inn i fjell kan være usynlige, også kjernekraftverk.
Ingen ikke-fossile kraftverk gir mer sysselsetting enn kjernekraft. Hvis man legger til grunn at Norge skal nå alle sine klimamål og vi bygger opp en kjernekraftindustri for å nå dette vil dette tilsi en verdiskapning på 34 mrd. dollar fordelt på 122.000 arbeidsplasser, som vil gi en gjennomsnittlig inntekt per arbeidstaker på i underkant av 900.000 kroner per år. At dette skiller seg fra vindkraft er åpenbart for de fleste.
Påstand 04
Atomkremmarane har nøre opp under uvissa eller fått draghjelp frå høgare straumrekningar, krig i Ukraina og høgare renter.
Kort forklart realitet 04
Dette begynte lenge før de forholdene som det her henvises til. Krigen i Ukraina bidrog, men hovedårsaken er at folk ser at vindkraften ikke gir som lovet. Det er bare å se til Tyskland der kraftprisene har steget i 20 år og industrien sliter.
Påstand 05
Når ein framfører ein klar og tydeleg bodskap, og byr på enkle løysingar på store og kompliserte spørsmål, kan ein lett få folk med seg
Kort forklart realitet 05
Det er ingenting enkelt med kjernekraft, men den fungerer og gir store mengder energi. De virkelig enkle budskapene er at vi kan skape en bærekraftig fremtid med ustabile kraftkilder. Dette hadde stor folkelig støtte inntil de så hva det betydde – økte strømpriser og minimale forbedringer i klimagassutslipp.
Påstand 06
Vi har sett at kommunar brukar reklamen frå atomkraftlobbyen ukritisk i saksbehandlinga si.
Kort forklart realitet 06
I motsetning til balansert og grundig informasjon fra vindkraft? Vindkraft har søkt om en ting og bygget noe annet med politisk støtte. Det har aldri skjedd med kjernekraft.
Påstand 07
Rike onklar har finansiert atomkraftlobbyen, og oppgåva til atomkremmarane er å snu opinionen og dermed politikarane. Og i neste omgang skal så politikarane bruke pengar på å lage reglar for trygg bygging, drift og ikkje minst betale for opprydding av atomsøppel.
Kort forklart realitet 07
Rike onkler har vært tungt involvert i vindkraft også. Warren Buffet, en av verdens rikeste, er tungt inne i vindkraft via Berkshire Hathaway. Store kinesiske firmaer er tungt inne i vindkraft, som gir en spesiell sikkerhetspolitisk dimensjon.
Regelverk og rutiner for sikker drift er utviklet gjennom 70 år med kommersiell drift i mange land. Dette er ikke noe norske politikere trenger å tenke på.
Atomsøppel er restbrensel med stor verdi. Bare restmaterialet i USA kan drive USA i 100 år – hva er verdien av det? Oppryddingen er allerede betalt for gjennom leasing av brenselet og gjennomføres uten større problemer som illustrert av Pilgrim dekommisjoneringen. Roppen tenker kanskje på noen gamle anlegg brukt til militære formål, men det har ingenting med kommersiell kjernekraft å gjøre.
Påstand 08
Og så må det brukast pengar på forsking og utdanning av dei mange atomteknikarane som skal kvalitetssikre, bygge og drifte eit atomkraftverk. Dette vil koste pengar, også over skattesetelen, som det heiter.
Kort forklart realitet 08
Norge har brukt store mengder av ressurser for å få på plass olje- og gassindustrien. Industrialisering betyr selvsagt at man må bruke penger, men poenget er at det gir mer enn man betaler. Det offentlige er ofte involvert i alle energiprosjekter. Siden 1950 har fornybarenergien mottatt dobbelt så mye offentlig støtte til utvikling enn kjernekraft.
Påstand 09
Atomkraft er ikkje gratis. Det er faktisk kjempedyrt.
Kort forklart realitet 09
Kjernekraft har et høyt investeringsbeløp, men lave driftskostnader og lang levetid. Det gir mange positive effekter inkludert lave elektrisitetspriser. Amerikanske kjernekraftverk leverer til ca. 30 øre/kWh.
Påstand 10
Ikkje har vi kunnskapsmiljø eller andre naturlege føresetnader for å bygge ut atomkraftverk.
Kort forklart realitet 10
Dette fullstendig feil. Vi har opparbeidet mye kompetanse som er direkte relevant innen olje- og gassindustrien, maritim industri og energiintensiv industri.
Påstand 11
…atomindustrien er i pengenød. Det har knapt nok vorte bygd nye atomkraftverk i vestlege land dei siste åra.
Kort forklart realitet 11
Dette er utelukkende pga. vestlig politikk og har ingenting med teknologien å gjøre. Dette er nå i full endring, som COP28 viser og Nuclear Energy Summit.
Påstand 12
Nye og fornybare energikjelder som sol og vind har fått kraftig vekst. Atomkraft er altså i ferd med å bli utkonkurrert i vestlege land.
Kort forklart realitet 12
Dette er en merkelig påstand når 22 land nå har vedtatt at de skal triple kjernekraftkapasiteten.
Påstand 13
Problemet er at produksjonsseriane til dei små og snille atomkraftverka berre finst i salsbudsjett, brosjyrar og på powerpoint. Marknaden har førebels ikkje hatt tru på dei. I beste fall kan ein seie at det finst nokre få slike kraftverk på eksperimentstadiet. SMR-ane er nye, uprøvde og svært langt frå å vere leveringsklare i store seriar.
Kort forklart realitet 13
Polen har signert og godkjent avtale på 24 anlegg, og mange andre er under oppbygging.
Polen ser faktisk for seg å bygge totalt sett mer enn 100 SMR.
I UK har man etablert et privat fond på over 8 mrd. pund for å bygge 4 stk. AP300 reaktorer.
Påstand 14
Atomkraftlobbyen gir tvert i mot inntrykk av at Noreg må stille seg i kø så snart som råd for ikkje å kome i bakleksa når SMR-ane skal rullast ut.
Kort forklart realitet 14
Pga begrenset produksjonskapasitet vil allerede de ordrene som er inngått lede til lengre leveringstider. Når de 22 land kommer i gang med å triple kjernekraftkapasiteten vil resultatet bli at Norge vil havne i bakleksa.
Påstand 15
Men organisasjonar som Naturvernforbundet, og ikkje minst Bellona, har arbeidd med atomsøppel i mange tiår. Kunnskapen finst, og det er store problem med atomkraft.
Kort forklart realitet 15
Dette er direkte feil. Jeg har holdt innlegg for Naturvernforbundet mange ganger og realitetene er at sentralledelsen er mot mens resten av landet er stort sett for kjernekraft. Bellona er også splittet internt. Miljøbevegelsen i Norge trenger et paradigmeskifte og innse at vi må ikke bare adressere klima, men også natur.
Påstand 16
Jorda er snart tom for uran, spreiing av atomteknologi kan vere kjempefarleg, og etter 80 år med atomenergi er vi framleis ikkje sikre på kva vi skal gjere med avfallet.
Kort forklart realitet 16
Dette er ekstremt feil. Her er nok uran på jorda til å drive hele menneskeheten i 4 mrd. år.
Kjernekraftteknologi er svært godt overvåket i motsetning til mye annet. Fordi restmaterialet har så stor restenergi (over 90%) er det ingen som vil kvitte seg med det. De nye rektorene vil hente ut dette.
Påstand 17
Ut frå avisreferat land og strand rundt ser vi at atomkremmarane har fått marknadsføre atomkraft som eit ufeilbarleg vedunderprodukt som skal løyse alle energikriser for alltid.
Kort forklart realitet 17
Med 4 mrd års horisont er det klart at ingen andre kraftkilder har et slikt perspektiv.
Det er selvsagt ikke ufeilbarlig eller noe vidunderprodukt. Som alt annet krever det sitt.
Påstand 18
Atomkraft skil seg dermed ikkje frå andre vedunderprodukt, og kjernen er vel: Det er for godt til å vere sant.
Kort forklart realitet 18
Historien innen innovasjon inneholder mange slike produkter. I 1990 var det umulig å se hverandre på telefon – nå er det vanlig fordi man har løst tekniske utfordringer il svært lav kostnad.
Det triste med denne listen av påstander er at det er enkel å motbevise – hvorfor trekker da en professor i journalistikk dette fram slik? Lærer man ikke kildekritikk i medieutdanningen i Norge? Tror han virkelig at kritisk journalistikk er å ta to motsatte synspunkt og holde opp mot hverandre? Skal man evne å være kritisk, må man faktisk først kunne noe om det slik at man kan skille tøv fra fakta.
Her er en meget god artikkel skrevet av en kompetent journalist i BloombergNEF, og her er en fantastisk flott sammenstilling gjort av Reuters. Dette er journalisme som er verdt å lese. Jon Hustad var en slik en i Norge, men vi har flere som kommer etter – dyktige journalister innen energi som er verdt å lese.
Debatt-tråd
Atomkremmeriet: Atomkraftverk på kvart nes? - Johann Roppen, Sunnmørsposten – 21. mars 2024
Tilsvar fra professor Jan Emblemsvåg – KSU.NO – 26.mars 2024
Les også
Tvilsom journalistikk om kjernekraft
Tilsvar fra professor Johann Roppen – KSU.NO – 05. april 2024
Les også
Atomlobbyisten som aldri tek feil?
Tilsvar fra professor Jan Emblemsvåg – KSU.NO – 07. april 2024
Les også
Det grønne skiftet er så krevende at vi må ta fakta til hjelp
Tilsvar fra professor Johann Roppen – KSU.NO – 19. april 2024
Les også
Usjarmerande sjonglering med atomfakta
Tilsvar fra professor Jan Emblemsvåg – KSU.NO – 23. april 2024
Les også
Ny runde med påstander og lite fakta