Er det ikke herlig? Den gode gamle følelsen av Møre og Romsdal er tilbake, med spetakkel, bråk, fandenskap, ispedd taskenspilleri, lurendreierier og kannibalisme. Så “godt” å kjenne seg igjen!
Fremfor å få arbeidet med utvikling av egen region eller egen kommune, satte nok våre ordførere umåtelig stor pris på å atter en gang måtte kjempe for sine lovfestede, livsnødvendige, og grunnleggende rettigheter. (*Ironi*)
Helseforetaket har også lagt bak seg nok en hektisk uke. De har sendt en fortropp med lakeier og klinikksjefer tidligere i vinter. Og denne uken, ved siden av anstrengelsene med å produsere livsviktige nødvendigheter som videoklipp av “kråkestupende klinikksjefer i senga”, med påfølgende distribusjon til sine ansatte og befolkning, klarte lakeiene omsider så vidt å klemme inn litt ekstra tid til å produsere et sterkt anbefalt råd i forkant av styremøtet i HMR. “La oss sammen styrke fødetilbudet, ved å legge det ned”. (*lett ironi*). Av og til savner jeg salige Darwin P. Erlandsen. Ubestridt Precident i “Norges Dusteforbund”. Hadde han vært blant oss i dag, har vi kunnet lese i Dagbladet - “Medlemskort avsendt”
Alle ser imidlertid at dette er en “stormtropp”, som skal legge ned Kristiansund sykehus, en gang for alle, lenge før planen, og før det skaper ytterligere problemer for videre planer.
Men Nordmøres ordførerne har idag tatt tak. Rett skal være rett. I en felles uttalelse tar de storslegga frem, og truer med å stoppe alt samarbeide med helseforetaket. Meget etterlengtet, selv om det tok litt tid. Vi er vel gjerne slik sammenskrudd vi Nordmøringer. Men er vi først kommet dit, ja, da er det alvor. Det er gjerne noen gener av “treg trønder” i oss likevel?
KSU.NO har denne uken publisert en meningsmåling om hva velgere i Aure, Smøla, Kristiansund og Surnadal har ment på en rekke spørsmål. Relatert til helse, og region, noe også våre ordførere har fått med seg.
Resultatet kom nok som en overraskelse på noen og enhver. Det kræsjet nok med enkelte høyprofilerte prosjekter, som er innsolgt til sentralmyndighetene som viktig for hele fylket.
Man ser i denne undersøkelsen at det er et solid flertall i Aure for Trøndelag fremdeles, man vil ha bedre kommunikasjon mot Trondheim fremfor Ålesund, helseforetaket har skremmende lite tillit, og kun utrolige 8% av befolkningen på nordre Nordmøre vil benytte det omstridte fellessykehuset i Molde. Vi snakker her om 60% av Nordmøres befolkning! Disse funnene i undersøkelsen laget nok litt møkkalukt, i et ellers så blomsterduftende fylkeskommunalt/regionalt planverk.
Ordførerne på Nordmøre har denne uken også antydet at man nå risikerer å “sprenge fylket”.
Men mange lurer på – når er fylket egentlig “sprengt”? Hvor er tålegrensen? Er den nådd? Eller ligger tålegrensen egentlig enda høyere? Om så, hvor mye høyere ligger grensen? Eller var denne “brummingen” kun ment å virke som litt ekstra spenning i hverdagen sør i fylket?
Vi er mange på Nordmøre som både frykter, og lurer på - blir “Trønder-truslene” lagt i skuffen, dersom fødeavdelingen skulle “berges” for et år eller to til, på kommende styremøte i HMR?
Man må ha klart for seg at dersom fødeavdelingen og Aure rehabilitering er “berget” i denne omgang, er det kun en utsettelse på det egentlige problemet for Nordmøre. Overhodet ingen løsning.
Kjære ordførere, for å ta det store alvoret inn i dette innlegget - Nordmøre er i knestående etter flere slag i mellomgulvet. Når dere nå «brummer» om Trøndelag, må dere faktisk begynne å mene noe med det.
Jeg har nok nevnt dette før - bør vi ikke heller bruke energien på andre ting, enn å krige om hva vi faktisk har en lovfestet rett på? Hva vi burde bruke tid på? Bør vi ikke heller se fremover? Utover de grenser som definerer oss idag?
Ordfører Roger Osen fra Smøla var inne på det selv denne uken. “Kanskje hadde vi hatt godt av å starte med blanke ark”. Her peker Osen på det vesentlige.
Velgerne er forøvrig nokså enige i akkurat det. Velgerne vil ha region-spørsmålet inn i årets valgkamp, ifølge meningsmålingen i KSU.NO. Men vil egentlig dere, ordførere? Er ikke dere bundet av fylkespartiene i en slik grad, at dere ikke tør å servere annet enn trusler om «sprenging av fylket»?
I de lokale medier har det den senere tid haglet med leserinnlegg, kronikker, debattinnlegg av alle slag, fra hele Nordmøre. Felles for disse innleggene er at de egentlig avslører Nordmøres største problem. Man mangler en plan.
Det mangler en visjon. Det mangler en strategi. Ingen “plan B”. Man har åpenbart en for dårlig evne til å tenke nytt, sammen, og man søker nye impulser i nabolaget i svært liten grad.
“Man har alltid et valg”, er et ordtak. Ett av disse er å gå i dialog med våre naboer i nord. Meningsmålingen i KSU.NO sier at folk vil ha den politiske diskusjonen. Nordmøre har i for lang tid, arbeidet for mye, med og mot alt for destruktive krefter. Nordmøre har ikke noe valg. Vi må tenke nytt.
Man blir fristet til å gi ordførerne et råd, i helseforetakets ånd, i denne sammenheng.
“La oss sammen styrke fylket, ved å legge det ned”.
