Det var ikke mange sekundene igjen før dette kunne endt med katastrofe. Ankrene fikk feste når det gjensto 100 meter til brenningene vi ser foran skipet. Foto: Steinar Melby / KSU.NO

Etter å ha fulgt dramaet på Hustadvika nå i helga, er det kanskje grunn til refleksjon. Kanskje det også er grunn til å minne om at man fortsatt kan ha nytte av godt gammeldags sjømannskap selv på de største og meste moderne skip.

Flaks berget situasjonen

Per Helge Pedersen, fast skribent. Foto: PrivatJeg skal ikke gjøre meg til dommer over de beslutninger som ble tatt om bord i de to skipene som var nær ved å ende i brenningene utenfor kysten vår i helga. Jeg vet at det er satt i gang undersøkelser. Årsaken til at det gikk så godt var først og fremst flaks. Men jeg er veldig glad for at det gikk bra. Nå er det selvsagt viktig å kartlegge hva som gikk galt om bord i passasjerbåten.

Jeg er ellers stolt over at vi på våre kanter i løpet av så kort tid kan sette opp en redningsaksjon som det vil gå gjetord om verden rundt. På noen få timer hadde vi en enorm operasjon på gang. Dette viser at folk har evnen til å samarbeide når det trengs.

Det er ikke tvil om at årsaken til suksessen er at det er laget gode beredskapsplaner som man også har øvd på.  De som deltok i selve redningsaksjonen var drillet. Hovedredningssentralen på Sola kjenner jeg fra før som en meget kompetent organisasjon, men sannelig var det mange kompetente aktører også lokalt som måtte samvirke 100 prosent. Og det gjorde de fra første minutt. I tillegg gjorde alle frivillige mannskaper en kjempejobb.

Jeg vet ikke om det var noe som helst som gikk galt i selve aksjonen. Men jeg regner med at også selve redningsaksjonen blir evaluert. Jeg tror Fræna kommune hadde stor nytte av at Kristiansund kom så tidlig på banen. Det gjorde også Molde etter hvert. Dette viser at nordmøringer og romsdalinger virkelig kan samarbeide når det trengs.

Hell i uhellet

Når slike ulykker skjer, er det selvsagt godt at vi har redningsressurser tilgjengelig. Det at vi også har to oppegående byer med hvert sitt sykehus er selvsagt viktig i en slik operasjon. Det at vi har Vestbase med store avanserte fartøyer som kan rykke ut i all slags vær er også en fordel. Flere store supplybåter rukket også ut. Vi har også verksteder og butikker som kan levere all slags tjenester og varer på øyeblikket.

Når det gjelder været er det grunn til å merke seg at redningsskøytene hadde problemer å komme ut til havaristen. De måtte snu. Selv det lille kystvaktskipet «Njord» som gikk ut fra Kristiansund kunne lite gjøre for å bistå bortsett for å være øyner og ører for hovedredningssentralen. Dette skipet fikk også skader i den store sjøen på samme måte som også cruiceskipet og lastebåten fikk skader. Nå er begge skipene som var nær ved å havarere, kommet trygt til havn.

Hadde slike havarier skjedd i områder og lengre fra sivilisasjonen ville selvsagt helikoptrene og den øvrige redningsaksjonen blitt langt vanskeligere. For øvrig all honnør til helikoptermannskapene. De ble oppfattet som engler fra himmelen av alle dem som ble reddet i sikkerhet.

Godt gammeldags sjømannskap

Jeg hadde en kort til sjøs i min ungdom og senere har jeg i mange år hatt seilskute  og andre båter– og da har jeg alltid forsikret meg om at alt som er løst må festes skikkelig før man går til havs. Bildene fra cruiseskipet viste at det var mye som ikke var festet. Man tror kanskje at disse store båtene med alt av utstyr for å hindre bevegelser er nok. Men stabilisatortanker betyr lite når systemene blir satt ut av drift.

Jeg regner med at hendelsene med «Viking Sky» vil få sjøfartsmyndighetene til å se også på dette. Kanskje det er noe å hente fra kunnskapen om gammeldags sjømannskap. Nå skal det sies at når ulykken først var ute så gjorde mannskapet om bord en heltemessig innsats. Passasjerene skrøt uhemmet av mannskapet. Mange av dem som ble reddet i land var også raus med å gi skryt til alle de menneskene de møtte. Alle som var involvert i denne saken vil nok ha minner for livet. Alle skal ha takk.

Ellers vet jeg ikke hvor riktig det er at lastebåter med tømmer på dekk roter seg inn et slikt opprørt hav som vi hadde på Hustadvika lørdag. Spesielt ikke når det ligger en stor havarist i leia. Cruiseskipet fikk problemer ved 14-tiden lørdag. Lastebåten fikk problemer ved 19-tiden. Den var ikke der for å assistere cruiseskipet.

Nå ble også lastebåten berget. Men mannskapet opplevde en dramatisk situasjon da de måtte hoppe på havet i sine overlevningsdrakter for så å bli plukket opp av englene i helikopteret.

Takk og pris holdt ankrene lastebåten på plass til mandag. Hadde båten slitt seg ville det blitt et nytt skip på havets bunn på den livsfarlige Hustadvika . Selvsagt med de forurensningsproblemene det ville ha ført til. Et hav fylt med flytende tømmerstokker er heller ikke noe å trakte etter.

Takket være erfarne skipsbergere ble båten buksert inn til Averøya mandag.

Det eneste negative som ergrer den gamle pressemann er hvor mye dårlig journalistikk som ble utført av fjernsynsmediene – og særlig da av NRK. Der ble det avslørt mye amatørskap og en utrolig dårlig kunnskap både om båter, skip og geografi. Og det i en nyhetssak som fenget hele verden.

Hagland Captain, med solid slagside, slepes inn Bremsnesfjorden i ettermiddag. Foto: Steinar Melby / KSU.NO