I alle de år jeg har fulgt sykehus-debatten i Møre og Romsdal, er vi nå kommet inn i en avgjørende og spennende uke. Ja, vi er inne i selve skjebneuken. Dersom styret i helseforetaket på styremøte i Ålesund den 27. mars slutter seg til forslagene fra administrasjonen, ser man slutten for Møre og Romsdal fylkeskommune.

Sier styret ja vil nordmørskommunene si opp alle avtaler med helseforetaket. Dette ble ordførere og rådmenn på  Nordmøre enige om i møtet den 22. mars.

Dette er starten på en prosess som vil føre de fleste kommune på Nordmøre til Trøndelag. Og når det gjelder sykehus-krigen, har jeg fulgt den fra slutten av 1970-årene. Nå kan vi se slutten på denne krigen.

Trakassering gjennom år

Dessverre har noen innbitte helsebyråkrater lenger sør i fylket i årevis ført en kamp for å legge ned helsetilbudene på Nordmøre. Det har spesielt rammet sykehuset i Kristiansund som i årtider har vært utsatt for et regelrett ran. Jeg fatter ikke at politikerne i Romsdal og på Sunnmøre har sett faresignalene. Hadde de gjort det burde de har grepet inn for lengst. Men det synes som om de ikke ville ta i saken. Dette var jo byråkratenes bord.

Mange av helsebyråkratene i dette fylket har vist seg å være noen herskesyke mennesker som har skaltet og valtet med sine undersåtter i en årrekke. Hadde det vært et slikt arbeidsmiljø i en privat virksomhet, ville det ha blitt arbeidsrettsaker på rekke og rad. Helsebyråkratene har et heller frynset forhold til Arbeidsmiljøloven og til arbeidslivets øvrige lover.

Splitt og hersk

Jeg forstår heller ikke hvordan ansatte ved de andre sykehusene (og det gjelder ikke minst i Molde) har latt seg bruke i det maktspillet vi har sett. Helsebyråkatene har blitt eksperter på å kjøre grupper opp mot hverandre. De ansatte på Molde kan kanskje ha følt at det var best å spille på lag med sjefene for å være sikker på å få fordeler. Men hvilken moral er det vi har sett? Når personalet i Molde går ut med angrep på sine kolleger, de faglige tilbudene og fagkompetanse ved sykehuset i Kristiansund, må en få lov til å undres. Nå kan det være at helsetoppene som sitter i Ålesund har en våt drøm om å smale alt på Åse. Da blir det vel blåmandag i Molde.

Hakk i plata

Ellers har jeg i årevis sett hvordan de samme personene i debattspaltene gjentar usannheter etter usannheter. Men de tror vel på sin egen løgn. Men en løgn blir ikke en sannhet til tross for at de blir gjentatt tusenvis av ganger. Jeg forstår ikke folk gidder å svare på alle tøvete innleggene i avisspaltene. Jeg ser i alle fall ingen grunn til å svare på de hatske angrepene.

Vi må ta virkeligheten inn over oss

Jeg har hele tiden hevdet at det må være to lokalsykehus – ett i Molde og ett i Kristiansund. At man kunne begynne å snakke om et felles sykehus, var nok påvirket av sentrale politikere og helsebyråkrater. Men siden dette ble tema har det skjedd mye i Norge. Oljeprisen har stupt – og kostnadene har økt. Det har det også skjedd når det gjelder å bygge et nytt sykehus i Molde. Og ikke minst har vi begynt å snakke om klima. Om kortere reiser og kortreist mat.

Problemet er at det aldri har vært klargjort hva dette nye sykehuset virkelig skal inneholde. Nå skjæres det i både størrelse og tilbud i prosjektet for å få ned kostnadene. Bygges fellessykehuset vil både Nordmøre og Romsdal få et langt dårligere sykehustilbud enn hva befolkningen har i dag. Og Nordmøre vil jo tape aller mest. La dette prosjektet bli et prosjekt som aldri blir realisert. Da kan kanskje økonomien i helseforetaket bli reddet.

Og glem ikke havet

De dramatiske hendelsene på Hustadvika nå i helga viser også hva som kan skje. Denne gangen gikk det bra med de båtene som var nær ved å totalhavarere. Takket være ufattelig flaks unngikk man den store katastrofen. Mange synes å ha glemt at vi har mange mennesker som har sin arbeidsplass i havområdene utenfor Møre og Romsdal. Det være seg både i fiskeri, oppdrett og olje. I tillegg har turisttrafikken med store skip som aldri vært større langs denne kysten enn det er i dag. Selvsagt må dette tillegges vekt også når man snakker om hvor sykehusene skal ligge.

I tillegg må det være bedre å ha to sykehus liggende i hver sin by enn å ha ett ute på landet. Tenk hvor mye ekstra biltrafikk det vil skape. Da er det ingen som snakker om miljø og CO2-utslipp.

I morgen den er det politisk streik i Kristiansund (Rådhusplassen fra kl. 12 – 13). I forbindelse med styremøte i Ålesund en 27. mars er det satt opp busser med aksjonister fra Aure m v. Nå er det viktig at vi roper et skikkelig NEI til helsebyråkratene, til styret og til alle andre som burde forstå den frustrasjon som har bygget seg opp på Nordmøre. Nå er nok nok. Og nå er det viktig at nordmøringene står sammen om kampen skal vinnes.

Ja til fødetilbud i Kristiansund, Ja til fortsatt sykehus i Kristiansund og ja til fortsatt rehabilitering av pasienter i Aure. Nordmøre trenger et skikkelig, forsvarlig og rettferdig helsetilbud i likhet med alle andre steder.