Endelig sprakk bompengeballongen. Det som startet som en fornuftig måte for å fremskynde lokale veiprosjekter på, er videreutviklet til å bli noe langt mer. Nå skal bompengene fra bilistene betale all verdens tiltak om det er utvikling av kollektivtrafikk, bygging av sykkelveier, kostbare kunstinstallasjoner og mye annet. Bypakkene er egentlig et gigantisk ran.

El-bilene – en hellig ku

I tillegg har politikerne sørget for at el-bilene har fått fordeler av en annen verden. Politikerne bestemte selvsagt at el-biler skulle kjøre gratis gjennom bompengeprosjekter i tillegg til at de fikk mange andre intensiver. Det medførte at stadig flere nordmenn byttet ut sine diesel- og bensinbiler med el-biler. Inntektene til bompengeselskapet har falt som en stein. Gullkalven ble slaktet, men det syntes ikke som om politikerne forsto det.

For mange politikere er el-bilene blitt like hellige som kuene i India. Men kan saktens spørre hvorfor? Men vi vet at dyktige representanter fra miljøorganisasjoner og andre har hatt hendene på rattet i de kampanjer som er kjørt. Politikerne konkurrerte om å bli mest mulig el-bilvennlig.

Byråkratiet utnyttet situasjonen

Det er også grunn til å stille spørsmål til samferdselsbyråkratiet som har blitt stadig mer avansert i sine innspill til politikerne.  Man kan spørre seg om hvem som har gitt premissene. Lokalpolitikere er i alle fall kommet i en veldig skvis. Går de ikke for forslagene byråkratene legger frem, vet de at de mister det veiprosjektet de ønsker seg. Nå har vanlige folk også i denne saken at nok er nok.

Det vi har sett de siste årene er at veibyråkratene i ro og mak har laget sine planer. Bompengeandelen er økt sakte, men sikkert. Mottoet synes å være at tar bilistene den, så tar de den også. Byråkratene sier at de bare følger opp de bestillinger de får fra politikerne. Rikspolitikerne skryter over at veibyggingen har økt så sterkt de siste årene. Fremskrittspartriet som er imot bompenger, har tilsynelatende akseptert at de ikke har flertall i Stortinget – og når prosjektene er vedtatt lokalt så må man bare følge opp.

For min del har jeg ved mange anledninger tatt til orde for at det går an å bygge veier mer edruelig. Jeg har også sagt at politikerne må prioritere de veistrekninger som betyr mest for å binde landsdelene sammen.

Gigantiske prosjekter

En annen sak er at prosjektene er blitt stadig større og mer komplisert. Det kommer av at det kommer stadig nye krav til veistandard o l. Prosjektene er nå blitt så store at norske entreprenører har problemer med å vinne frem i konkurransen mot utenlandske aktører. Til tross for enorme tap i mange slike prosjekter, fortsetter byråkratene sitt spill. Dette bør det snart bli slutt på.

Krifast er forbilledlig prosjekt

Da Kristiansund og Frei fikk sin fastlandsforbindelse var kostnadene på vel en milliard kroner. Man kommer ikke langt med en milliard vei-kroner i dag. Krifast var i sin tid en teknologisk bragd – og norske entreprenører gjorde mesteparten av jobben.

Krifast-prosjektet er nå nedbetalt og bommene er fjernet.  Alternativer om man ikke hadde fått dette bompenge-prosjektet, var at man måtte ha betalt ferjebilletter inn i evigheten.

Nordøyvegen og Møreaksen

Jeg forundres stadig over politikerne i Møre og Romsdal som presset frem Nordøyvegen. I forhold til befolkningsgrunnlaget vil dette bli et særdeles kostbart fylkesveiprosjekt. At fylkeskommunen står som garantist, kan bli veldig dyrt for skattebetalerne i dette fylket.

E39 fra Kristiansand til Trondheim kan selvsagt bygges langt billigere enn de gigantplanene som nå er Lagt frem. 1000 milliarder kroner vil dette prosjektet koste. Det er enormt mye penger.

Og hadde man enda valgt den korteste veien. Men det gjør man selvsagt ikke. Her har det vært mye politisk hestehandel. Møreaksen som er en del av E39-prosjektet, er kanskje noe av de verste utslagene. Men arkitektene for dette delprosjektet er jo aktive politikere.

I Møre og Romsdal er det ufattelig at man ikke starter med Halsaprosjektet først. Det kunne blitt en viktig pilot for E39-utbyggingen. Og Romsdalsaksen er jo et mye bedre prosjekt enn Møreaksen.

Nå har dagens samferdselsminister fra FrP gått ut og sagt at man må se på kostnadene på en helt annen måte – og han forstår selvsagt at folk har fått mer enn nok av bompenger. Men hvorfor har man ikke sett dette før?

Det var først etter at de nye bompengepartiene fikk slik enorm oppslutning at panikken nådde Fremskrittspartiet og mange andre rikspolitikerne. Selv i Høyre er det nå et bompengeoppgjør.

Ingen bombe

Det ufattelige er at dette kommer som en bombe på politikerne. Hvilket gangsyn har de egentlig. Hvor er antennene som skal oppfatte signalene fra folket – fra velgerne? Problemet er jo at mange politikerne for lengst har glemt å høre på hva velgerne sier. Noen politikere synes å ha trodd at de satt med all verdens makt. Denne makta er de nå i ferd med å miste.

Mange lever fortsatt i oljetåka som førte til at alle kostnader eksploderte i Norge. Men slik er det ikke lenger. Nå må alle husholdere mer med de pengene man faktisk har. Den erkjennelsen må også politikerne ta inn over seg. Mange kostbare prosjekter innenfor en rekke områder må gjennomgås på nytt. Kostnader må kuttes – i mange tilfeller drastisk.

Når folk sier at nok er nok – ja, da er det nok.