Igjen er Norges godtroenhet og dumsnillhet gjenstand for oppslag i pressen. Rettere sagt fordi den tok slutt denne gangen.
Presidenten i Brasil (Jair Bolsonaro)som ikke lenger får fylt opp bankkontoen sin med norske skattepenger bestemte seg torsdag i forrige uke for å slenge dritt om Norge ved å poste en film fra den tradisjonelle grindakvalfangsten på Færøyene. At man i Brasil ikke vet forskjell på Norge, Færøyene og de to vidt forskjellige måtene å høste fra havet på, klandrer jeg ingen der for.
Det er nok mye vi ikke vet om Brasil. Det vitner vår pengestrøm til "regnskogfond" om. Eller avlatsbetaling som slikt kalles når man betaler for å få god samvittighet. I dette tilfellet angivelig for å redde regnskog og klodens klima. Penger som skal gå til å få vernet regnskog og ikke hugges til fordel for palmeoljeplantasjer, kvegfarmer og veiprosjekter.
Siden 2007 har Norge gitt Brasil 8.7 milliarder norske blanke kroner til slike prosjekt av et årlig budsjett på tre milliarder som er tilgodesett vern av skog (regnskog.no). Jeg er fullt ut enig i at man skal verne om skog som er en viktig faktor for kloden og dens innbyggere sitt ve og vel.
Ja de som kjenner meg, vet jeg er en ivrig aleneforkjemper for at den flotte Sitkagrana skal få sin rettmessige utbredelse langs vår flotte kyst. Til vern for vær og vind, solskjerming samt produksjon av livgivende oksygen fra Co2. Året rundt. Men nå hugger folk ned trær for fote uten kontroll langs hele Vestlandskysten fra Rogaland til Fursetfjellet, på Nordmøre, i Trøndelag og i Nordland. Mens vi samtidig altså betaler milliarder for angivelig å holde liv i Brasil sine skoger.
Nå har imidlertid den norske regjering stanset utbetalingene da også Brasil hugger ned skogen i stedet for å bevare den. Dette har fått Brasils president til å gå av skaftet og han beskylder Norge for å drive oljeboring og kvalfangst på Nordpolen. Nordpolen faktisk. Det neste er vel at han påstår at vi plager og raner julenissen? Dette "beviser" han da altså med å poste en film fra tradisjonsfangst og matauk på Færøyene. Her er det dyr som har levd hele sitt liv i havet og vokst seg store på det havet gir inntil de selv går inn i næringskjeden som mat for de på toppen av den. Selve fangsten er omtrent utslippsfri da maten bokstavelig talt svømmer på land av seg selv og forbrukerne bor i umiddelbar nærhet. Slaktingen foregår i fjæra og både fisk,fugler og andre organismer i havet får sin del av næringen de behøver for å leve som resultat av dette. Dette har vært praktisert innen jordbruk,fiske og fangst i alle tider mennesker har eksistert.
I dag vekker dette avsky og sinne. Selv i Norge. Helt uforståelig.
Jeg vil våge den påstanden om at en biff fra Brasil har hatt et vanskeligere liv som del av en okse enn en biff fra en bekymringsløs grindkval i havet. Det samme gjelder det etterhvert så mye omtalte klimaavtrykket de to biffene hver for seg representerer før de kan ligge på en tallerken. Skulle Norge virkelig få valuta for pengene vi har bestemt oss for å bruke på å redde oss mennesker, burde man subsidiert mer kvalfangst slik at de enorme mengdene med næring som i dag ikke nyttegjøres, blir tatt opp av havet. Kloden greier seg uansett, den har vært med på verre ting enn oss mennesker.
Norsk kvalfangst er fangst som foregår med små fartøy med forholdsvis lave utslipp og som gir arbeid og sysselsetting langs kysten. Subsidiene ville også fordelaktig bli delvis tilbakeført til staten i form av skatter og avgifter grunnet økt kjøpekraft blant innbyggere tilknyttet fangst og videreforedling. Presidenten i Brasil betaler ikke så mye skatt og avgift til Norge at det monner noe særlig.
Bare drøyt en tredjedel av årets kvote på knappe 1300 vågekval ble fanget. Det samme for 2018. Dette skyldes lav oppslutning om fangsten og ikke lite tilgang på dyr. Den nordøstatlantiske vågekvalbestanden, som er den eneste kvalarten Norge driver fangst på, er antatt å være over på langt over 100 000 (hundre tusen) dyr.
Bare 12 fartøy av i alt drøye 30 med konsesjon, deltok i årets fangst. Et eksportforbud av kjøtt gjør at man ikke får et stort nok marked for kvalkjøtt. Det er på høy overtid at dette gjøres noe med.
Vi snakker om at utslipp fra kjøttproduksjon er en klima og miljøtrussel både på grunn av dyret i seg selv og langreist transport av produktene. Imens ignorerer vi totalt tusenvis av tonn med kjøtt som kunne bidratt til å minske utslipp, øke nasjonens inntekt og sysselsetting.
Sett med øyne og logikk fra en som aldri har bestridt at 2+2=4 men som ærlig talt har slitt med å forstå hvorfor, fremstår mye av dagens klima og miljøpolitikk, samt mye annet innen politikk temmelig naivt og symbolsk. Nettopp fordi det er det, er min påstand. Symbolpolitikk uten reell effekt eller innhold. Håper at denne furtne presidenten i Brasil sitt krumspring kan føre til et skudd for baugen for Norge. Da mener jeg kvalharpunskudd foran mange flere kvalfangstbåter enn det har vært de siste årene.
God middag!
(Besøk gjerne "Sitkagranas venner" på FB)
