Verken Politiets sikkerhetstjeneste eller E-tjenesten vil svare på om de har brukt Clearview AI, en omstridt app for gjenkjenning av ansikter.

En database med mer enn tre milliarder bilder hentet fra Facebook, Instagram og millioner av andre nettsider.

Det er kjernen i teknologien som tilbys av Clearview AI.

Selskapet skryter på sin egen nettside av å ha hjulpet politiet med å løse tusenvis av saker, deriblant drap, terrorsaker og pedofilisaker. Det kan for eksempel skje ved at politiet laster opp fotografier fra åsteder og får sjekket dem mot bilene i Clearviews base.

Men teknologien er dypt kontroversiell.

– Dette er en stor trussel mot personvernet, sier Solveig Schytz fra Venstre.

Hun viser til at Clearview har hentet bildene fra det åpne nettet, uten samtykke.

– Det er en praksis som kan være ulovlig, advarer Schytz.

Ansatt i Kripos fikk prøvelisens

Venstre-politikerens uro er spesielt knyttet til avsløringer i Buzzfeed i forrige måned. Der står det at også Norge står på Clearviews kundeliste.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) har i ettertid måttet svare på to skriftlige spørsmål fra Schytz, som er vara på Stortinget for kulturminister Abid Raja (V).

I svarene kommer det fram at Clearview AI ikke er installert i systemene til politi- og lensmannsetaten i Norge, men at en medarbeider i Kripos har henvendt seg til selskapet og bedt om informasjon om tjenesten. Kripos har også et tilfelle der en medarbeider høsten 2019 registrerte seg for å få en prøvelisens fra selskapet.

«Denne ble benyttet til anslagsvis 30 søk innenfor lisensens varighet på 30 dager», opplyser Kripos til NRK. Lisensen er ikke lenger aktiv.

Uten svar

Et annet spørsmål er Politiet sikkerhetstjeneste (PST), som ligger utenfor politi- og lensmannsetaten, og som dermed ikke er omfattet av Mælands svar til Stortinget.

NTB har vært i kontakt med både PST og Justis- og beredskapsdepartementet for å få svar på om Clearview AI er blitt brukt der. Men ingen av dem vil svare på spørsmålet.

«Når det gjelder hvilken operativ teknologi PST bruker, så er det på generelt grunnlag gradert informasjon», skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en epost til NTB.

«PST vil ikke kunne bekrefte eller avkrefte hvilke teknologiske løsninger vi til enhver tid bruker i dette arbeidet», supplerer PSTs kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken.

Det samme er svaret fra E-tjenesten, som ligger under Forsvarsdepartementet.

«Etterretningstjenesten kan ikke bekrefte eller avkrefte hvilke teknologiske løsninger vi til enhver tid bruker i vårt arbeid», skriver kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene til NTB.

Lover juridisk avklaring

Mæland gjør det likevel klart at hun nå kommer til å følge opp overfor underliggende etater «for å sikre at det ikke innhentes opplysninger fra Clearview AI før de rettslige rammene for denne tjenesten er klarlagt». Hun vil også ta kontakt med andre departementer om saken.

Samtidig understreker både PST og E-tjenesten overfor NTB at deres bruk av teknologiske løsninger «foregår innenfor de legale rammer» som gjelder.

Schytz sier hun er glad for at justis- og beredskapsministeren vil følge opp.

– Jeg stoler på at hun vil sørge for at ingen etater bruker dette verktøyet. Denne teknologien løper løpsk, og vi kan ikke miste kontrollen, sier Schytz til NTB.

(©NTB)