Fremskrittspartiets Jon Georg Dale tar et kraftfullt oppgjør med jaget etter innenlandske klimakutt.

Han sitter på stortingskontoret i Prinsens gate og fekter med armene i frustrasjon.

Fremskrittspartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Jon Georg Dale er nemlig inne på regjeringens nettside for statsbudsjettet. Der har svarene begynt å renne inn på et bombardement av spørsmål som Frps stortingsgruppe har sendt til departementene om kostnad og effekt ved ulike klimatiltak.

Dale mener svarene er altfor vage.

– Vi ser i realiteten at ingen vet kostnaden, sier han til NTB.

– Det er egentlig nesten sjokkerende å være vitne til at det er så lite kontroll!

Savner bevisbyrde

Dales diagnose er at det politiske Norge lider av en tvangstanke om å være mest mulig godhjertet.

– Jeg opplever at det dessverre er blitt sånn i norsk politikk at så lenge du er velmenende nok, så kan du kaste penger etter klimatiltak som ikke virker, uten å ha noen form for bevisbyrde.

Dale utfordrer spesielt ideen om at Norge må bruke pengene på klimakutt innenlands.

Han slår i stedet et slag for det enkelte har kalt den stoltenbergianske lære i klimapolitikken: Kuttene bør skje der du får mest kutt per krone. Det vil si i andre land.

– Det som per dato er den sikreste måten å bidra til utslippskutt på, er å kjøpe klimakvoter, sier Dale.

Klimakur

I den 1.197 sider lange rapporten Klimakur 2030 har regjeringen fått utredet hvilke tiltak som kan gjennomføres i Norge for å nå klimamålene for det kommende tiåret.

Der er forslagene sortert i tre grove kategorier: Tiltak til under 500 kroner per tonn CO2 som kuttes, tiltak til mellom 500 og 1.500 kroner, og tiltak til mer enn 1.500 kroner.

Flere av tiltakene i rapporten havner i den dyreste kategorien, som økt bruk av biodrivstoff i veitrafikken og til sjøs. Det første Norge bør gjøre, mener Dale, er å slutte med disse.

Klimakvoter har til sammenligning en pris på 250–380 kroner per tonn CO2, påpeker han.

– Der vet vi kostnaden, og vi vet effekten, sier Frp-profilen til NTB.

Annerledesland

Hvor mye som vil være tilgjengelig av klimakvoter i markedet, er uklart. Og både tvilsomme kvoter fra u-land og et europeisk kvotemarked som i lange perioder har vært svært dysfunksjonelt, har bidratt til å ødelegge kvotehandelens rykte.

Men i prinsippet har Norge ubegrenset adgang til å kjøpe klimakvoter fra andre i stedet for å kutte selv.

I regjeringsplattformen fra Granavolden fastslås det at bruken av slik fleksibilitet skal begrenses til det som er «strengt nødvendig». Men Dale mener det er gode grunner til at Norge bør frigjøre seg fra denne tenkningen.

Han viser til vannkraft, som har gitt Norge et helt annet startpunkt enn land som har basert seg på kullkraft.

– Vi har et vanskeligere utgangspunkt i Norge. Det gjør at prioriteringene våre vil måtte være tøffere og potensielt mer kostbare enn de vil for veldig mange andre europeiske land. Det er derfor kvotefleksibilitet er så viktig, sier Dale.

– Det er der den korteste og beste veien til reduserte globale utslipp ligger, fastslår han.

(©NTB)