Efta-domstolen mener Norge heller ikke før 2012 kunne begrense utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) til personer som reiste til et annet EØS-land.

Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller etter 2012. Det har vært uenighet om hvorvidt Norges feilpraksis også gjelder før det tidspunktet.

Onsdag svarte Efta-domstolen på de 16 spørsmålene fra Høyesterett knyttet til trygdeskandalen fra 2019, også kjent som Nav-saken. Høyesterett ba i fjor sommer om en avklaring av hvordan trygdedirektivene skal forstås.

Konklusjonen fra domstolen i Luxembourg innebærer at feilen Norge har gjort, strekker seg helt tilbake til 1994.

– Det domstolen sier, er at tjenestefriheten har vært til hinder for de norske reglene helt siden starten. De sier det opplagt er en restriksjon, både når det gjelder tidsbegrensningen og forhåndsgodkjenning, og at restriksjonen ikke kan rettferdiggjøres, sier jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo til Rett24.

Røe Isaksen: – Viktig steg

– Efta-domstolen ser ut til å konkludere med at den gamle trygdeforordningen ikke kommer til anvendelse i denne saken, men at reglene om fri bevegelighet i EØS-avtalen gjør det, skriver arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en epost til NTB.

Han sier uttalelsen er et viktig steg for mange berørte, som ikke kan få sin sak gjenopptatt før Høyesterett har avklart rettstilstanden.

– Selv om vi nå avventer avklaringene i Høyesterett, vil departementet selvfølgelig studere uttalelsen fra Efta-domstolen grundig, både med tanke på spørsmålet om rettstilstanden før og etter 2012 og de øvrige spørsmålene Høyesterett har stilt, sier statsråden.

Dro til Italia – dømt til fengsel

Vurderingen av Norges praksis ble gjort i lys av en konkret sak, som er blitt behandlet i Høyesterett, skriver Rett24. I den aktuelle saken ble en mann i 60-årene dømt til 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri etter å ha vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger. Saken er spesielt interessant fordi forholdet mannen ble dømt for, strekker seg på begge sider av det omstridte knekkpunktet i 2012.

– Dette er et svært gledelig resultat der Efta-domstolen slår fast at Nav-skandalen strekker seg tilbake til 1994, slik vi anførte. Jeg regner med at det nå blir flere dommer og vedtak som må gjenopptas og behandles på nytt, sier advokat John Christian Elden til NTB. Han representerer den dømte mannen.

Elden sier regjeringen har en jobb å gjøre.

– Ikke minst gjelder dette alle som har gått glipp av støtte de siste 25 årene fordi de har trodd på den uriktige lovteksten og dermed ikke søkt om støtte ved utenlandsopphold, sier han.

Får betydning

Arnesen-utvalget, Nav, Arbeids- og sosialdepartementet og påtalemyndigheten legger alle til grunn at Norges tolkning av EØS-retten har vært feil fra det nye trygdedirektivet ble innført i 2012. Uenigheten har deretter altså stått om hvorvidt problemet gikk helt tilbake til EØS-avtalen først trådte i kraft i 1994.

Onsdagens rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen vil få betydning for den videre utviklingen av sakene som er en del av trygdeskandalen.

– Avhengig av Høyesteretts avgjørelse vil vi ta en beslutning om hvordan vi skal følge opp sakene fra før 2012, sier Røe Isaksen og legger til:

– Arbeidet med å rydde opp i saker etter 2012 har pågått for fullt.

(©NTB)