Boligeiere må som ventet forberede seg på dyrere lån framover. Norges Bank skrur opp styringsrenta og varsler sju nye rentehevinger innen utgangen av 2023.
Den nye økningen av styringsrenta på 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent ble kunngjort av sentralbanken torsdag formiddag.
– Det er god fart og lite ledig kapasitet i norsk økonomi, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NTB.
Beslutningen fra Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet var enstemmig.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni, sier Bache.
Dermed ble den nye, fungerende sentralbanksjefens første oppgave å heve styringsrenta, som har ligget på 0,5 prosent siden bankens rentemøte i desember i fjor. Da rentehevingen ble satt på vent i januar, signaliserte Norges Bank at den mest sannsynlig skulle videre et hakk opp nå i mars.
Prognose om større økning framover
Norges Bank signaliserer også at styringsrenta vil heves til rundt 2,5 prosent ved utgangen av neste år. Det innebærer sju rentehevinger på 0,25 prosent: ytterligere tre i 2022 og fire i 2023.
Prognosen for styringsrenten ligger høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og er over det som anslås som et nøytralt nivå på styringsrenten, står det i sentralbankens pengepolitiske rapport.
Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å øke etter at smitteverntiltakene ble fjernet i vinter, og sysselsettingen har økt. Kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut til å være over et normalt nivå. Tross usikkerheten som følger krigen i Ukraina, ser det ut til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter, tror sentralbanken.
– Prognose, ikke løfte
Økte renter vil bidra til å dempe presset i norsk økonomi, men det er utsikter til at sysselsettingen vil holde seg høy. Usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvordan husholdningene vil tilpasse seg et høyere rentenivå, tilsier at renten økes gradvis. Dersom det blir en mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt opp raskere.
– Denne rentebanen er en prognose og ikke et løfte. Dersom utsiktene skulle endre seg, vil rentebanen kunne endre seg og takten i rentehevingen bli en annen, sa Bache på en pressekonferanse torsdag formiddag.
Med den nåværende prognosen er boliglånsrenta ventet å ligge rundt 4 prosent ved utgangen av neste år. Boligprisene er anslått å øke med 4,4 prosent i år – det er opp fra en prognose på 2,8 prosent for tre måneder siden.
Manglende kapasitet i norsk økonomi
Direktør Ole Christian Bech-Moen i Norges Banks avdeling for pengepolitikk peker på at det er økende kapasitetsproblemer for norske bedrifter: Ikke siden 2007 har så mange bedrifter oppgitt at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen. Sentralbanksjefen istemmer:
– Vi mener at det er lite ledig kapasitet i norsk økonomi, og det bidrar blant annet til økte lønnsforventninger, sier Bache, som understreker at rentehevingen kommer for å unngå for høy prisvekst.
Ser ikke kun på inflasjonen
Lønns- og prisveksten har vært høyere enn anslått, og lønnsforventningene har økt. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer, ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover.
– Vi stirrer ikke enøyd på inflasjonen, vi er også opptatt av å bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, sier Bache.
Sentralbankens komité har også vedtatt å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 2,5 prosent, med virkning fra 31. mars 2023. Formålet med det motsykliske kapitalbufferkravet er å gjøre bankene mer solide og i stand til å tåle utlånstap.
– Venting skapte smalere handlingsrom
Økonomene hadde i forkant av møtet spådd at Norges Bank ville heve renta.
– Sammen med pandemien virker krigen og den humanitære katastrofen i Ukraina destabiliserende og endrer verden slik vi kjenner den. Sentralbanken kan allikevel ikke overse tegnene på en overopphetet økonomi. Renten må derfor raskt opp, sier sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL i en pressemelding.
– Arbeidsmarkedet, boligmarkedet og ikke minst prispresset indikerer tydelig at renten er for lav. Ved å vente så lenge med å «normalisere» renten har sentralbanken nå et langt smalere handlingsrom for å stabilisere økonomien, sier Bjerknes.
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank Norge deler i stor grad Norges Banks syn på utviklingen i norsk økonomi, men:
– Vi tror at presset i norsk økonomi vil dempes allerede i løpet av første halvår, fordi rentene da vil begynne å bite på etterspørselen
