Temperaturene i Arktis har steget nesten fire ganger raskere enn på resten av planeten, ifølge ny studie. Svalbard varmes opp enda raskere. Et alvorlig varsku, mener Norges klimaminister.
Tidligere studier har konkludert med at Arktis ble varmet opp mellom to og tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.
I en ny studie har forskere i Norge og Finland brukt fire sett med temperaturdata gjennom flere tiår som grunnlag. Tallene går tilbake til 1979, da satellittdata ble tilgjengelig.
De kom fram til at temperaturen i Arktis har økt med 0,75 grader celsius per tiår, og dette er altså nesten fire ganger så raskt som på resten av kloden.
Enda raskere rundt Svalbard
Studien, som er publisert i Nature-tidsskriftet Communications Earth & Environment torsdag, viser at det er betydelig regionale forskjeller i hvor fort oppvarmingen skjer nord for polarsirkelen. I områdene rundt Svalbard og Novaja Semlja har temperaturen økt med så mye som 1,25 grader per tiår. Det er hele sju ganger så mye som det globale gjennomsnittet.
– Svalbard er et av de mest sårbare områdene i Arktis, hvor oppvarmingen har skjedd rekordraskt. Det betyr mindre is om sommeren og at permafrosten blir stadig tynnere, sier seniorforsker Kalle Nordling ved Cicero, som er en av forfatterne bak studien, til NTB.
Han tror situasjonen kan gjøre det vanskelig for mennesker å bo i de arktiske områdene i fremtiden og viser til utviklingen på Grønland.
– Det kan påvirke det økonomiske levebrødet på Svalbard. På Grønland har smeltende havis allerede truet levemåten til urbefolkningen, ettersom det blir stadig vanskeligere å fiske og jakte på sel i regionen, sier han.
Overrasket
Temperaturøkningen som nå skjer i nord, antyder at selv de mest presise klimamodellene sannsynligvis undervurderer takten i oppvarmingen av Arktis. De anslår en oppvarming som er rundt en tredel mindre enn det de observerte temperaturene viser.
– Det er gjengs i litteraturen at Arktis varmes opp rundt dobbelt så raskt som kloden, så for meg var det litt overraskende at vårt tall var så mye høyere, sier medforfatter Antti Lipponen fra det finske meteorologiske instituttet.
– Kanskje det neste steget blir å se på modellene. Jeg vil være svært interessert å se på hvorfor modellene ikke gjenskaper det vi ser i observasjonene og hva det betyr for fremtidige klimaprognoser, sier Lipponen.
Mer ekstremvær
Økte temperaturer og mindre havis betyr også at det vil bli mer ekstremvær i verden. Det er noe Norge vil merke, mener Nordling.
– Det Norge konkret vil oppleve, er varmere vær gjennom året, sier han og legger til:
– Når polarisen smelter har det en enorm innvirkning på værsyklusene, og det vil bli stadig mer normalt med ekstremvær også her til lands.
Han tror svaret for å unngå en slik utvikling er å nå målet om nullutslipp.
Norge har hittil forpliktet seg til å kutte 40 prosent av CO2-utslippene innen 2030 og er blant landene som har signert Parisavtalen. I avtalen fra 2015 er den sentrale formuleringen at den globale oppvarmingen skal holdes til under 2 grader, og helst nærmere 1,5 grader, sammenlignet med førindustrielt nivå.
– Ideelt sett burde det ikke være noen utslipp i det hele tatt for å snu den trenden vi ser i dag, sier Nordling.
Klimaministeren bekymret
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er kjent med funnene i klimarapporten. Han er bekymret for hva det betyr for fremtiden i nord.
– Dette er dramatiske tall. Studien er nok et alvorlig varsku om hvor raskt klimaendringene skjer, sier Eide i en epost til NTB.
Han var selv på Svalbard i forrige uke og fikk oppleve klimaendringene på nært hold.
– Isen smelter i rekordfart, vannet blir varmere, permafrosten tiner, livet på land så vel som i havet endrer seg, sier Eide og legger til:
– Deler av Svalbard er i ferd med å skifte fra et arktisk til et atlantisk klima.
Forsterkende effekt
I 2019 skrev FN i en spesialrapport at Arktis varmes opp raskere på grunn av en prosess kjent som arktisk forsterkning. Den oppstår når snø og is, som reflekterer sollys, smelter og renner ut havet, som absorberer det samme lyset.
I tillegg til en dramatisk påvirkning på lokalsamfunn og natur og dyreliv som er avhengig av sjøisen for å finne mat, vil rask oppvarming i Arktis få konsekvenser for hele verden. Grønlandsisen inneholder nok ferskvann til å heve havnivået i verden med rundt seks meter.
– Etter hvert som Arktis blir varmere, vil isbreene der smelte, og dette vil påvirke havnivået over hele verden. Det skjer noe i Arktis, og det påvirker oss alle, sier Lipponen, som understreker at klimaendringene forårsakes av mennesker.
(©NTB)
