Nå er det lansert nok en fyldig og interessant årbok fra Freiøya Historielag.
Først er det en artikkel om Kystvågen Slip og Båtbyggeri som i mange år var en viktig arbeidsplass i Frei kommune. Verftet ble etablert i 1918 ved Sildvolneset på Frei, men flyttet i 1940 til Kystvågen. Det var Strømsvåg familien som eide og drev verftet gjennom mange år. På 1970-tallet var det en stor vekst med mange nybygg og opptil 50 ansatte.
Videre er det en artikkel om Andry Aasbø Dagligvarer. Hun vokste opp på Rensvik og startet butikk i 1938 i en liten brygge ved Søndre Rensvik. På 1950-tallet bygde Andry butikk oppe på Rensvik og drev her frem til 1967. Etterpå kom det nye eiere og flere konsepter i lokalet, bl.a. Renvik Kolonial, Renamat, Tingeling og Solstudio.
I en tid med et stort fokus på pizza, biffsnadder, hamburger og chips, har Karen Flatø skrevet en interessant artikkel om matkulturen på Nordmøre når hun vokste opp. Kjøttkaker, fiskegrateng, boller, fiskesuppe, plukkfisk, sjokoladepudding, kaker m.m. – alt var hjemmelaget.
I serien med tidligere intervju av eldre personer på Frei, er det en artikkel om Ole Nerdal – livet i Nerdalen i Kvalvika. Her forteller han blant annet om jobb på fiskbergan, Algea Fabrikker og byggingen av veianlegget fra Rensvik frem til ny ferjekai på Kvalvåg.
Hovedartikkelen i denne årboken er om det viktige krigsminnet Kvalvik Fort. Den er skrevet av Odd Roald Wiik og Ketil S. Andersen fra Kvalvik Forts Venner. En meget fyldig og god artikkel som forteller historien om byggingen og driften av Kvalvik Fort. Dette er en av de best bevarte festningsanleggene fra 2. verdenskrig og representerer en viktig historie på Nordmøre. Kvalvik Fort var en del av Festung Norwegen. I artikkelen får vi en god oversikt over hele festningsanlegget og hvordan hverdagen var for de som var soldater og krigsfangene samt lokalbefolkningens forhold til tyskerne. Asbjørn Kvalvik, som bodde i Kvalvika, forteller mye interessant om det han opplevde ved fortet under krigen. I 1985 tok kulturstyret i Frei kommune opp tanken om å ta vare på denne historien. Det utviklet seg til Kvalvik Forts venner som har stått for restaureringen av Fortet. Med gode turstier har Kvalvik Fort blitt en viktig utfartsplass i nyere tid, som tar vare på en viktig historie.
Fra 2. verdenskrig er det også en artikkel om Forsyningsnemnda på Frei da byen ble evakuert i april 1940, intervju av eldre personer og hvordan de opplevde krigsårene på Frei samt en artikkel som forteller om 5 år gamle Mary Birgit Bjerkestrand som ble sendt på butikken for å fortelle: «No e freden komme, det sa dem på radioen hass pappa».
Det er også krigsminner fra Averøya fortalt av Sigurd Vorpvik. I mars 1940 reiste han til Averøya og begynte som bestyrer for Haga handelslag på Sørsiden. Han var da 28 år. Vorpvik forteller interessant om sine opplevelse når krigen brøt ut med bombingen av Kristiansund og gulltransporten langs Kornstadfjorden og Visnes. Det var ikke enkelt å drive butikk når det kom så mange flykninger fra Kristiansund, men de klarte å sørge for at alle skulle få den nødvendige maten de trengte. Da det var mange småbønder i bygda som ikke fikk levert varene i Kristiansund, kunne disse benyttes i bygden. Etter krigen begynte Sigurd som lærer. Hans kone, Karen, var også lærer.
De fleste som har reist med ferjene etter krigen, har nok møtt stuert Ivar Heggem. Her forteller hans datter, Reidun Heggem, om farens liv og virke. Ivar Heggem vokste opp på Bremsnes. 9. april skulle han reise med hurtigruta til Bergen for å mønstre på båt. Han fikk da beskjed om at hurtigruten var senket og at 2 verdenskrig hadde startet. Han reiste dermed hjem og senere under krigen gikk han stuertskole i Tønsberg. 1. august begynte han på bilferja «Gaute» som stuert. Den trafikkerte sambandet Kvalvåg-Kvisvik med enkelte turer til Kristiansund. Det var starten på et langt yrkesliv som restauratør på ferjene i sambandene Kvalvåg-Kvisvik og Kvitnes-Høgset. I 1949 kjøpte Ivar eiendommen Karistua, som lå like ovenfor ferjekaia på Kvalvåg. I 1983 ble han pensjonist og fikk mange gode år med å reise på turer før han gikk bort i 2009.
Mot slutten a v boken er det er artikkel om Orsethbrygga på Husøya og Gammelforden som skapte bildilla. Leif. A. Birkelund var født i Kveldro som den yngste at 4 søsken. Bileventyret begynte der i 1928. Audun Bolgen hadde kjøpt en brukt Ford fra Kristiansund som ble herjet av brann på Prestmyra samme året. I 1930 kjøpte Lars og Johan Birkelund en «Gammelford» fra Kristiansund. Den ble fraktet med motorjakta «Jordtausa» til Bolga hvor de ved hjelp av planker kunne kjøre den på land ved kaia i Bolga. Som med bruktbiler flest på denne tiden, måtte eierne stadig foreta reparasjoner og de ble etter hvert drevne bilmekanikere. Det også senere en Chevrolet 1927-modell med hele 32 hester under panseret. Storebror Lars kjøpte flere biler. En Gammelford nr. 2 ble bygd om til lastebil. Artikkelen gir et godt innblikk i bilens barndom på Freiøya.
I serien om stedsnavn på Frei forteller Hans Ohrstrand om Augustdalen og Augustdammen. Som tidligere årbøker er det med et dikt av Bjerg Weltan på dialekt. Bjørg gikk bort i 2021.
Årboken kan kjøpes hos bokhandlerne på Storkaia og Futura og Bunnpris på Rensvik.
Algea Fabrikker ble etablert i Kvalvika i 1937. Ole Nerdal (innfelt bilde sammen med Margit) begynte å jobbe her i 1938. Foto: Haakon Torgersen / Nerdal-familien
Kvalvik Fort er et viktig krigsminne på Frei fra 2. verdenskrig som har blitt tatt vare på av en aktiv venneforening. Foto: Terje Holm / Brunsvika.net
Stuert Ivar Heggem begynte å jobbe om bord i «Gaute» i 1945. Han fikk et langt liv om bord i ferjene på Kvalvåg-Kvisvik og Kvitnes-Høgset. Bilde utlånt av Reidun Heggem.
Orsethbrygga i Rognsvika rundt 1930. Bilde fra Sølvi Wiik.
Gammelforden foran huset i Øver Bolga. Sjåfør Audun Bolgen, faren Knud Ludvig Bolgen og stemora Anna Vågland. Bolga gamle bilder.
