Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
07 desember 2023 11:20
Del på Facebook
Direktør i Finanstilsynet Per Mathis Kongsrud la torsdag fram de finansielle forventningene i den halvårlige rapporten Finansielt utsyn. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Direktør i Finanstilsynet Per Mathis Kongsrud la torsdag fram de finansielle forventningene i den halvårlige rapporten Finansielt utsyn. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt og er utsatt for den økte renten. Mange er også utsatt om renta heves enda mer, ifølge Finanstilsynet.

Finanstilsynet skriver i sin halvårlige rapport Finansielt utsyn at norske husholdninger er blant de mest gjeldstyngede av OECD-lendene.

Annonse
Annonse

Etter renteoppgangen på 4,25 prosent har rentebelastningen økt betydelig, men direktør Per Mathis Kongsrud sier at det så langt er få tegn til alvorlige problemer med å betjene gjelden.

– Det faktiske misligholdet er fortsatt lavt, og det skyldes trolig at arbeidsmarkedet har holdt seg og med det folks betalingsevne, sa finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud da rapporten ble lagt fram torsdag.

Konkursene øker

Samtidig øker antallet konkurser kraftig. Sammenlignet med 2022 er det så langt i år blitt åpnet 25 prosent flere konkurser. Det er særlig innen varehandel, tjenesteyting og bygg- og anlegg bedrifter sliter.

Mens mange hittil har levd på oppsparte midler fra koronanedstengningen, eller har strammet inn på forbruket, skriver Finanstilsynet at utsiktene framover er mer usikre.

Oversikten viser at omsetningen i boligmarkedet holder seg oppe, men at andelen usolgte boliger øker. Samtidig er det et markant skille mellom brukte boliger og igangsettingen av nybygg, som nesten har stanset mange steder.

Usikkert om boligprisene

Finanstilsynet skriver at sentrale prognosemiljøer venter gradvis lavere økonomisk aktivitet og moderat økt arbeidsledighet framover. Samtidig ventes fortsatt nedgang i inflasjonen. En av de viktigste driverne i økonomien er utviklingen i boligmarkedet

Annonse
Annonse

– Utviklingen i boligprisene framover er usikker. Boligprisene er på et historisk høyt nivå målt som andel av inntekt. Dersom rentenivået holder seg høyt lenger enn antatt, eller stiger ytterligere, kan boligprisene falle betydelig. Det kan føre til lavere aktivitet i økonomien og økte tap i bankene, skriver også Finanstilsynet om boligprisene.

De viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) som i sine anslag mener boligprisene skal opp moderate 0,4 prosent i 2025 og 2,9 prosent året etter. Norges Bank venter på sin side at prisene skal opp 4,3 prosent i 2025 og hele 6 prosent i 2026.

Advarer mot for høye renter

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund advarer Norges Bank mot å holde styringsrenten for høy for lenge. Han viser til at man fra tidligere har sett kraftig fall i boligbyggingen som en indikator for resesjon i økonomien. Han sier fallet i byggeindustrien i år er på 15 prosent, og at det ligger an til enda svakere utvikling for 2024 og 2025.

– Dersom Norges Bank holder styringsrenten for høy for lenge, frykter vi at det vil gjøre større skade på norsk økonomi enn nødvendig, sier Geving.

– Selv om inflasjonen faller ned mot sentralbankenes inflasjonsmål, vil rentene kunne bli liggende lenge på dagens nivå eller måtte økes ytterligere, står det i rapporten. Der vises det til at banker og finansforetak også kan bli hardt rammet dersom et internasjonalt tilbakeslag i økonomien skulle komme.

Lave innskuddsrenter

I rapporten skriver Finanstilsynet også at norske banker ikke har økt innskuddsrenten i samme takt som de har økt utlånsrentene. Lønnsomheten er økt betydelig etter pandemien, særlig på grunn av høye renteinntekter.

– Mens bankene har økt utlånsrentene om lag i takt med styringsrenten de siste par årene, har innskuddsrentene blitt hengende etter. Dette gjelder særlig brukskontoer og sparekontoer uten binding, som til sammen utgjør om lag 85 prosent av personkunders innskudd i banker, skriver tilsynet.

Noe av sendrektigheten forsøker Finanstilsynet å forklare med at bankene under pandemien fikk store innskudd fra folk som ikke fikk brukt pengene sine. Det er rimeligere for bankene å finansiere utlån med innskudd enn med markedsfinansiering, og så lenge folk fremdeles putter mye av sparepengene sine i banken, kan dette være med på å forklare hvorfor innskuddsrentene ikke økes mer.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 4 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDu har oversett det faktum at biltrafikken ikkje skal, eller kan blomstre.
Terje Sundsbø 4 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg har studert linken – den forteller at flere kjørefelt/nye veier raskt blir tatt i bruk, og dokumenterer at dette ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDu tar feil igjen. I din referanse til tallet 1200 sier SVV: «Etter at ny E39 Ørskogfjellet- Vik er ferdig utbygd ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg har aldri snakka om 2050. Det er eit virvar i di boble.Prosentrekning kan eg.Kor unison stemninga er når pengene ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrTidligere har du vist til SVV sin Planbeskrivelse E39 Ørskogfjellet-Vik, og henvist til tallet 1200 som reduksjonen i trafikken ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse