Nordmørslista ble stiftet 16. april 2015 som et resultat av sykehusstriden. Det var og er en tverrpoltisk liste. De stilte til fylkestingsvalget i Møre og Romsdal i 2015, og fikk fire mandater inn på fylkestinget, med utrolige 8020 stemmer. Den gangen viste meningsmålingene langt lavere oppslutning og de ble ignorert av media. Noe av det samme kan være i ferd med å skje ved stortingsvalget som er på mandag 11.september.
I Kristiansund Kommune fikk lista 53,9 % av stemmene, mer enn over tre ganger så mye som Ap, som var nest størst.
Nordmørslista ble opprettet som et resultat av fogderistriden, kampen om offentlige arbeidsplasser. Dette nådde sitt høydepunkt under sykehuskampen, som Nordmørslista ennå mener ikke er over.
Listen fikk følgende kandidater inn på fylkestinget etter valget i 2015:
- Mette Belden
- Nils Fløystad
- Elisabeth Jørgenvåg
- Runar Vestheim
Nordmørslista var tidlig ute med å si at de ville jobbe for at Kommuner på Nordmøre som selv ønsket det, skulle søke seg til det nye Trøndelagsfylket i sammenheng med Regionsreformen.
Stortingsvalg og strid
I løpet av høsten 2016 var det store spørsmålet om Nordmørslista skulle stille til Stortingsvalget. Den 15. desember 2016 ble det avholdt et ekstraordinært årsmøte i rådhuset i Kristiansund. Tre av listas innvalgte på fylkestinget (Mette Belden, Nils Fløystad og Runar Vestheim) meldte seg ut. Jeg traff Mette Belden tilfeldigvis noen minutter etterpå, på Havnekontoret. Jeg var rimelig overrasket, men dessverre kunne man ikke engang samles om det partiet som skulle være en protest til andre parti.
Nå har Nordmørslista kun én innvalgt representant på Fylkestinget i Møre og Romsdal. Det er Elisabeth Jørgenvåg.
På det ekstraordinære årsmøtet 15. desember 2016 ble det vedtatt at Nordmørslista skal stille til stortingsvalget i 2017, mot to stemmer og fire blanke.
Veien mot Stortinget for Steinar Wiik Sørvik er ikke lett. Selv om de skulle få maksimalt rundt 55 % av stemmene i Kristiansund, vil det bli vanskelig å få resten utenifra. Nordmørslista har neppe samme popularitet utenom byens kommunegrense. Men ved siste valg fikk de altså mer enn 8000 stemmer. Det var et sjokk. Denne gangen har de scoret på å bli "motarbeidet" ved å ikke være invitert til endel arrangement. Det er ikke urimelig at folk som er "fed up" av andre parti kan finne på å stemme Nordmørslista. Det er vanskelig å arrestere en slik avgjørelse. Nordmørslista er et protestparti. På samme måte som FrP enkelte ganger fikk langt lavere utslag på meningsmålingene, fordi folk mente det ikke var stuerent, kan det samme skje med Nordmørslista. De må håpe på en Aladdins lampe. Muligheten for å få mer enn 10 000 stemmer er svært små. Men de er tilstede.
Hvordan vil velgerne forholde seg til det interne bråket som var internt i Nordmørslista i 2016? Flere medlemmer meldte seg ut og tre av fire fylkestingsrepresentanter trakk seg. Usikkerhet nummer to er oppslutningen partiet får fra indre Nordmøre. Det er åpenbart at partiet er sterkest i Kristiansund.
Skulle Steinar Wiik Sørvik komme på Stortinget, trenger man ikke være redd for at han ikke vil bli lagt merke til. Han er et yndet objekt for media. Som det heter på lottospråket: Han er ikke som andre millionærer. Den moderne Haakon Lie er ikke redd for å si fra. Om ærlighet varer lengst, gjenstår å se. Et kurs i politiske manerer ville neppe skadet. Problemet er at Sørvik vil ikke oppdras. Som man vet er det vanskelig å oppdra gamle hunder. Det er ikke realistisk at han både skal komme inn på Stortinget og samtidig havne i vippeposisjon. Da vil en optimistisk Sørvik ha svart: Det er ikke realistisk å vinne i Lotto heller.
Konklusjon: Det er helt legitimt å stemme på Nordmørslista. Selv om de ikke skulle bli representert på Stortinget, vil en stemme på dette partiet gi et signal til fremtidige valg om at folk ikke finner seg i alt.
