De kommersielle mediehusene kan miste 1,6 milliarder kroner i inntekter fram mot 2022, men svaret er ikke å svekke NRK, konkluderer Medietilsynet.

Tirsdag leverte Medietilsynet sin rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet til kulturminister Trine Skei Grande (V).

– Medietilsynet har analysert NRKs virksomhet, særlig digitalt, både ut fra et innholds- og bruksperspektiv og i konkurransemessig sammenheng, nasjonalt og regionalt. Vår hovedkonklusjon er at NRK påvirker det samlede tilbudet til publikum positivt, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

Vanskelig situasjon for kommersielle mediehus
Velsand påpeker derimot at det kommersielle mediemarkedet står i en vanskelig transformasjonsfase – og da særlig lokale og regionale aviser.

På oppdrag fra Medietilsynet har Mediebedriftenes Landsforening (MBL) utarbeidet fremskrivninger av avisenes annonse- og brukerinntekter fra 2017 til 2022. MBL forventer at avisenes inntekter reduseres fra 10,8 milliarder kroner i 2017, til 9,6 milliarder i 2022. Annonseinntektene fra papiravisene forventes å falle med 2 milliarder kroner. Den forventede kompensasjonen for dette er en økning i annonseinntekter på nett på om lag 435 millioner kroner.

– Den samfunnsviktige journalistikken er dermed under press. Vår vurdering er at det haster med å få på plass tiltak rettet inn mot disse aktørene, men at løsningen ikke er å svekke NRK, sier Velsand i meldingen.

– NRK utgjør «midten»
Medietilsynets rapport er kommet til på oppdrag fra Grandes forgjenger, Linda Hofstad Helleland (H). Helleland sa i oktober i fjor at det i særlig grad er NRKs aktivitet på nett og omstillingen norske medier står oppe i, som gjorde utredningen aktuell.

Rapporten slår fast at NRK utgjør «midten» av det norske medielandskapet og legger seg ikke for nært opptil verken nisjemedier eller andre nasjonale medier. NRKs bidrag tydeliggjøres særlig gjennom kringkasterens distriktsvirksomhet.

(©NTB)