Ekspertveldet har tatt helt overhånd i Norge. Politikerne har gitt fra seg den meste av makta. Nå er det fullmaktslovene som gjelder – og de vet byråkratene å utnytte. Vi har i dag en alvorlig systemfeil i helsevesenet. Den må politikerne sørge for å fjerne.

Folket skjønner ikke sitt eget beste
De overopphøyde ekspertene har for lengst kommet til at folk flest vet lite og ingenting om det meste. Folket synes ikke å vite sitt eget beste. Det synes spesielt å være meningen hos ekspertene som har fått ansvaret for helsevesenet her i landet. Overopphøyde ekspertene i n`potens er nå i ferd med å rasere det trygge helsetilbudet det har tatt generasjoner å bygge opp. Folk føler seg utrygge.

Problemet er at mange politikere applauderer ekspertveldet. Politikerne mener selv at de tar de beste valgene for folket (for folk skjønner jo ingenting), men gjør de det?

Veldig utvikling, men…
Selvsagt har det skjedd en veldig utvikling også i helsevesenet. Men er alt blitt bedre? Jeg gremmes nå jeg ser antall selvmord som skjer inne på psykiatriske sykehus hvert eneste år. I følge tall som nylig er offentliggjort, er det opptil flere selvmord i Norge hver eneste uke blant pasienter som er under behandling. Er behandlingen kommet helt ut av kontroll? Hva gjør politikerne med det?

Stadig færre sykehussenger
Per Helge Pedersen, fast spaltist. Foto: PrivatDet bygges nye sykehus flere steder i landet. Det skjer samtidig som gode lokalsykehus legges ned. Helseministeren synes å være mektig stolt. Men hva skjer? De nye sykehusene bygges for små. Sengeplasser forsvinner – og mange pasienter må ligge i overfylte korridorer. Fotfolket i helsevesenet løper fra morgen til kveld. Mange ansatte presses til det ytterste. Men belastningen blir for stor – og sykemeldingene «hagler» blant de ansatte. Færre sykehus fører også til mer og lengre transport både av pasienter, pårørende og personell. Er det miljøvennlig?

Og så må alle hendelser selvsagt rapporteres til helsebyråkratene – skjemaer er viktigere enn pasienter! Det setter jo ekstra press på de stakkars medarbeiderne på alle plan i helsevesenet som prøver å gjøre det beste for pasientene som trenger hjelp der og da.

Profesjonskampen fortsetter
Helsetilbudet til en stadig eldre befolkning blir stadig dårligere. Profesjonskampen innen helsevesenet har vel aldri vært større. Det har aldri vært flere administratorer i dette helsevesenet, men antall varme hender og kloke hoder som skal hjelpe syke mennesker, synes å bli stadig færre. Har du en vanlig prosaisk lidelse (som kan være alvorlig nok) er den ikke interessant nok for en del eksperter. Det gjelder også leger. Slike kasus får jo ikke plass i internasjonale helsetidsskrift.

Det er fortsatt udaterte datasystemer innen helsevesenet. Ja, det er mye som ikke fungerer som det skal mellom de ulike nivåene i forvaltningen, f eks mellom stat, fylker og kommuner. Lovene som Stortinget har vedtatt, synes å være greie nok. Problemet er at de ikke følges.

Logistikken – er den blitt bedre?
Selvsagt er alle enig om at alle funksjoner innen helsevesenet må bli bedre. Mange eksperter er opptatt av at pasienter ikke skal ligge i kostbare sykehussenger i dagevis etter at de er ferdigbehandlet. Det er jeg selvsagt enig i. Jeg er også enig om at pasienten ikke kan ligge på sykehus uten at noe skjer.

Men er logistikken blitt så mye bedre? Har det skjedd noe som helst for å ordne køen av pasienter og for å få flyt i behandlingen?

Stadig flere trenger øyeblikkelig hjelp. Problemet er at det tar stadig lengre tid å få denne øyeblikkelige hjelpen, på grunn av at mange sykehus er lagt ned. Transporten er blitt lengre. På mange store sykehus må du ofte ligge i kø i timesvis mens du er i livsfare – og det uten å få behandling eller tilsyn. Dessverre er det ikke alle som kommer frem til legen i tide. Noen pasienter blir liggende for lenge i korridoren. De dør gjerne der.

Sendes hjem, hvor?
Selvsagt er jeg enig i at det er mye å hente på poliklinisk behandling gjennom dagtilbud. Men det er ikke alle som kan sendes dit. Noen gang må pasienten sendes til sykehus for å få rett behandling.

På sykehusene kommer også mange eldre mennesker. Mange av dem blir selvsagt liggende for lenge på sykehuset selv om de er så friske nok til å utskrives. Men når det ikke er sykehjemsplasser eller trygge omsorgsplasser i kommunene, blir mange eldre liggende for lenge på sykehus. Selvsagt burde vi for mange år siden løst opp i det problemet.

Mange gamle og syke mennesker sendes likevel hjem til en usikker tilværelse. Dessverre har vi hørt mye skandaløst om slike hjemsendelser fra sykehus. Mange pasienter blir satt av på gal adresse. Det har dessverre ført til at folk har omkommet før de er kommet seg i hus. Kommunikasjonen synes å være helt fraværende.

Alvorlig systemfeil
Hendelser som feile hjemsendelser har ofte sin årsak i stress og dårlig kommunikasjon. Mye skyldes selvsagt at mange av dem som er satt til å organisere slike hjemsendelser, er total overarbeidet og overstresset. Det skyldes også anbudsprinsippet. Byråkratene velger de billigste drosjene. Problemet er at anbudene er så nedpint slik at sjåførene taper penger – og da gir de gjerne blaffen.

Kommunikasjonsproblemet skaper også mange farlige situasjonen rundt om på helseinstitusjonene, ikke minst innen øyeblikkelig hjelp på sykehusene. Helsebyråkratene toer sine hender og skylder på menneskelig svikt hos pleierne. Til disse byråkratene må jeg si at årsaken til elendigheten er en alvorlig systemfeil. Og politikerne har et overordnet ansvar for å rette opp i slike systemfeil – men gjør de det? I dag er det å drive sykehus blitt forretning. Pengene rår. Syke mennesker er omgjort til en handelsvare som byråkratene kan sende rundt i systemene sine slik at man kan få lønnsomhet i driften. Tenk å behandle et levende menneske som en tilfeldig artikkel. Men det er det som skjer. Dette er selvsagt uverdig!

Problemet som i dag rir helsevesenet som en mare, blir aldri løst før den famøse helseforetaksmodellen blir skrotet. Vi må få tilbake folkevalgt kontroll over alle vesener innen helse. Politikerne sitter med nøkkelen. Nå må de bruke den før det er for sent. Helseforetaksprosjektet har spilt fallitt.