Over fem år etter at Haldis Gundersen døde, er drømmesøsteren fortsatt med i ånden hos Drømmesøstrene. — Vi snakker om Haldis hele tiden, og siterer henne og ting hun pleide å si!

Det forteller Sølvi Normann, Eli Stålhånd, Inger Lise Bøe og Anett Hjelkrem mens de forbereder seg til siste forestilling av «FÅKK ÅFF! – kjæm ikkje på tale!».

De av nordmøringene som ikke fikk med seg forestillingene i november 2017, fikk nemlig sjansen 13. og 14. april 2018 – til en «drømmereprise» av fjorårets suksess-show. Hvor tittelen er et direkte sitat fra nettopp Haldis Gundersen.

– Ja, hun sa det. Titt og ofte! Og spesielt en gang husker jeg godt, forteller Anett Hjelkrem.

Det var under et besøk i sørlandsbyen Kristiansand at Haldis Gundersen hadde det utsagnet i kommentar til at hotellsjefen ba om 1.000 kroner i røykegebyr.

– Så det er et uttrykk vi har tatt med oss. Når noe virkelig ikke godtas, så er det et greit utsagn.

– Men si meg: har metoo-bølgen nådd Drømmesøstrene?

– Hehe, nei, det er overhodet ikke et problem.

Damene prater i munnen på hverandre og storkoser seg i det de tar på sminken i omkledningsrommet i Festiviteten i Kristiansund. Det er under en time til showstart klokken 19.00. Det er ikke ansporing til verken nerver eller sceneskrekk. Denne gjengen elsker showlivet, og så har de også en kvinnealders erfaring.

Vi må hele 31 år tilbake i tid for å finne det første anstrøket av drømmesøstrene, da Halvsøstrene Bjørklund dukket opp på gode, gamle Kaberetloftet i Kristiansund, den gang var det Haldis Gundersen, Sølvi Normann, Anett Hjelkrem og Grethe Bøe.

I 1991 satte Annette Danceteria opp musikalen «Dreamgirls» hvor både Haldis, Sølvi og Anett var med. Det ble noen sporadiske opptredener videre de neste årene, så et «comeback» i 2000, før Drømmesøstrene oppsto i 2007, året etter at Paraplyrevyen la ned etter 25 års drift.

Og vips! så var Dreamgirls og Halvsøstrene blitt til Drømmesøstrene.

Vi tør ikke spørre kvinnene om alderen deres, i frykt for å bli kastet ut av garderoben. Det blir vi likefullt, da det er undertøyskift, men inntil vi kastes på gangen drister vi oss til noen flere spørsmål.

– Hva motiverer dere nå?

– Alderen! Vi må gjøre dette før det er for sent, sier de samstemte, som på scenen.

– Vi liker å være sammen, vi koser oss, og folk synes jo det er så kjekt og artig! Folk er så fornøyd, sier Anett Hjelkrem.

– Jeg tror vi fyller et behov, og det ser ikke ut som noen andre orker å lage slike revyer. Humoren vår er jo fra en gammeldags revytradisjon, fra 60- og 70-tallet.

– Jeg er egentlig usikker på hvorfor jeg gjør det! Det sosiale med jentene er like så viktig, legger Anett til.

Ønskereprisen av 2017-showet skjer fordi de fikk mange tilbakemeldinger på at mange ikke fikk med seg de fem forestillingene.

– Og vi var så fornøyd selv. Og spillekåte!

– Det er kun nå vi alle var ledige, disse to datoene. Men det er alltid en risiko, heldigvis ble det utsolgte hus, sier Eli Stålhånd.

Både Eli Stålhånd og Anett Hjelkrem jobber profesjonelt innen artistbransjen, henholdsvis i Oslo og Trondheim, mens Sølvi og Inger Lise er fastboende i hjembyen Kristiansund. Sølvi er spesialsykepleier innen psykisk helse, mens Inger Lise er assistent på Norlandet ungdomsskole.

– Vi gjør alt selv. Booking, sponsing, regi, kostymer, så vi har full kontroll, men så har vi også lang fartstid og vi tror vi vet hvordan det skal gjøres!

Hva skjer med Drømmesøstrene videre? Det blir nytt show, jubler søstrene i kor.

– «Teten» er i alle fall bestilt til november 2018, så får vi se hva det blir til. Det er dyrt å leie Festiviteten og det koster å lage en slik produksjon. Rike blir vi ikke, men vi gjør det uansett ikke for pengenes skyld, sier jentene enda en gang i kor.

• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
• Title Title
•