Du verden hvor mye verden har forandret seg siden begynnelsen på 1970-tallet også på våre breddegrader. Jeg har de siste dagene gått gjennom deler av mitt store fotoarkiv. Denne gang har jeg spesielt konsentrert meg om bilder jeg har tatt fra 1970 – 1980.  Det er i år 50 år siden jeg fikk fast jobb som journalist i Tidens Krav. Det betyr at jeg har vært pressemann i mer enn 50 år. Nå går jeg gjennom det jeg drev på med den gangen.

Reiste Nordmøre rundt

Per Helge Pedersen. Foto: PrivatI den tiden var vi som jobbet i avisen mye ute fra kontoret. Vi reiste Nordmøre rundt – og det kunne ta sin tid med alle ferjer og dårlige rutetilbud med buss.  Nå brukte vi stort sett egen bil, men også det tok tid. Men vi kom ut. Vi traff folk. Vi tok bilder og lagde reportasjer. Den gang var vi på alle kommunestyremøter – og vi skrev referater. Det kunne til tider være vanskelig å forstå hva som ble sagt. Enkelte snakket enormt fort – og i tillegg brukte noen sin helt spesielle dialekt. Og det var mange dialekter på Nordmøre den gangen. Selv i byen hørte vi hvilket land folk kom fra.

Jeg skrev det folk burde ha sagt

Apropos det å snakke fort. Jeg hadde problemer ofte da jeg dekket kommestyremøtene på Smøla. Da var Petter Dalen fra Hopen ordfører – og han snakket som en mitraljøse. Ellers hendte det at jeg skrev det kommunestyrerepresentanten burde ha sagt i stedet for å skrive den han sa. Mange takket meg for deg i etterkant. I vanskelige avstemninger hendte det rett som det  var at ordføreren henvendte seg til pressebenken for å få råd om hva som var riktig avstemningsmåte.

• Frostaheia, Smøla Frostaheia, Smøla
• Hendamyran, Averøy Hendamyran, Averøy
• Lyshaugen Møbelfabrikk Lyshaugen Møbelfabrikk
•  

Vi sa ja til alt

Da vi reiste rundt besøkte vi skoler, barnehager, gamlehjem og sykehjem. I tillegg var det samlinger for korps og sangkor. Det var også mange andre kulturarrangement. Så var det fesjå, skogdager og all verdens annet. Og vi løp rundt, tok bilder og snakket med folk. I Tidens Krav var vi mange unge journalister, mens konkurrenten Romsdalsposten hadde en eldre redaksjonsstab. I og med at vi var overalt hele tiden la vi nok grunnlag for det som ble endskapen i aviskrigen mange år etterpå. Tidens Krav tok over som Nordmøres ledende avis. Det var faktisk første gang det skjedde i Norge at en avis som var innstilt under krigen, tok hegemoniet fra den borgerlige avisa som kom ut under krigen.

Næringslivsvennlig

For min del fikk jeg ansvar for dekningen av næringslivet. Og vi hadde et rikt og allsidig næringsliv på 1970-tallet. Skipsindustrien blomstret.  Det var gode tider både ved Storvik og Sterkoder, men det var også gode tider på mange av de andre båtbyggeriene rundt om. Det ble bygget trebåter, plastbåter, båter i stål og båter i aluminium. I løpet av 70-årene ble det bygget hundrevis av båter på Nordmøre. Ringvirkningene for lokalsamfunnet var enormt. Det var stadig nye utbyggingsprosjekter. Det ble gode tider for entreprenører og byggmestre og alle andre i byggenæringen. Men også handelsnæringen blomstret.

• Skolebarn, Averøy Skolebarn, Averøy
• Atlanten Stadion Atlanten Stadion
• Modellsnekker Ludvigsen Modellsnekker Ludvigsen
•  

Fortsatt rikt fiskerimiljø

Vi hadde fortsatt en betydelig fiskeindustri på Nordmøre på 1970-tallet, og vi hadde mange fiskebåtrederier. Selv om det store sildeeventyret var over, kom deg råstoff til distriktet. Selvsagt var det ikke alle som satte pris på lukta fra sildoljefabrikkene som kokte sommerlodde. Den lukta var spesiell ille. Men det luktet «pænga». I Kristiansund hadde vi sildoljefabrikker på alle kanter – fire totalt. En i Bolga, en på Innlandet, en på Bentnesset på Gomalandet og en i Kristvika på Averøya.

Vi hadde også andre tanka. Fra Nordsundet og ut Dalasundet var det fem tankanlegg for olje som ga drivstoff til båter m v

Fra sild til sei

Utenfor Nordmørskysten ble det et rikt seifiske som avløste sildefisket på 1970-tallet. Det betydde mye for den store filetindustrien vi hadde i byen. Klippfiskproduksjonen var fortsatt viktig for mange tilvirkere.

Jeg dro rundt med fotoapparat og notisblokk tidlig og sent. Reportasje etter reportasje ble presentert. I næringslivet var det slik at Tidens Krav ble det foretrukne lokalmediet. Dette skyldes at vi interesserte oss for hva som foregikk og vi lagde gode saker. TK hadde stadig nyheter som vi var alene om. Den gang var det ingenting som het internett. 

Mange opplevelser

Det å komme rundt på fiskebrukene og filetfabrikkene var en opplevelse for livet. Det var et skikkelig friskt språk - spesielt blant en del av de kvinnelige filetdamene. Ikke alt som ble sagt egnet seg på trykk.

Dette var en tid hvor selv konfeksjonsindustrien holdt det gående. I Kristiansund hadde vi flere konfeksjonsfabrikker. Berserk lagde arbeidstøy som var velkjent i hele Norge. Lars Hansen sydde fantastisk flotte dresser. Ja, disse sydamene var også frisk i språkbruken. Alt som ble sagt var ikke sydd inn i bomull. Nå er alle de gamle fabrikklokalene for lengst blitt leiligheter.

• Langøya mot Tjønnøya over Reksundet Langøya mot Tjønnøya over Reksundet
• Norfinn, Innlandet, Kristiansund. Norfinn, Innlandet, Kristiansund.
• Fiskebåter 60-tallet, kristiansund Fiskebåter 60-tallet, kristiansund
•  

Enorme forandringer

Jeg kan nevne så mye mer. Det jeg ser når jeg går gjennom alle bildene, slår det meg om hvilken enorm forandring det har vært frem til i dag. Flere av de tradisjonelle industribedriftene er borte. Ferjestrekninger er borte. Overgangen fra sjøverts til lands var på et vis brutalt. Byen og mange øyer har fått fastlandsforbindelse. Livet er snudd opp ned for mange.

Vi fikk en forsmak på oljeindustrien på1970-tallet. Det ble bygget supplyskip både på Storvik og Sterkoder. I Vikan – min hjemplass på Nordlandet - begynte man å sprenge ut for Vestbase. Mine gamle lekeområder og badestrender ble etter hvert fylt igjen med stein til det som i dag er en gigantisk oljeservicebase. Det at flyplassen ble åpnet i 1970 åpnet også en ny verden. Mange nordmøringer som fikk jobb i Veidekke med å bygge flyplass, fortsatte i dette selskapet i resten av sin yrkeskarriere.

Gründerne viste vei

Jeg fikk jeg gleden av å treffe mange av gründerne på Nordmøre. Kolbjørn Bjørshol på Averøya med Triplexen som revolusjonerte fisket etter sild og makrell. Kåre Hoset på Stranda Motorverksted. Brødrene Arnfinn og Ivar Kamsvåg på Sterkoder. Alfred Bech på Storvik som revolusjonerte byggingen av trålere og andre båter. Arnfinn Kulø og Malo-brødrene som bygde plastbåter.

I Surnadal møtte jeg Martin Botten som bygde opp sin betong- og plastvirksomhet midt i bondeland. Det var ikke bare populært blant en del gardbrukere. Men se hva denne virksomheten betyr for kommunen i dag. Denne listen kan jeg gjøre lang. Men jeg trekker frem disse som eksempler.

• Sterkoder Sterkoder
• Averøy Betong Averøy Betong
• Oljepioneerer Oljepioneerer
•  

Alt var ikke rosenrødt

Når jeg nå ser gjennom alle disse bildene, er selvsagt alt ikke bare var rosenrødt. HMS var omtrent fraværende. Fortsatt var det slik at mange kastet «bosset» på sjøen. Og når jeg ser bilder fra gamlehjem og sykehjem kommer det frem at de var veldig gammeldagse og upraktiske. Men kjærligheten, varmen og omsorgen var der. Og ingen eldre klagde på maten som var hjemmelaget på stedet. Og vi hadde ett av landets beste sykehus.

Når jeg ser på skolebildene jeg tok, ser jeg elevene som sitter der med sine blokkfløyter. I mange av de kommentarene jeg har fått på mine Facebook-sider er det flere som hevder at blokkfløyta har ødelagt musikkinteressen for svært mange mennesker for resten av livet.

Alt var mer tungvint

Når jeg tenker på hvor enkelt det er i dag med moderne datamaskiner, mobiltelefoner og all verdens annen teknologi hvor alt kan formidles på minutter så var virkeligheten den gang en helt annen. Vi hadde fasttelefoner (skjønt noen måtte vente i årevis i kø for å få telefon). Vi journalister måtte selv fremkalle filmer og kopiere bilder.

I redaksjonen hadde vi faste telefonrunder til lensmennene hver kveld. Da var det fortsatt sentralborddamer som satt rundt om i kommunene – og de satte telefonene over til lensmennene. Vi som hadde kveldsvakt i avisen kom i god kontakt med disse damene. En kveld hadde jeg glemt å ringe en lensmann – men da ble jeg prompte oppring av en av disse damene. Hun lurte på hvorfor ikke jeg hadde ringt lensmannen. Hun satte meg over – og jeg fikk en god nyhet. Det var tider det. Telefondamen var den første som fikk vite hva som hadde skjedd. Dette visste hun, men hun måtte vite mer. Derfor ringte hun meg. 

Enorm respons

I de siste dagene har jeg lagt ut mange bilder på Facebook – både på min egen side og på sider som Gamle og nye fiskebåter, Gamle og nye bilder fra Kristiansund og Nordmøre og på Framsnakkingssiden av Averøy. På den siden har det kokt. I sin tid sto det et hus nede på Bremsneskaia hvor det var både butikk og kafe. Bildet av dette ene huset som forlengst er revet, har ført til en storm av kommentarene. Minnene er mange. Enkelte kan kanskje synes at det er blitt for mange gamle bilder. Jeg har registrert en negativ kommentar. Responsen har vært enestående. Mailboks er full av takksigelser.

Jeg vurderer sterkt å lage noen billedbøker med korte historier fra denne tiden. Når ikke Kristiansund kommune har klart å lage en ny bok om Kristiansund historie (siste er fra i 1941), så kanskje skal jeg lage en alternativ historiebok. Men jeg tar da også med resten av Nordmøre. Dette vil opplagt også bli en betydelig billigere bok å lage. Jeg skriver om en tid jeg har opplevd selv. Jeg har bilder og materiale nok til å kunne holde mange foredrag.

Følg meg også gjerne på Facebook.