Kom i gang med aktuelle prosjekt er omkvedet fra mange hold. De hentes frem fra en herlig blanding av alt fra ferske utredninger til ideer og forslag fra gamle nedstøvede permer. Alle vil fremst i køen og ingen kan klage over manglende kreativitet og entusiasme. Ingen er helt sikker på hvor verdens navle finnes, men alle kjenner sin egen. Slik innsikt har en lei tendens til å prege debatten også innenfor samferdselen.

Sett fra min sunnmørske navle, er E136 den viktigste vegen. Den er hovedåren for eksporten som er nevnt i overskriften, og naturligvis også for den store mengden varer og råvarer som bringes til området. En annen viktig veg som kjemper om oppmerksomheten er E39. Visjonen for den er fergefri ferdsel med kraftig redusert reisetid for stamvegtrafikken.

Trump var klar på hva som skulle komme først om han ble president - «America first». Han har sagt så mangt og meningene spriker, men han vært lojal i forhold til valgspråket. Nå ropes det på samme vis til fordel for utallige nye veger, rassikring, og viktig vedlikehold for de eksisterende i vårt område. Det må prioriteres, for alle kan ikke komme først i køen.

Med ulik bakgrunn har personer som Hans-Peter Kaaresen, Tormod Hegvik, Ragnar Elias Bakken og Arnfinn Larsen med flere skrevet fordelaktig for E136. Vegens viktighet, dens mangler som må bedres, og at delprosjekt kan starte relativt raskt er hovedargumentene. At best mulig utgave av E136 ikke på noe vis er til skade for de to konkurrerende traseene for E39, Romsdalsaksen og Møreaksen, er verd å merke seg.

En analyse HR-Prosjekt utførte for en tid tilbake ga svar på hvor viktig samspillet mellom E136 og E39 er når kostnader og samfunnsnytte skal vurderes for alternativene. Det har vært stor aktivitet i de to konkurrerende leirene, med justeringer og tilpasninger for sine respektive alternativ.

Helt endelige løsninger finnes neppe for noen av alternativene, og det er viktig at begge kan gå til finalen med sin beste løsning og bli bedømt på grundig og rettferdig vis. Romsdalsaksen må riktignok gjennom grundig utredning som vil ta litt tid. Blir det en lønnsom ventetid? Jeg tror det - men det vil vise seg, for først da kan alternativene sammenlignes på skikkelig vis.

Mens knivingen om E39 pågår, må derfor ressursene rettes mot E136 og andre overmodne prosjekt. Rassikring, Halsafjordsambandet og mindre prosjekt som Nerlandsbrua kan nevnes. Listen er lang nok til stor og samfunnsnyttig aktivitet. Slikt er bra for bedrifter innen anleggssektoren, de ansatte og fremtidig bruk av vegene.

«Hva venter vi på» spurte Hegvik nylig i en artikkel, og hans spørsmål er og blir relevant. Det er viktig å komme i gang med prosjektene, men det må skje med fornuftig rekkefølge, kontroll og fremdrift.