Dette er en kommentar til fagforbundet Industri Energi sitt nødskrik om at regjeringen må på banen og redde norsk eksportindustri. Industri Energi er det fjerde største fagforbundet i LO. Se link til saken nederst.
De siste 10-11 årene har jeg på grunn av jobb satt meg mer og mer inn i energi og energipolitikk. Jo mer jeg setter meg inn i sakene dess mer uforståelig blir både APs og Høyres valg om globaliseringen. Stoltenberg har i bokform bekreftet at sertifikatene var et feilgrep presset gjennom av SV.
For over hundre år siden klarte norske politikere å vedta fremtidsrettet og vellykket energipolitikk.
- Dagens politikere vedtar utbygginger av kabler som klart svekker Norges konkurransekraft og truer mange hundre tusen arbeidsplasser.
- Dagens politikere slipper inn internasjonal storkapital til å bygge ut totalt unødig vindkraft, vi sitter igjen med rasert natur, noen glassperler og lommespeil foruten tapt konkurranseevne som økte kostnader gir.
- Dagens politikere tillater at det settes opp vindturbinparker med eierskap som vandrer verden rundt uten å kreve at det settes av garantier for opprydding før i det tolvte driftsår, med en levetid ned mot 10-15 år kan det vise seg å være et gigantisk feilgrep.
Norske politikere fatter beslutninger som kan medføre tap av 400 000-500 000 arbeidsplasser. Det betyr at de fatter lite annet enn sitt eget beste i sin higen etter internasjonal anerkjennelse og for noen av dem kanskje en internasjonal, skattefri jobb å runde av karrieren i.
Henvendelsen fra den tyske ambassaden bekrefter bildet av at dette ikke dreier seg om Norge og befolkningens beste en berikelse av allerede styrtrike mennesker, uten moral. (Det siste er min personlige mening.)
Vakkert er det ikke og i disse coronatider klarte de det kunststykket å stille vindkraftutbygging på linje med samfunnskritiske funksjoner. Det må være tidenes største fornærmelse mot sykepleiere, leger og annet helsepersonell.
