Åpent brev til de i makten som kjenner seg truffet…

Nå er vi i en tid der vi vasker og vasker oss for å unngå pandemismitte. Vi skal være ren for bakterier. Men mangel på renhet kan ha mange ansikt. Hvordan står det egentlig til med maktens ansikt? Er det rent? Det oppleves ikke slik. Makten oppleves skitten og det drives skittent spill mot livet selv. Nå mot reinsdyrene ved Øyfjellet og urfolks nedfelte rettigheter til å være særs beskyttet av Ilo-konvensjonen og FN. Vi skal lære av urfolk sier FN. Vi skal hedre urfolks nedarvede kunnskap i naturforvaltning og deres rett til å holde i hevd sitt levesett. Det sviktes, nå. Makten håner den kunnskap og det folk de har skrevet under på at skal beskyttes. Makten har de gitt til kapitalen. Kunnskapsmakten er tatt fra urfolket og overført til dynamittgubben som lader salven for å sprenge bort selve livsgrunnlaget til samenes reinbeitedrift. Gitt alt bort til vindkraftens begredligheter.

Hedre dem ikke for de vet hva de gjør. De kan om de vil. For det er ikke bare her til lands at den grønne energien er skitten og undertrykkende. Vest-Sahara har vært okkupert siden 1975. Folket der, saharawiene, lever under undertrykkelse. Kolonitiden er vedvarende. Vindkraftmarerittet er også noe som har gitt press på det folk som bor der. Norge, verdenssamfunnet og FN sier sine ord til støtte for det undertrykkede folk der i Vest-Sahara slik det skal være. Det ble til og med etablert en «Vennegruppe for Vest-Sahara» på Stortinget. Denne vennegruppens formål er å jobbe for «selvbestemmelse for Vest-Saharas folk». Det er bra.

Men det er nesten som man ikke tror det man leser foregår innenlands nå. Kontrasten er stor. Er det en regel for glansen utad og en regel hjemme. Snur vårt Storting ryggen til eget urfolk? For hva? For en grønn skitten og undertrykkende energi? Nå har distrikstminister Helleland gitt «grønt lys» for kryptovaluta. Hun som sier som distriktsminister at naturen må vike for næringsbehov. Det er tydeligvis mer verdt enn folket sin røst som heves i dette landet. Mer verdt enn naturen og landskapet i sin egenverdi. Vi er ett folk i Norge, sammen mot vindkrafta. Vår regjering omtaler oss i distriktene som «menneskelige ressurser» de skal forvalte. Så tro ikke annet enn at det er markedskreftene som regjerer vårt land. Vi er redusert til menneskelige ressurser. Akkurat de ordene står å lese i Distriktsnæringsutvalget sitt arbeidsoppdrag fra regjering. Den nye distriktsministeren er «klem ut av tuben-dama» som uttalte at det skulle klemmes så mye ut av tuben at det ikke kunne føres tilbake, riktig nok i en annen sak, men ordene er uttalt. Distriktsministeren er på «klem-ut-av-tuben tokt», med støtte fra sin sjef uten ansikt, og med aksept fra Stortinget. Helleland er også forhenværende «Sameminister», tro det eller ei. Når maktposisjoner brukes som stol-leken der man glemmer sitt sitt kunnskapsgrunnlag fra tidligere mandat så er det fall i troverdighet og anstendighet. Hva er kunnskap verdt i dette land i møte med en overkjørende makt? Vi er redusert til menneskelige ressurser der kapitalen heies frem. «Menneskelige ressurser» som kurs er blitt gjennomført som ledelseskursing på alle nivå i samfunnet seneste tiår. Er det grunnen til at vi har fått ett mer autoritært og dømmende samfunn? Og dermed også økt følelse av mangel av frihet i likeverd, gjensidig respekt og solidaritet. Nå står fortvilelsen å lese fra Øyfjellet der reinsdyr skal lide fordi noen taper penger. Under enhver verdighet. Ingen dyr skal lide grunnet menneskers unnlatelse i ansvarlighet. Dette er maktarrogansens infiserte ansikt. Hvem er samenes vennegruppe på Stortinget, har de abbdisert ? Snur de ryggen til eget folk samtidig som de smiler med sine maskefjes?

Maktens brusende bobler

Når avstanden mellom makten på topp og den som er i avstand til makta er blitt så stor at det visjonære på topp ikke henger på greip for menig mann da er landets kunnskapsforvaltning gått seg bort. De tror selv på sin visjonære fullkommenhet, men det de gjør er mer til skade. For mennesket, de liv man er satt til å forvalte og for jorden selv. Det er som å holde ett halmstrå og tro du kan redde verden med trylleord uten praktisk gjennomførbar verdi. Det skapes støv, de legger det naturgitte til støv. Verden trenger ikke reddes, verden er. Verden er uavhengig oss, vi er bare til stede for en liten stund. Vi låner en stund på jorden, vi lever. Men nå lever mange for stort og for fort. Det eneste vi oppnår er å miste oss selv nå, miste vår egen verdighet. Lar oss selv falle for slør av løgner fra den visjonære makten. De griske få styrer landet med løgner. Lar seg besnære av boblenes brus i glass som løftes høyt til smøring av eget ego. Hvem er du som leder landet, hva er din verdi, inni deg? For herfra sees det tomt ut. Når verdigheten er forkastet for løgner og maskespill, hvem er du da? Den som lever liv på løgn er fattig i jeg’et.

«Min kulde er så fast en borg» synger Bjørn Eidsvåg. Det er slike ord som viser den låste og narraktige løgnen. Når man lyver så lenge at løgnen er blitt en sannhet da er kulden total. Hvordan kan man leve slik, leve med stadige løgner? Det burde våre folkevalgte i maktens korridorer se seg selv i speilet på. Når en ikke lenger kan si sine egne autentiske ord uten å bli instruert på både hvordan man fører seg i dialog og på podiet. Marionetter både i ord og kroppslige bevegelser. Jeg elsker å gå barføtt, er rufsete og uperfekt, en tilstedeværelse uten forestilling. Det ektefølte kommer innenfra, kan ikke instrueres beklees utenfra. Ingen på tinget er tilfeldig, klær, ord og føring av jeg’et er instruert bort for mange for å opprettholde ett ytre bilde som opprettholder maktspillet og løgnen. En løgn som gjør mennesker ufri. Som gjør at nå går dyr ved Øyfjellet lidelse i møte.

Din kulde er så fast en borg, ikke min. Løgnen er deres, dere har gitt bort landet og våger ikke si det høyt engang. Hva skremmer mest? Å bli ansvarliggjort gjennom trusler om økonomiske konsekvenser fra fremmed makt grunnet brudd på avtaler? Å løpe linen dithen at du må heve ditt hode i enda nye løgner? Å miste makt eller tape ansikt ved løgnens visning? Det jeg tror skremmer mest er ærligheten. Det å være ærlig verdifull i kjærlighet uten ego. Fordi din løgn er blitt så fast en borg. Låst i din egen kulde der smaken på maktens brusende bobler har satt seg fast. Hvordan trives de i sitt maskespill som mennesker? Det får stå for dem sitt eget indre oppgjør.

Våre likemenn som er gitt tillit til å forvalte i ansvarlig respekt vårt Norge. De vi trodde på. Hvor ble de av og hvor lenge har de vært borte? Reinsdyrene på Øyfjellet trenger en vennlig stemme som roper høyt nok på Stortinget, nå. Uverdige er de som tier.

«Men eg vet at eg og svikte
Fornekte og bedrar
Eg gjer'kje det eg v et eg plikte
- eg e hjertelaus og hard
E likasel for andres nød
Ofte blind for venners sorg
Ka bryr det meg dei andres død
Min kulde e så fast ein 'borg» fra Kyrie av Bjørn Eidsvåg.

Relevante kilder:

• NRK: Mener dyrevern må vike for pengemakt
• PUTSJ: Når grønn energi er skitten
• Adresseavisen: Vennegruppe for Vest-Sahara på Stortinget
• Regjeringen: ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater
• Regjeringen: Mandat til utvalg som skal vurdere næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn (PDF)
• Regjeringen: Distriktsnæringsutvalget
• SSB: Menneskelige ressurser gjør Norge rikt
• Utdanningsnytt: Mer autoritær ledelse på norske arbeidsplasser
• Energi og klima: Linda Hofstad Hellelands hallusinasjoner om vekst
• NRK: Store samiske forventninger til Helleland
• VG: Slik vil Høyre knuse NSBs togmonopol