Appell fra aksjonen mot vindkraft på Haramsøya mandag 5. juli 2020, «Fugleskriket på Haramsøya», hvor innleggsforfatter, Steven Crozier, tar opp helseproblematikken rundt vindkraft og infralyd.
Venner og kampfeller mot vindkraft terror. Jeg heter Steven Crozier og er fastlege på Frøya siden 1985 med min kone og kollega Eli og er representant i kommunestyret for Rødt siden 2019.
Inntil halvannet år siden trodde jeg helsefare fra infralyd ved vindturbiner var oppspinn og overdreven frykt. November 2018 ble det klart at TE/SWM skulle bygge enda høyere turbiner på Frøya enn omsøkt i konsesjonen, så jeg begynte å lese det som var av studier omkring emnet. Vi leger kan rett og slett for lite om det og stoler på det vindkraftindustrien forteller helsemyndighetene.
Verden samlet seg til det første kollokvium om infralyd i Paris i 1973. Man begynte systematisk å forske på hvordan infralyd ved forskjellige frekvenser virker på levende organismer. Smell fra overlydsfly var bakgrunnen for interessen.
Sovjet og noen få andre land innførte spesifikke grenser for tillatt infralyd i industri og boliger.
Helseplager fra infralyd ble kjent for den amerikanske regjeringen på 1980-tallet, da det kom mange studier presentert og publisert av akustikere som jobbet med tilskudd fra Energi og Forsvarsdepartementene.
Infralyd som våpen ble droppet, da det ikke er sikkert nok når det kun virker på en fjerdedel av oss- omtrent det samme av oss som plages av infralyd fra vindturbiner.
NASA bistod med undersøkelsen til Dr. Neil Kelley fra 1982-1985 i Boone, North- Carolina.
Hans studie viste søvnvansker, angst, uro og hjertebank når turbinstørrelsen ble økt fra 500 kilowatt til 2 megawatt.
Da Danmarks Miljøverndepartement - DEPA etter råd fra Danske leger foreslo å stramme inn på reguleringer av vindturbinstøy for å beskytte naboer mot økt infralyd i mai 2011, skrev Vestas direktør Ditlev Engel til DEPA-minister Karen Ellefsen:
"Det er ganske enkelt ikke teknisk mulig å begrense infralyden. Økte avstandskrav til boliger kan ikke oppfylles mens vi opprettholder et tilfredsstillende forretningsresultat for investoren."
Det er korrekt at det er praktisk umulig å dempe infralyd fra å komme inn i hus. Det er avstand-avstand-avstand som gjelder.
DEPA ga seg, og valgte i stedet mindre strenge standarder som er blitt kopiert av andre land, deriblant Norge.
I NVE sin veileder for støy fra vindturbiner i 2012 stod det: «Plagegrad: Det er viktig å merke seg at en del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone.
Ved anbefalt ekvivalentnivå vil gjennomsnittlig plagegrad for de fleste kildene ligge rundt 25% ved nedre grense til gul sone. Ved dette nivået kan rundt 10% av befolkningen ennå være sterkt plaget. Ønsker man i plansammenheng å oppnå en høyere miljøkvalitet enn dette, må det settes strengere krav.»
Arne Olsen i NVE likte dette meget dårlig, for han ble svar skyldig når folk tok det opp på folkemøter. Ved en liten oppdatering av retningslinjene i januar 2013 ble denne paragrafen fjernet fra Veileder for støyretningslinjene til NVE.
Norge har 4x turbinhøyde krav til avstand og 45dB(A) støygrense. Bayern har 10x turbinhøyde og 40db(A) om natta. For Haramsøya vil tyske krav bety at turbinene må slås av om natta.
Infralyd måles ikke og tillegges ingen betydning så lenge du ikke hører den. Du sanser den tydelig når den overstiger 120dB og det skjer når du kjører med bakruta halvveis ned og passerer 50-60km/t. Da får du ca. 130dB rundt 12 Hz i kupeen. Reduser farten til 30-40 km/t og se hvor lenge du orker å kjøre slik.
En studiekamerat av oss tok kontakt med Folkehelsa i 2013 for å ta opp det han hadde lest om helseplager for de som bor nær vindturbiner. Han fikk beskjed at, ja det var noen som kunne oppleve søvnvansker.
I 2020 svarer Folkehelseinstituttet kvinnen i Egersund som har fått Norsk Vind AS sitt kraftverk 500m fra huset:
«Vi er lei for at du på toppen av støyplagen fra den hørbare støyen er påført frykt for virkninger av infralyd fra vindturbiner. FHI vurderer at det ikke er grunnlag for en slik frykt.»
I likhet med tobakk- og asbest industrien, har vindkraft industrien brukt fire tiår på å benekte kjente skadelige helseeffekter forbundet med industrielle vindkraftverk.
Og Folkehelsa sitter musestille og venter at det skal komme flere fagfelle vurderte studier. Uten å bidra selv.
Vindkraftindustrien går så langt med å påstå at når helsepersonell tar folk på alvor og rapporterer det de finner av helseplager hos folk som bor nær vindkraftanlegg, så er de med å spre frykt og påfører folk turbinfrykt og depresjoner.
Og vi leger sitter musestille.
Vi vil ikke at det blir rettet slike anklager mot oss. Vi får heller se hva som skjer.
Det er ikke rart at vindkraftindustrien kan valse i vei og sette dagsorden, all den tid helsemyndighetene siden 1973 har gitt støtte til credoet: «Det du ikke hører – skader deg ikke.»
Vindkraft industrien har IKKE vist at deres produkter, turbiner med opptil 22.000m2 sveipeområde ikke er helseskadelige for dyr eller mennesker. Jo større turbinblad, jo kraftigere infralyd.
Det eksisterer ingen inter- eller nasjonal kraftkrise som kan forsvare massiv utbygging av vindkraftverk nær bebyggelse i Norge. Med risiko for helseplager hos opp mot en femte-del av befolkningen.
Det kreves flere fagfellevurderte studier som viser at vindkraftverk ikke er til skade for mennesker og dyr, før det kan tillates videre utbygging av vindkraftverk nær bebyggelse.
Jeg utfordrer helseministeren til å følge føre-var-prinsippet og dra i nødbremsa. Stans i alle vindkraftverk nær 10 km fra bebyggelse før industrien eventuelt har vist at den spesifikke støyforurensningen fra store vindturbiner ikke er til skade for mennesker og dyr.
Rettferd vil ikke skje før de som ikke er berørt – blir like rasende som de som er råka.
Takk Haramsøy – Frøya står sammen med dere. Den som gir seg har tapt !
Av: Steven Crozier
