I Kommuneproposisjonen 2021 står det: «Lokaldemokratiet er en grunnleggende del av det norske demokratiet og styringssystemet. Regjeringen ønsker å styrke og videreutvikle lokaldemokratiet.»
Men regjeringa valgte å trekke seg da kulturoppgaver skulle overføres fra staten til fylka. Drosjenæringa slik vi kjenner den blir demontert over hele landet, uten hensyn til at det er forskjell på Oslo og Møre og Romsdal. Resultatet er at flere kommuner blir uten drosjetilbud hele døgnet. Det er mange lignende eksempler. Regjeringa kunne overlatt oppgavene og beslutningene til de som er nærmest til å løse oppgavene.
Vi har ei helsekrise og ei økonomisk krise i store deler av verden, og vi vet ikke hvordan dette best kan håndteres. Mange hevder at det viktigste nå er at folk ikke mister jobben sin. Arbeidsledighet er negativt for helsetilstanden til folk og skaper større forskjeller mellom folk med god og dårlig råd. Innstramming av velferdsordningene er særdeles ugunstig for den enkelte og det er kostbart for samfunnet på sikt. Det er oppsiktsvekkende like funn i andre europeiske land, viser en studie fra Oslo Met. Langvarig arbeidsledighet er spesielt uheldig for ungdom som normalt skal inn i arbeidslivet.
Norge er i en unik økonomisk situasjon sammenligna med mange andre land. Vi bør da stille oss et par spørsmål om hvordan vi best håndterer situasjonen. Er det sentralmakta eller lokale myndigheter som mest effektivt kan bidra til å holde folk i meningsfylt og framtidsretta arbeid?
Det er dokumentert at det er etterspørselspolitikken som kan bidra til å holde hjula i sving i en krisesituasjon. SSB ga i 2016 ut en rapport som konkluderte med at offentlige motkonjunkturtiltak ville gi best effekt for å holde arbeidsledigheten nede. Seinere og på sikt kan skattelette og andre tiltak virke bra. Men ingen ting kan slå ut offentlig aktivitet i starten.
Kommunene og fylka har mange uløste oppgaver som kan forseres. Vedlikehold av bygg og anlegg, helse- og omsorgstjenester, kulturaktiviteter. Dette gir oppdrag til det private næringslivet og arbeid til mange.
Kommunene og fylka har kartlagt slike oppgaver, etter innspill fra næringsliv og fagbevegelse, i den trua at Regjeringa ville bruke oss til å få gjort viktige oppgaver. Møre og Romsdal fylkeskommune hadde ei liste med vedlikehold av vidaregående skole, vegvedlikehold, trafikksikkerhetstiltak, assikring, gang- og sykkelveger på Røve, i Bådalen, Tornes og Tunheim, blant anna. Vi kunne også bygd ut breibandkapasiteten og forsert bygging av nye, miljøvennlige ferjer og hurtigbåter.
Skuffende nok – regjeringa og FrP valgte å ikke bevilge ei krone til fylkeskommunene slik at disse tiltaka kunne komme i gang. Regjeringa og FrP valgte å ikke lytte til faglig tunge råd om kva som er mest effektivt. De valgte å ikke lytte til «den som har skoen på».
Det vil komme nye kriser, både helsekriser og økonomiske kriser. Det er ikke for sent å snu. Fylka og kommunene vil raskt kunne øke sysselsettinga og få gjort viktige oppgaver som betyr mye for folk i hverdagen, om vi blir vist litt tillit. Regjeringa kan bare følge sitt eget motto: «lokaldemokratiet bør styrkes og videreutvikles».
