Nordmørslistas sak nummer 1 er å beholde sykehuset i Kristiansund, - med akutt-, føde- og barneavdeling. Helt siden Nordmørslista ble stiftet i 2015 har vi med ujevne mellomrom blitt konfrontert med, og blitt bedt om å svare for, - strategiske valg som andre politikere har gjort, - særlig i forbindelse med spesialisthelsetjenesten.

En av de beskyldningene som både vi og befolkningen på Nordmøre generelt ofte blir møtt med, er at det var «vi» som ville ha fellessykehus, og at vi ikke ville ha klaget dersom det såkalte «fellessykehuset» hadde blitt lagt til Storbakken, slik direktør Astrid Eidsvik ville innstilt på. Det kan nå være på sin plass å gjenta noen selvfølgeligheter angående det såkalte «fellessykehuset» igjen.

1. Vedtaket på Vikaneset
Styret i Helse Nordmøre og Romsdal vedtok 24. mars 2010 å legge ned akutt og føde i Kristiansund. Enkelte har prøvd å gjøre et poeng ut av om bakgrunnen for forslaget var å bygge nytt sykehus i Molde eller ikke, men det endrer ikke på de faktiske forhold. Føde og akutt var vedtatt nedlagt, og det krevde mobilisering.

2. Store deler av befolkningen på Nordmøre møtte senere opp i demonstrasjoner for å beholde sykehuset. Den første store demonstrasjonen ble lagt til sykehuset, da statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen i april 2010 besøkte Nordmøre og Romsdal. Mange tusen nordmøringer hadde møtt opp for å kjempe for å beholde sykehuset.

3. Men politikerne på Nordmøre valgte en annen strategi. De politiske miljøene mente at dersom vi likevel skulle miste akutt og føde i Kristiansund, så ville det være bedre med et felles sykehus midt mellom byene enn at føde og akutt ble lagt til Molde. Det har hele tiden vært et problem for denne strategien at befolkningen ikke har blitt lyttet til. Innbyggerne har ikke ønsket et «fellessykehus». Innbyggerne har ønsket å beholde sitt eget lokalsykehus. Det politikere og innbyggere derimot har vært enige om hele tiden, er at det ikke er akseptabelt å miste fødeavdelingen.

4. Som følge av demonstrasjoner både i Kristiansund og Molde og som følge av ulike henvendelser fra ulike politikere, valgte statsråd Anne Grethe Strøm-Erichsen å stanse nedleggelsen av akutt og føde i Kristiansund, og å be om en utredning av fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Utredningen skulle ta utgangspunkt i et fellessykehus med minst samme innhold som de eksisterende sykehusene, og med en lokalisering som man kunne være enige om. Denne utredningen skulle ses opp mot nullalternativet, - å opprettholde sykehus både i Kristiansund og i Molde.

5. Astrid Eidsviks stab lanserte de såkalte «bynære» alternativene.
Vi kunne selvsagt startet denne gjennomgangen på et mye tidligere punkt på tidslinjen, og vi kunne fulgt tidslinjen lenger frem i tid. Men frem til 2010 hadde vi et lokalsykehus i Kristiansund, selv om det var stadige kamper om innholdet. Det var i det øyeblikket føde og akutt ble vedtatt nedlagt vi for første gang sto i fare for å miste det vi vanligvis oppfatter som et sykehus. Med føde og akutt. Når vi velger å avslutte tidslinjen med de såkalte «bynære» alternativene, er det fordi det var på det tidspunktet forsøket på en kompromissløsning strandet. Skulle strategien ført frem, måtte lokaliseringen vært et sted det var mulig å bli enige om, som statsråd Anne Grethe Strøm-Erichsen også hadde bedt om. Det er ikke sikkert det hadde vært mulig, men med de «bynære» alternativene var i alle fall alt mulig håp om å bli enige borte.

Nordmørslistas ståsted i dette har hele tiden vært at vi har ønsket å beholde vårt eget lokalsykehus med akutt-, føde- og barneavdeling. Nordmørslista har aldri sett på det såkalte «fellessykehuset» som en god løsning, men har vært tydelige på at spesialisthelsetjenesten skal opprettholdes i hele landet, og ikke bygges ned. Nordmørslista har også vært tydelige på at det skal være fire sykehus i Møre og Romsdal, selv om vi selvsagt legger mest ressurser i å beholde det sykehuset som faktisk er truet.

Med dette utgangspunktet skulle det kanskje ikke være så vanskelig å forstå at vi ikke tar bølgen når et kommunalt/fylkeskommunalt selskap i molderegionen ønsker å gi en gave til helseforetaket under forutsetning av at man starter byggingen av «akuttsykehuset på Hjelset».

Det finnes nok mange andre eksempler på gaver og uheldige disposisjoner som er foretatt for å påvirke en sak. Og det finnes heldigvis eksempler på gaver som er gitt i beste mening, uten at det er stilt krav eller forutsetninger knyttet til gaven. Vårt fokus er imidlertid på det som angår sykehuset i Kristiansund, og muligheten til å opprettholde likeverdig tilgang til spesialisthelsetjeneste for befolkningen på Ytre Nordmøre.

Av: Stig Anders Ohrvik og Linda Dalseg Høvik, Nordmørslista