Annonse
KSU – Vipps – desktop
Arne Almås
Ytring
Arne Almås
24 mars 2021 12:07
Del på Facebook
Kryssingen av Romsdalsfjorden er blitt til en splittelse av fylket.
Kryssingen av Romsdalsfjorden er blitt til en splittelse av fylket.
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Ålesunderne ville ha vei til Vestnes, ferge til Åndalsnes, jernbane til Kristiania, for å frakte fersk fisk, rundt 1860, var alle enige om at dette var gode greier. Felles forening og etablering av eget Jernbaneselskap.

Tiden og diskusjonene gikk. Jernbanen ble bygget fra Eidsvoll og oppover mot Dombås. Men på 1920 tallet fikk samarbeidet en knekk og tok ei uventa vending. På Molde kunne man ikke akseptere at jernbanen lå på sørsiden av fjorden. En stasjon på Vestnes lå for langt unna. Mann måtte jo krysse fjorden. Slik endte ferden, for toget til Ålesund. Total avsporing. Molde måtte ha jernbanen på sin side av fjorden. Dermed stoppet samarbeidet mellom fogderiene.

Tiden gikk. Men ettersom Ålesund, Molde og Kristiansund klarte å skaffe seg hver sin lokalflyplass, stilnet krangelen om hvem av de tre «bukkene bruse» som skulle bli den feiteste av alle. Kristiansund fikk Krifast, oljebasen og byen var berget for en tid fremover. Ålesund bygde sitt Krifast for private midler. Den minste bukken følte seg trygg på tilværelsen. Den mellomste var fortsatt usikker.

Møreaksen

På 1980 tallet kom forslaget om å lage en felles forbindelse, til felles gled og forbrødring for alle parter. -MØREAKSEN- «Rakaste veien» mellom Molde og Ålesund. Ut ved havet, lett å koble seg sammen med Atlanterhavsveien. Derav også navnet Møreaksen. Fra Molde over Hjulsundet via en «Golden gate» av dimensjoner. Videre over Otterøya til Dryna. Så i en 8 kilometers tunnel til Helland i Haram. Videre derfra til Skulstadhavet. Ny kort tunnel til Grytastranda, for så å svinge litt vestover til Hamnsundsambandet.

Har du hørt? Kunne det bli bedre. Neppe. Slutt på alle kamper og fogderistrider? Av og til er det slik, at det man hører, er for godt til å være sant. Dessverre var dette en av de gangene.

Etter litt betenkningstid kom Molde til at dette var for risikabelt. Romsdalingene på Vestnes kunne jo bli sunnmøringer. Maktbalansen kunne forskyves. Den mellomste bukken kunne plutselig bli den minste.

Moldeaksen – gode råd ble dyre

Rådet ble å svinge Møreaksen inn mot Vestnes. La det bare «stå til» at veien mellom byene ble lengre, men maktbalansen ble opprettholdt. Som sagt, så gjort. Dette skjedde på -90 tallet, mens sunnmøringene var opptatt av å bygge supplybåter og sov i timen.

Dessverre våknet vi aldri når Ap regjeringen «smalt» til med fergefri E39 langs kysten. Det skal større smell til å vekke en sovende båtbygger, både sør og nord for Romsdalen.

Sentrale personer så muligheten. E39 fra Vik via Otterøya kombinert med Kjerringsund sambandet vil gjøre Molde til den feiteste bukken over natta. Moldeaksen så sitt lys.

Fikk man også fatt på et sykehus, så var det toppen av kransekaka. Ålesundernes drøm fra 1860 med eksportveien ut av fylket, fikk komme i andre rekke. At sykehuset deres bare er 10 år eldre enn det på Molde telte heller ikke.

Skjevfordelingen sprenger fylket

Dersom en tror på julenissen rett etter nyttår, så kan jo Sunnmøringene fortsette å tro på at alt ordner seg om 20-30 år. -Etter at sykehuset på Hjelset er ferdig, med 4 felts vei fra Ørskogfjellet og Molde er ferdig med sin eneste bypakke, for de neste 100 årene. Om 20–30 år vil Ålesund fortsatt tygge på sin bypakke nr. 2 av 4. Hafast vil være lagt i «file 13» for lenge siden. Et fylke med 260 tusen innbyggere får ikke velge fra øverste hylle, når oljefondet skranter og alle partiene vil overholde Parisavtalen. Vi er ikke verdens navle, selv om vi ønsker å tro det.

Det er totalt feil at man skal bruke 5 milliarder for sykehus+25 milliarder på veier i Romsdalen, mens resten av fylket får presenter glasskuler og glansbilder for fremtiden, i den samme periode.

Bu og arbeidsmarkedet er og blir svadaprat. Det tar generasjoner å gjøre en sunnmøring til Romsdaling eller vise versa. Bare spør tidligere fylkesmann. Han kaller seg fortsatt for Romsdaling, til trosse for at han har bodd på Sunnmøre mesteparten av sitt liv.

Møre vil overleve – vil fylket?

Møre vil overleve. Ikke på grunn av ovenfor nevnt. Men på tross av. Spørsmålet er mer om fylket vil overleve en slik skeivfordeling over så lang tid?

Dersom det ikke gjør det, så har vi i hvert fall en klar årsak. Dette gir jo også Romsdalen en unik mulighet til å bare måtte samarbeide med seg selv. Den som lever får se.

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 3 år siden
    Din jernbanehistorie er litt ute av kurs. 
    https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Raumabanen

    «I 1869 ble en komité nedsatt av Romsdals Amtsformandskap i Sag No. 60 - Nedsættelse af en Commision med hverv at virke for Jernbaneanlæg gjennem Romsdalen og Gudbrandsdalen. Komiteen skulle se på mulighetene for å bygge jernbane til byene Ålesund, Molde og Kristiansund i Møre og Romsdal. Fem år senere ble det startet salg av aksjer for å bidra til utbyggingen. I 1908 ble det i Stortinget vedtatt at det skulle bygges en jernbane ned til Åndalsnes ved Romsdalsfjorden. Senere ble det utarbeidet tegninger til fremtidig forlengelse av jernbanen til Molde og Kristiansund.»

    At Ålesund bygde sitt Krifast for private midler stemmer for så vidt, rent bortsett fra at bankene gikk konkurs og kundene måtte betale regningen.

    Du har sagt: «Mine barn har aldri yttret ønske om å reise til Molde. Mine barnebarn vet ennå ikke hvor Molde ligger på kartet.» Da er det underlig at du er så fokusert på veien dit.

    Du har også uttalt: 
    «La Molde bli en bydel i Ålesund, MFK bli en bydelsklubb i Ålesund.» 
    Mens du synes å være bekymret for at Møreaksen skal medføre vekst i Molde på bekostning av Ålesund, er det andre motstandere av Møreaksen i «På tråden» i Romsdals Budstikke som hevder at Møreaksen vil føre til et felles bo- og arbeidsmarked hvor Ålesund vokser på bekostning av Molde. Er det ikke rart hvordan Møreaksen kan forårsake begge deler?

    Midlene til sykehus og europaveier kommer fra staten, og går ikke på bekostning av resten av fylket, men fra statsbudsjettet. Da burde protestene være minst like store utenfor fylket. Derimot går midlene til Nordøyvegene på nær 6 mrd. på bekostning av resten av fylket – en blindvei i Ålesund kommune for under 3.000 innbyggere. Sykehuset er for øvrig et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal.

    Du kan ha rett i at det er skjevfordeling i fylket. Eksempelvis av statlige arbeidsplasser. Her er Sunnmøre ikke underrepresentert.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Dag Robert Bjørshol · 3 år siden
      @Terje Sundsbø og hvilket fogderi er da underrepresentert i forhold til statlige arbeidsplasser da Sundsbø? og hvorledes ser dette bildet ut fremover i tid?
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 3 år siden
      @Dag Robert Bjørshol Hvorfor spør du ikke Arne Almås om dette, det er jo han som har nevnt skjevfordeling?

      Han etterspør hvem Romsdal skal samarbeide med. Her er et eksempel:

      Jubeldag for Møre og Romsdal

      NHO Møre og Romsdal, Romsdal regionråd og Sunnmøre regionråd er veldig glad for satsingane som kom fram i nasjonal transportplan i dag. Mellom anna utbetring av E136 i Romsdalen, og snarleg igangsetting av E39 Ålesund-Molde, med ferjefri fjordkryssing, betyr at fylket står godt rusta til å sikre noverande og framtidige arbeidsplassar, heiter det i ei felles pressemelding frå dei.

      https://www.nrk.no/mr/jubeldag-for-more-og-romsdal--1.15425434
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Arne Almaas · 3 år siden
      @Terje Sundsbø Her snakker du tull. Jeg har aldri sagt noe om at Molde skal bli en bydel i Ålesund. Hva gjelder mine barn så er det korrekt. 

      Så til din påstand om at  midlene til sykehuset og E39 kommer fra staten. Ja delvis korrekt. Det kommer fra staten og BRUKERNE. Men tror og mener du virkelig at Nørdmøre og Sunnmøre får hjelp fra Molde til å skaffe midler og prioriteringer av disse. Der kommer julenissen inn. 

      Så til din lenke angående Raumabanen. Jeg har en 13 siders historie angående denne saken. Tatt fra jubileumsboken til Ålesund Næringsforening. Historien begynte i 1860. Rundt århundreskiftet snudde Molde og fikk med seg KSU på at banen skulle legges over Dovrefjell via Oppdal og så vestover til Molde. Da hang KSU seg på og ønsket et sidespor til byen. På 1860 tallet var jernbanen i norge ikke bygget lenger enn til Eidsvoll.  Jeg kunne gjerne lagt alt dette inn under i historien om Raumabanene. Men det blir for flaut for de fleste parter. Men om du ønsker påskeunderholdning så kan du jo få den på E- mail. God Påske.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Arne Almaas · 3 år siden
      @Arne Almaas I september 1874 er der offentlig jernbanebefaring for anlegg av jernbane mellom Veblungsnes og MB,re og Romsdalsbyene. Linja til Ålesund blir lagt rundt s/rsida av Romsdalsfjorden, rundt Tresfjorden og over Tomreskaret og utover på nordsida av Brusdalsr-atnet, med stasjon i Kippervika. Linja over Kjersemfjellet fant en den gang hadde for sterk stigning. Likeså fant en at det var for vanskelig terl'eng til å legge bane mellom Åndalsnes og Molde. <De dypt inntrengende fjor-der med mellomliggende hpydepartier leggel så store vansker i vegen at man formodentlig for tiden bpr oppgi tanken orr samme (nordre linjet.> I 1875 setter stortingsmann Leth, som representeler Ålesund og \Iolde. fram forslag om detaljert unders/kelse av linjen Ålesund-\/eblungsnes. På tross av at saka tilsynelatende stod så godt. korn den store depalternentale kommunikasjonskomite til å skyve den Llrlna. Arbeidet for jernbane ble likevel fortsatt innen fylket. )Ien på 1880tallet kom et uheldig motsetningsforhold til å spille inn. Romsdal og Nordm@re gikk inn for å legge banen ienger nord om Oppdal istedenfor om Dombås. Med Oslo som utgangspunkt ville det bli en omveg som var lenger enn avstanden ÅIesund-Veblungsnes. Denne bane ville bli 30 mil, dobbelt så lang som Raumabanen. Den ville koste l5 millioner kroner mer. Det ville også bli umulig I føre jernbanen fram til Ålesund og Sunnmpre. All trafikk derfra til jernbanen måtte foregå med båt til NIolde. Utfallet av denne nye politikk ble at fyikestinget i 1886 vedtok at aksjebidraget til banen gjennom Romsdalen skulle kalles tilbake, samtidig som clet uttalte seg for Sunndalsbanen. Dermed ble fylkets jernbanekomitd opplpst, og en mistet alle sjanser i kapplppet med de andre baner. Mens en stridde i NIBIe og Romsdal fylke, ble likevel jernbanen føirt gjennom Gudbrandsdalen og r-ar kommet til Otta i i896. Kampen for Raumabanen var ikke oppgitt i Ålesund og på Sunnm/re, og den fremste talsmann var bokhandler Johannes Aarflot. Like til i898 hadde Sunndalsbanen fleltallet i fylkestinget, men da denne bane krevde et langt st@rre distriktsbidl'ag, \'ant nå Raumabanen igjen overtaket. Under det arbeid som ble tatt opp for å få Raumabanen vedtatt av Stoltinget, \/ar Handelsforeningens menn med som hovedaktprer. De var med på rnØter og skrev i avisene for Raumabanen. 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 3 år siden
      @Arne Almaas Brukerne betaler egenandeler ved sykehusbesøk, og de betaler fergebilletter eller bompenger ved fjordkryssinger. Egenandelene ved sykehusbesøk endres ikke om det bygges nye sykehus. Bygges det fergeavløsningsprosjekter byttes fergebillettene med bompenger i en kort periode, deretter er bruken gratis. Tror du julenissen vil betale de framtidige fergebillettene?

      Når det gjelder Raumabanen, så er du nok ikke den eneste som har mer stoff enn det som finnes på Wikipedia. Romsdalsmuseet har også hatt en del stoff om denne jernbanestriden. Du kan sikkert få påskelektyre om du henvender deg dit.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Lars Svein Valderhaug · 3 år siden
    Flott historietime, Arne Almås! Heldigvis er ikkje historia skriven lenger enn til og med 2020! Framtidas historie kan framleis påverkast av oss alle om vi står saman!
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Arne Almaas · 3 år siden
      @Lars Svein Valderhaug Hei. Historien angående jernbanen har jeg over 13 sider. Skrevet av historikkeren Odd Volland  i forbindelse med Ålesund Handelsforening sitt 100 år jubileum i 1947. Ikke noe særlig oppløftende lesning hva samarbeidet i regionen angår. Du må gjerne ta kontakt på andre fora, så skal jeg formidel den til deg.
      GOD PÅSKE. 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Lars Svein Valderhaug · 3 år siden
      @Arne Almaas Boken om fogderisamarbeidet i Møre og Romsdal burde fått tittelen: «På stram line mellom samarbeid og katastrofe.» Med undertittel: «Molde - den frastøtende magnet.» Eller noe slikt 😊
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Lars Svein Valderhaug · 3 år siden
      @Arne Almaas Og god påske til deg, og! 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 3 år siden
      @Lars Svein Valderhaug Fogderisamarbeidet går meget bra. Eksempelvis går Romsdal Regionråd og Sunnmøre Regionråd sammen med NHO om støtte til Møreaksen.

      På Nordmøre er ikke det interne samarbeidet like sterkt. Der stiller en del kommuner seg fortsatt bak kravet om fellessykehus, mens Kristiansund og et par til har endret standpunkt etter at rettsakene om å flytte fellessykehuset feilet.

      Hvordan man samarbeider på Sunnmøre har vi eksempler på når det gjelder samarbeidet mellom museene der. De stopper nye medlemmer fra å møte på årsmøtet for at de ikke skal få uttale seg. Det er kanskje flere grunner for at samarbeidet der strander?

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrOgså kvalitetssikringen fra KS2 rapporten viser altså at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bompriser, er større enn med ferge.Utslippene ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEg har bedt om innsyn i Effekt-rapporten som SVV sende til TØI som utfyllende utrekningar som TØI/Dovre skulke kvalitetssikre.Det som ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrKS2-analysen viser at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bomsatser, er større enn med ferge. Jeg gjentar - dette er fra ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEr klar over at SVV brukar standard programvare for beregningene.  Men, blir det meir riktig?Der er vel ei smertegrense for ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrKS2-analysen viser at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bomsatser, er større enn med ferge.
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøDette er di tolking Fram til 2022 tall er bompengesatsane det samme som det svv har brukt I grunnlagsmaterialet.  Det kan ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse