Av Finn Arne Follestad, leder og stortingskandidat Møre og Romsdal INP og Andrew Øystein Taylor, leder og stortingskandidat Ålesund INP

I forbindelse med NTP (red.anm. nasjonal transportplan) og det forslaget som ligger inne til behandling må man virkelig stille spørsmål med nettopp dette. Noe i det minste Møre og Romsdal INP gjør.

Det er en kjensgjerning at i 2014 ble det vedtatt at fjordkryssingen av Romsdalsfjorden skal skje med Møreaksen, og en omvendt fjellovergang. For å kunne starte opp dette så starter man med et løp i tunellen. Møre og Romsdal INP frykter budsjettsprekk og at løp nr. 2 aldri blir realisert. Men det får tiden vise, om så skjer er man like langt, man kan ikke legge ned noen fergesamband på bakgrunn av en tunell i Møre/Trøndelag forkastningen, som av geologer regnes som aktivt jordskjelvområde. Som en rapport fra 2015 viser, men som hverken Møreaksen eller SVV syns å gi mye oppmerksomhet. Vi må heller ikke glemme at Møreaksen for mange bedrifter vil gi en omvei til eksportveien og markedet.

Så kan man diskutere i det vide og breie det håndverket leder i Stortingets transportkomite har utført, med sine økonomiske interesser på Midsund.

Men til bakgrunnen for dette leserinnlegget, Industri og Næringspartiet har i sitt partiprogram at veiutbygging skal skje over statsbudsjettet ikke gjennom veiprising eller bompenger, sågar mener vi at ferger er en del av veinettet og skal være gratis.

For ikke lenge siden var det et oppslag i Sunnmørsposten med jublende kommunepolitikere som ENDELIG får bomringen sin. Neste år blir Ålesund rammet inn av bomringer. Det som man i Bystyresalen i Ålesund tydeligvis ser er, når man fører en politikk som legger bykjernen død så må man skaffe inntekter et annet sted.

For det første fjerner man gjennom bypakka det meste av det som finnes av gateparkering i bykjernen. Man kan spørre seg hvordan de nevnte politikere ser for seg at arbeidslivet i Byen blir? Er det ikke nok handelslekkasje til Moa, om ikke man skal jage de siste kundene også fordi man fjerner parkeringsplassene.

Arbeidsplasser forsvinner, for lønnskostnadene for bedriftene blir for store da en arbeidstaker selvfølgelig vil måtte ha en økt inntekt for å komme seg til å fra jobb. La oss håpe disse politikere som i jubel mottok beskjed om bomringen fortsetter i politikken noen år slik at de får være med på å jobbe med konsekvensene av denne politikken, med en død handelsstand og en by ribbet for arbeidsplasser. Med sin nullvekst filosofi i bypakka så blir bilistene nok en gang melkeku for noe man ikke har noe igjen for, en bykjerne som snart blir stengt for biler. Innenfor bomringen er det bedrifter som distribuerer ut til fylket, blant annet drivstoff. Med andre ord så påvirker bomringen bilister på hele Sunnmøre.

Da har vi kun snakket om bypakka i Ålesund, i tillegg kommer nå utbedringer av eksportveien i første omgang opp Ørskogfjellet. Bare på strekningen fra Breivika til Ørskogfjellet skal det være 2 bomstasjoner, som nevnes i forbindelse med Møreaksen. En konsekvens av dette er enda flere kostnader knyttet til det å komme seg til og fra jobb. Mellom Breivika og Digernes vil det koste 20 kr hver vei, dvs. 200 kr i uka (9000 i året) bare for å komme seg til og fra jobb.

Igjen må vi spørre oss hvilke konsekvenser får dette for arbeidsmarkedet. Alle som bruker eksportveien ser at det er behov for oppgradering, etter pålegg fra EU er det ikke anledning til å kreve inn bompenger på tilstøtende veier. Dersom man ser bort fra det faktum at INP ikke vil ha bompenger så er minste kravet at de bompengen som kommer inn mellom Breivika og Digerneset og på Ørskogfjellet de skal dekke denne oppgraderingen og fjernes når det er nedbetalt.

Selv om Møre og Romsdal INP mener at å legge E39 om øyene og bort fra eksportveien på den måten er en feil vurdering. INP er prinsipielt mot veiprising og bompengefinansiering, derfor mener vi at Møreaksen og utbedringen av eksportveien skulle vært fri for bomstasjoner.

Bruk stemmen din 13. september til å endre den politiske retningen, til å endre symbolpolitikken.